Er tidsklemma forskjellig for mannlige og kvinnelige ledere?

LederNytt har snakket med to ledere som begge er travelt opptatt og som kjenner på «kronisk» mangel på tid. Robert Zwarg er alenepappa og gründer av 24Nettbutikk. Siden starten i 2005 har han bygget opp en markedsledende nettbutikkplattform, drifter mer enn 1300 kunder og har 27 ansatte i Norge og Polen.

Hanne Berentzen eier og driver restaurantene Ostehuset i og utenfor Stavanger sentrum. Hun har siden oppstarten for 18 år siden bygget opp et svært vellykket restaurantkonsept, og jobber nå med planlegging av en ny, stor restaurant i Stavanger sentrum.

Den travle hverdagen

Zwargs dag sjongleres mellom jobb og datteren på 14.

– Spør du min datter, jobber jeg alltid! Selv mener jeg at bildet er litt mer nyansert og at jeg sjonglerer jobb, barn, trening og kjæreste på en fornuftig måte. Jeg starter dagen 06:45 og vekker min datter 07 før jeg drar på jobb. Da har jeg allerede lest noen mailer, Slack-meldinger og begynt å planlegge dagen. Fra 08 til 09 tre dager i uka prøver jeg å få tid til en treningsøkt slik at jeg slipper å stresse med dette på kvelden. Mellom 16 og 17 (om jeg da ikke er på reise) drar jeg hjem og spiser felles middag med min datter. Ofte må jeg se over/hjelpe til med lekser før Mac-en igjen blir tatt frem. Min datter skal ofte kjøres rundt på trening eller til venner og kjæresten skal selvsagt pleies.

– Lørdag tar jeg igjen det forsømte og prøver å ha litt familieliv, en fjelltur, middag med venner og lignende. Men jobber alltid en times tid om morgenen for å ta unna eventuelle hastesaker og for å fokusere mer på de rundt meg i stedet for å tenke jobb denne dagen. Søndag er jeg stort sett på kontoret noen timer for å komme ajour med oppgaver som jeg ikke hadde tid til tidligere i uken. Søndag er også en svært god dag å planlegge uken som kommer da det som oftest er mindre forstyrrelser og få innkomne henvendelser.

Jobben tar ofte oppmerksomheten

Berentzen er ferdig med småbarnsfasen, men kjenner likevel på at tiden klemmer i alle retninger.

– Jeg prøver å booke dagen slik at jeg har luft mellom møter. Det gir meg fleksibilitet og jeg får mer ut av de møtene jeg har. Jeg liker også å få gjort noen småting om morgen, av de tingene som jeg henger etter med. Det gir veldig mye energi for resten av dagen. Trening prøver jeg også å legge til morgen, det gir mer energi for dagen. Så går dagene i møter og jobb. Jeg jobber noen dager hjemmefra, gjerne med tunge ting, hvor ro gjør det enklere å være produktiv. Det kan være hele eller halve dager, eller timer først eller sist på dagen.

– Har flest møter de tre første dager i uken, og så lar jeg torsdag og fredag ha mer luft, slik at jeg kommer ajour og får sjonglert uforutsette ting som har dukket opp, som plutselig er viktige. Hvis barn og barnebarn er i lupen for å finne på noe eller spise sammen, kommer det ALLTID først. Da omprioriterer jeg og jobber heller sent på kvelden. Søndagskvelden er ofte en jobbekveld. Jeg er opptatt av å være i forkant på uken og få skrevet referater og lignende som ble nedprioritert i uken som gikk.

Business eller lekser

Zwarg reiser mye, og kjenner spesielt på at det er utfordrende å være alenepappa og gründer i slike situasjoner.

– Skal jeg prioritere skoleavslutning eller å ha møte med en ny lovende partner i Oslo? Hvor skal datteren bo mens jeg jobber fra avdelingen i Polen? Hvor mange reisedøgn per måned er akseptabelt når man er alenepappa?

Skal jeg prioritere å hjelpe til med lekser hver dag eller jobbe med en ny funksjon som er helt nødvendig for videre vekst? Andre ting er mye enklere å prioritere vekk. Det å feste til langt på natt er det stort sett helt slutt på, da jeg ofte får dårlig samvittighet om jeg ikke sitter på jobb søndag morgen kl. 10.

– Skulle selvsagt ønske at døgnet hadde flere timer, noe jeg tror er felles for alle gründere. Men etter mange år med lange arbeidsdager, føler jeg at jeg har funnet balansen mellom jobb og fritid. Skjønt fritid er et definisjonsspørsmål. Jeg er stort sett PÅ hele tiden, definerer ikke jobb som jobb, og har aldri telt timer. Om jeg skulle utelatt å sjekke e-poster en hel dag, hadde dette i seg selv skapt stress og forsterket tidsklemma dagen etter. Derfor setter jeg alltid av en times tid til e-post og slack-meldinger før jeg eventuelt bruker resten av dagen på fritidssysler.

Langbord med venner

Berentzen savner påfyll og kjenner på stresset jobben fører med seg.

– Jeg synes det er vanskelig å holde daglig kontakt med gode folk rundt meg. En annen utfordring er at i perioder tar jobben for mye oppmerksomhet og da kan jeg glemme meg selv. Det å få med seg ting som skjer og få fulgt opp familie og venner, kan falle ut. Og så kan jeg helt klart bli utrolig stresset. Det tar tid, krefter og riktige beslutninger for å komme tilbake på rett spor

– Jeg skulle ønske jeg kunne få mer tid til å ha langbord med gode venner hjemme. Og bli flinkere til å booke inn påfyll for meg og min mann. Vi er veldig gode på hverdagen, og da gir vi mye til hverandre. Men vi glemmer noen små lyspunkt som ikke trenger å være de store tingene, men som gir det ekstra boostet. Min mann og jeg er gode til å avlaste hverandre når vi er i tidsklemma. Jeg synes imidlertid jeg har blitt riktig god til å la huset stå uvasket og heller la ungene/barnebarna styre dagen. Jo færre forventninger det er rundt vår tid sammen, desto lettere blir det for alle.

LES OGSÅ: Slutt å utsett ting du ikke bør utsette

Forskjell på kvinner og menn?

Både Zwarg og Berentzen mener det er forskjell på hvordan menn og kvinner opplever tidsklemma.

– Jeg tror fortsatt at det er mer akseptert at mannlige ledere jobber mer enn hva kvinnelige ledere gjør. Dette har med gamle kjønnsrollemønstre å gjøre, men vil nok etter noe tid viskes ut. Tidsklemma kan også være en av grunnene til at under én fjerdedel av topplederne i Norge er kvinner. De føler nok et større press på å ta vare på barn og hus enn hva mannlige ledere gjør, forklarer Zwarg.

Berentzen mener at svaret er både ja og nei – at det kommer an på hvor i livsløpet du er.

– Det er helt klart at kvinner i småbarnsfamilier har en logistikk de må håndtere. Fortsatt er det flest kvinner som leder dette arbeidet, og derfor tenker jeg at det er de som opplever tidsklemma i høy grad. Det er sikkert også her dette ordet har blitt skapt. Jeg bruker for eksempel aldri ordet selv, og antar at heller ikke menn sier det ofte. Det å være i klemme, må være følelsen av å være imellom – dras i to retninger. Jeg har stor respekt for disse kvinnene som klarer å sjonglere hverdagen. Jeg synes også det er utrolig flott å se at gutta kommer etter her. Se på den yngre generasjonen, her er det mange flere menn som tar ansvar.

– Hos oss som ikke har små barn lenger, så er vi i en annen fase og da er vi mer jevnbyrdig i forhold til oppgaver på jobb og i hjemmet. Vi trenger ikke på samme måte en logistikksjef for å styre hverdagen. Og vi blir heller ikke styrt av mange andre faktorer som barnefamiliene blir. De skal forholde seg til jobb, venner, familie, skole, barnehage, fritidsaktiviteter, venneovernatting og mye mer. I en bedrift ville vi ha kalt dette prosjektledelse!

Stå opp om morgenen!

Zwarg har klare råd til andre ledere når det gjelder prioritering og tidsbruk for å få en bedre hverdag med mindre tidsklemme.

– Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag! Stress og tidsklemma kommer fort om du ikke får unna arbeidsoppgavene fortløpende. Kom deg opp om morgenen, uansett om det er hverdag eller helg. Det er utrolig mye man får gjort før «huset» står opp. Prioriter de viktigste og mest prekære arbeidsoppgavene først. Når disse er ute av verden, går stressnivået ned, og du kan fokusere på mer trivielle oppgaver.

– Sett telefonen på lydløs og lukk mailprogrammet og andre forstyrrende elementer som får deg ut av flyt. Har du fullt fokus på oppgaven du skal gjøre, vil du være mye mer effektiv enn om du konstant blir forstyrret av innkomne mailer og slack-meldinger. Legg inn barnas (og partnerens) aktiviteter i kalenderen, slik at du bedre kan planlegge arbeidsuken. Prøv å jobb noen timer på søndager. Personlig er det en av dagene jeg får gjort mest, da det er stille på telefonen og få innkomne henvendelser.

LES OGSÅ: slik skaper du effektivitet i verdensklasse

Hopp i badekaret!

Berentzen har gjort seg en del erfaringer som tidligere småbarnsmor og mangeårig bedriftsleder.

– Ta forventningene ned. Mye er godt nok som det er. Gjør de dumme tingene om til kjekke. For eksempel når stryking, renhold og annet har hopet seg opp og er et ork å komme i gang med. Ta på musikk på ørene, finn frem et bra program på TED som gir påfyll, eller ta et glass vin i selskap med støvsugeren. Da blir alt mye kjekkere og lettere.

– Nyt også barna dine her og nå, og hopp heller opp i badekaret, hvis øyeblikket er spesielt og stunden sammen baaare må vare litt til. Barn bruker tiden på de minste detaljer, tenk at det å være på deres nivå, er som en meditasjons-/mindfullness-time som gjør godt for kroppen, hodet og sinnet. Når du har kommet inn i et dårlig mønster, må du husk at det er noe som skjer alle. Finn tilbake til strukturen og målene og meningene som er viktig for deg. Det som er gjort, er gjort.

– I de verste periodene mine, hvor tingene er skikkelig tunge, skriver jeg ned tre ting som var gode fra dagen som gikk. Prøv også å finne plass til et fem minutters pusteanker i hverdagen, der du bare puster dypt og rolig. Kan gjøres på do, på jobben – overalt!

TESKT: INGER LISE KONTOCHRISTOS       FOTO: PRIVAT OG ISTOCK.COM