Hva er den optimale andelen deltidsansatte dersom lønnsomhet er målet?

Det er flere grunner til at virksomheter benytter deltidsansatte, alt fra det å få turnuser til å gå opp, økt fleksibilitet og til det å holde de faste kostnadene nede. Spesielt i USA har deltidsansatte færre rettigheter enn fulltidsansatte som gjør dem til vesentlig billigere arbeidskraft.

På den annen side kan en stor andel deltidsansatte føre til dårligere kvalitet på utført arbeid på grunn av samarbeidsproblemer og konflikter mellom de deltids- og de fulltidsansatte. For det andre viser flere studier at deltidsansatte er mindre villig til å stille opp og gi det lille ekstra.

Det skyldes at de ikke opplever noen forpliktelse til å gjøre det siden de har færre rettigheter og goder enn de fast ansatte. Som amerikansk deltidsansatt, hvorfor stille opp mer enn det som strengt tatt er nødvendig når arbeidsgiveren ikke vil betale for pensjon, forsikringer, betalt ferie og andre frynsegoder som er vanlig blant fulltidsansatte?

Hvis andelen deltidsansatte derimot er lav, vil man kanskje oppnå fordelene med deltidsansatte uten at ulempene kommer til uttrykk. Da blir spørsmålet hva den optimale deltidsandelen er.

Det har to amerikanske forskere forsøkt å finne svaret på. I et utvalg av nesten 1500 virksomheter fra privat sektor finner de en omvendt U-form mellom andelen deltidsansatte og finansielle resultater. Opp til 3,2 prosent er det en positiv sammenheng mellom andelen deltidsansatte og finansielle resultater, men fra 3,2 prosent og oppover blir sammenhengen negativ.

Det ser altså ut som om opptil 3,2 prosent deltidsansatte er lønnsomt, selv om vi ikke kan trekke konklusjoner om årsak og virkning på bakgrunn av denne studien. Det er derimot statistisk kontrollert for en rekke relevante forhold.

Det kan godt hende at disse funnene ikke er direkte overførbare til norske forhold, hvor det nok er mindre belastende å være deltidsansatt, eller når det gjelder produktivitet og kvalitet i offentlig sektor.

På den annen side, om den optimale prosentandelen er 2, 7 eller 8 er mindre viktig, andelen synes å være altfor høy i mange sektorer i Norge. Dessuten kan konsekvensene innenfor helse og omsorg være mer alvorlig enn redusert lønnsomhet i privat sektor.

Tekst: Professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI. BI Business Review er Handelshøyskolen BIs digitale kanal for faglig formidling (forskningskommunikasjon)