NIFU, i samarbeid med USN, har satt i gang et forskningsprosjekt for å se om vi kan finne nye måter å støtte arbeidslivet i møte med slike utfordringer, da med utgangspunkt i kompetanseutvikling. Målet er å utvikle et pedagogisk tilbud for arbeidslivet, men det er utfordrende å få til når man ikke vet hva læringsmålet er, ei heller sitter vi på fasiten. Vi har derfor sett på andre læremåter enn vanlig kursing og informasjonsformidling. 

Det vi ser, er at de som klarer seg bra i kriser, ofte har organisasjoner som tilpasser seg veldig fort. En viktig årsak til dette er at de har mennesker som ser muligheter, ikke bare trusler, og de blir ikke sjokkert eller paralysert fordi det som skjer er annerledes enn det de hadde tenkt. De har også rom til å gjøre ting på nye måter, og de har evnen til å hente inn relevant hjelp utenfra. 

Fremtidslaboratorium med Riel Miller arrangert av NIFU. Foto P Koch

Hvordan kan man skape denne typen organisasjonen?

I våre intervjuer relatert til forskningsprosjektet har flere nevnt at de ble overrasket over hvor mange ulike personer og organisasjoner de måtte samarbeide med i forbindelse med uforutsette hendelser. Dette var uvant for mange, og noen mente at de kastet bort tid ved å prøve å løse alt selv, eller ved å henge nye utfordringer på gamle knagger. De etterlyser en metode for å løse opp i flokene i organisasjoner og få folk til å være mer åpne for uventede situasjoner og nye muligheter.

Akkurat nå prøver vi en arbeidsmetode som har blitt brukt av, blant annet, UNESCO for å lage ulike fremtidsbilder, en filosofi og en metode kalt Futures Literacy eller fremtidsferdigheter. 

Les også: Fremtidens ledere må kunne styre og lede i mindre enheter som jobber sammen i nettverk

Disse fremtidslaboratoriene er gruppearbeid der deltakerne blir bedt om å forestille seg ulike fremtider. Poenget med disse øvelsene er ikke å forutsi hva fremtiden vil bringe. Det er umulig, i hvert fall på lengre sikt. Nei, målet er å gjøre deltakerne bevisst på egne forventninger, drømmer og fordommer. Hvis man blir bevisst sine egne forforestillinger, de strukturene man arbeider innenfor og de felles forestillingene vi har om fremtiden, er det lettere å unngå innlåsing i eksisterende tenkning og praksis. Det gjør det lettere å tenke utenfor boksen i møte med nye og uforutsette utfordringer.

Futures Literacy er forskjellig fra mange andre fremtidsmetoder, slik som for eksempel bruken av fremskrivinger og prognoser. Fremskrivinger kan også gi nyttig informasjon i institusjoners møte med fremtiden, men de vil uvegerlig være basert på fortidens data og modeller utviklet for fortidens utfordringer. Det er derfor nødvendig å supplere slike arbeider med øvelser som stimulerer deltakerne til å frigjøre seg fra disse narrativene.

Vi mener at det er helt avgjørende at både offentlige og private virksomheter setter av tid til refleksjon og diskusjon om fremtiden på en litt annen måte enn det som har vært vanlig i strategiprosessene tidligere. Her gjelder det også å sikre at ledere, både de i linjen og medarbeidere med stor innflytelse og endringsvilje, utvikler den nødvendige fremtidskompetansen og at de får den friheten de trenger til å kunne gjøre noe med krisene når de kommer. Nye utfordringer krever nye arbeidsmetoder.

Les også: Årene fremover vil kreve helt andre egenskaper hos lederne enn tidligere

  • Om forfatter:

    Tekst: Dorothy Sutherland Olsen, PhD. Research Professor. Mer om forskningsprosjekt på https://www.theunforeseen.no/  Foto: Istock.com og P Koch.

    UNESCO jobber med globale utfordringer og ønsket å finne en metode som gjorde det mulig for alle å forstå kompleksitet og muligheter i disse utfordringene samt finne bedre måter å «bruke» fremtiden i sine planer.