Få åpenhet på banen – ta bort skammen rundt mental helse

– Det som ofte skjer når du ikke har det bra, er at du velger å holde det inne fordi du tror at andre oppfatter at diagnosen gjør det vanskeligere for deg å gjøre den jobben du skal, og at andre ikke skal akseptere deg i den rollen du har. Det er ikke riktig. Vi er mange som har hatt suksessfulle karrierer – selv om vi har slitt med psykiske helseplager. Men siden det er så mange som sliter med mental helse i dag, så er det viktig å fjerne stigmaet rundt slike plager og sørge for at folk skal kunne komme sånn som de er. Vi mister altfor mange arbeidstimer og dager i sykemeldinger fordi folk har utfordringer med egen psykisk helse, så det er veldig viktig å sørge for at man kan være åpne om problemet, og at den enkelte ikke skal sitte med den skammen. Man skal kunne få lov til å leve med den tilstanden eller diagnosen man har, så kan vi som ledere heller legge til rette for at det blir gjort på en god måte. Det som omslutter selve depresjonen, er skammen, og alle de tingene man gjør eller strategiene man velger for å hindre at andre skal få vite om det, som ofte går ut over resten.

– Hvis vi ser bort fra den overraskende og nokså overveldende oppmerksomheten, så har den mest umiddelbare effekten for meg vært at jeg ikke lenger trenger å bekymre meg for alt det som omslutter selve depresjonen; skammen og redselen for hva andre tenker om meg. Nå vet alle at jeg sliter med depresjon, og jeg trenger ikke å lage strategier for å hindre at folk får vite om det. Det bidrar jo til at jeg heller kan bruke tid på å behandle selve depresjonen.

Det som kan gjøre det vanskelig for noen å åpne seg, er at man ofte lager seg en del urealistiske forventninger om hva andre kommer til å synes om at du sliter, forklarer Lund.

– Da jeg åpnet opp om egen depresjon, var jeg redd for hva folk skulle tenke om meg. Men reaksjonene jeg fikk, var helt normale. De synes det var leit, og spurte om det var noe de kunne gjøre. Vi har kommet såpass langt at de fleste vil reagere på en positiv måte på at du er åpen og viser sårbarhet.

– Jeg er veldig heldig som har hatt muligheten til å stå i jobb selv om jeg har hatt det sånn i mange år. Jeg har kunnet vise at jeg kan prestere. Det er nok mye lettere å være åpen om egen depresjon, når man har vist at man har klart å levere. Men hvis du er nyutdannet og er bipolar og kommer inn i en ny jobb, så tror jeg det kan føles vanskelig å ta opp denne problemstillingen i et intervju eller første dag på jobb. Planen er kanskje å fortelle det etter hvert, men så går tiden og man begynner å tilegne seg usunne forventninger om hvordan ting skal være. Jeg har derfor klokkertro på at det med åpenhet er nøkkelen.

– Samtidig tror jeg heller ikke at vi som ledere kan snakke om at det er viktig å være åpen uten å være åpen selv. Statistisk sett så vil noen av de som sitter i lederstillinger være deprimerte eller oppleve perioder med depresjon i løpet av livet. Men for å få folk til å åpne seg, så må noen stikke hull på byllen, og det er kanskje det jeg har satt i gang med. Advokat og partner Stig L. Bech har vært åpen om sine utfordringer, flere toppledere har fortalt om sine, i tillegg til at mange idrettsutøvere forteller om utfordringene de har. Så det er nok bare starten på en bølge av flere av som viser at det er mulig å slite med psykiske utfordringer, og samtidig prestere på et høyt nivå.

– På en arbeidsplass er det først og fremst viktig å skape arenaer der det er rom og mulighet for å være åpen. Åpenhet er ikke nødvendigvis å publisere ting i sosiale medier, åpenhet kan handle om å være åpen med nærmeste leder eller vite at du har kollegaer på arbeidsplassen som du kan prate med. I Veidekke har vi i tillegg en bedriftshelsetjeneste som er åpen for å hjelpe de som sliter. Så det å legge strukturer til rette gjør at det er mulig å være åpen i den formen man selv aksepterer. Det er ikke meningen at alle skal gå ut i media og være åpen, det aller viktigste er at du finner noen du kan snakke med og som kan tolke de signalene, forventningene og tankene du har. Ofte så lager vi feilvurderinger om hvordan verden ser på det.

Lund påpeker at det i Veidekke har vært utelukkende positive tilbakemeldinger etter at han åpnet seg.  

– Vi har klart å skape en organisasjon som er utrolig flinke til å ta imot mennesker med utfordringer slik at de kan være i jobb og stå i jobb. En av de viktigste formene for antidepressiva er nettopp det å ha muligheten til å jobbe og føle seg verdifull ved at man bidrar til bedriften og samfunnet. Jeg skulle gjerne sett at arbeidsplasser og arbeidsgivere ikke bare kunne ta imot folk som hadde utfordringer, men også sørge for at de utfordringene ble mindre i form av å stå i jobb med de utfordringene de har. Hjelpe dem til å få den hjelpen de trenger og at de bidrar til å være så åpne som mulig. Jo åpnere vi kan få til dette, og jo enklere det er å snakke om det, desto mindre stigma blir det der ute – og jo mindre følgeskader blir det av de stigmaene mange opplever.

– Man kan jo stille seg spørsmålet om det faktisk er bærekraftig, den måten vi driver i dag. Vi ser skoleelever og studenter som blir målt og vurdert på alle mulige kanter. Vi har toppidrettsmiljøet der de konstant vurderes på hvor gode de er. Vi har laget en perfeksjonsverden, og der er bedriftene også i ferd med å komme. Vi får tilgang til mer og mer data, det er forventet at du skal legge inn data på når du kommer på jobb og når du går fra jobb, hvilke arbeidsoppgaver du gjør og om du gjør det riktig eller ikke. Og det er nok til å få de aller fleste mennesker til å føle en form for prestasjonsangst.

– I store undersøkelser i USA, hvor dette kanskje har kommet enda lenger, ser vi at mennesker som sliter med mentale helseplager som følge av jobb, har blitt et allment helseproblem. Jeg tror det er mulig å snu dette hvis man skaper løsninger der man bygger gode arbeidsplasser basert på at folk opplever tilhørighet til arbeidsplassen, at de opplever å ha en meningsfull jobb i tillegg til opplevelsen av trygghet knyttet til det å kunne være den du er. Det er det som er utgangspunktet for mangfoldsdiskusjonen. Så lenge det ikke finnes en arena eller et miljø på arbeidsplassen som faktisk omfavner det å være forskjellig, så blir det vanskelig med mangfold. Og på lang sikt tror jeg at når folk har arbeidstakere som trives, så vil lønnsomheten komme av det.

Ifølge Lund har det vært mye forskning og arbeid rundt det med nevrodiversitet og aksept, særlig da forskning knyttet til psykologisk trygghet, som professor Amy C. Edmondson har jobbet med.

– Det handler om å kunne si ifra om ting som går galt, komme med ideer eller si ifra om hvem du er uten å frykte represalier eller latterliggjøring. Det at du får støtte fra kolleger, at du ikke opplever å bli latterliggjort eller utstøtt fordi du forteller om utfordringer med egen mental helse. Den tryggheten tror jeg er helt avgjørende.

– Jeg tror det er mange misforståelser rundt psykisk helse. Det er vanlig å ha en forhåndsoppfatning av hva helse er, og det er fort gjort å kanskje se for seg tvangstrøyer og hvite frakker, som man kjenner igjen fra filmer. Heldigvis har vi kommet lenger enn det, men alle sånne forestillinger mange har fra før, gjør at det kan være barrierer for å snakke om det. En leder kan for eksempel tenke: «Hvordan skal jeg snakke med en person som sliter med depresjon? Hvordan skal jeg som leder kunne være en god lytter, forstå hvordan personen faktisk har det, skape en arena der vi kan snakke om disse utfordringene og hjelpe dem ved å tilby samtaler?» Man trenger ikke være psykolog for å få det til, og det finnes en del enkle grep som blant annet å stille åpne spørsmål der man ikke bare forventer ja eller nei og så er man ferdig med diskusjonen. Det viktigste er å sørge for å skape rom og tid nok til at vedkommende får anledning til å svare på spørsmålene.

– Det du også må være bevisst på, er at hvis du forteller dine ansatte og medarbeidere at dere nå ønsker mer åpenhet, så må du faktisk akseptere innspillene som kommer. Det er viktig at du som leder er en foregangsperson og viser at det ikke alltid går på skinner for en konsernsjef, eller at livet ikke alltid er en dans på roser for en konserndirektør. Hvis du vil at andre skal åpne seg, så må du selv vise at du er du villig til å åpne for å fortelle om din egen frykt og utfordringer, avslutter Lund.

• Start i det små. Snakk med dine nærmeste medarbeidere og gi dem anledning til å være åpne om egne utfordringer. Den enkleste måten å gjøre det på, er å være åpen selv. Det er ingen av oss som tror på perfekte glansbilder. Vis at du er et ekte menneske med utfordringer. Det gir andre anledning til å åpne opp. Når jeg selv er åpen for andre, får jeg veldig mye igjen ved at mange åpner seg tilbake.
• Sett av tid. Du kan godt ha møter på en halvtime om gangen hvis du skal gå gjennom og diskutere en sak, men hvis du faktisk skal snakke om mental helse og andres utfordringer, så må du sette av god tid. Du må ha tid til å kunne svare, og i stedet for å snakke mye selv, må du åpne ørene og lytte. Da må du ha tid og et ønske om å lytte.
• Vis at du bryr deg om den du snakker med for å kunne få til en åpen samtale. Hvis medarbeiderne ikke føler at du bryr deg om dem, så er det vanskelig å bry seg tilbake og føle at du er en person de er villig til å dele utfordringene sine med.

Jeg har i det siste snakket mye om det som kalles «giftig positivitet». Det å tvinge folk inn i at «nå må du bare tenke positivt» kan få folk til å føle seg mislykket dersom de ikke er der. Det er viktig å kunne akseptere følelsene som de er. Enten det er negative eller positive følelser, så kan det være gode data på verden rundt oss. Følelsene våre er måten hjernen og vår tilstedeværelse tolker signaler rundt om oss. Så hvis noen av de signalene du får, gir deg en negativ følelse, så kan det være greit både personlig, men også for de rundt når du kommuniserer med dem, å vite at det bare er signaler. Dersom en leder sier «det er en veldig negativ følelse, kan du ikke tenke mer positivt», så tror jeg det kan være en stor fallgruve, og mest sannsynlig vil du støte en god del mennesker fra deg.

Tekst: Cecilie Hals Hammernes     Foto: Helge Tvedten