Mye av det vi gjør eller lar være å gjøre styres av underbevisstheten.

Primitiv hjerne

– Vitalitet og kraft får vi når våre grunnleggende behov er dekket. Hvis for eksempel behov for trygghet, framdrift, autonomi (frihet til å velge), anerkjennelse, mening, mestring og så videre, ikke blir dekket, vil vi kjenne på følelser som irritasjon, oppgitthet, frykt eller tristhet. Disse følelsene kan tappe oss for energi. Hvis behovene blir dekket, vil vi kjenne på følelser som lettelse, glede, optimisme, stolthet, takknemlighet. Disse følelsene gir oss energi. Behovene våre veksler i oss hele tiden. Hvis behov forblir udekket over tid, vil vi kjøre oss fast i frustrasjon, mismot og kraftløshet.

–Det handler også om at vi både har en nyere hjerne som er intelligent og tenkende (prefrontal cortex), samtidig som en del av hjernen vår er fra urtiden, primitiv og instinktiv (kalt reptilhjernen). Udekkede behov kan den primitive hjernen oppfatte som en fare, og reagere med å gå i frykt/stress-modus (fight/flight/freeze-respons). I denne tilstanden produseres stress-hormoner, vi har vi ikke tilgang til vår kreativitet, og vi kommuniserer dårlig både med oss selv og andre. Tankene og handlingene våre vil være preget av beskyttelse og overlevelse, i form av forsvar, angrep, eller å «sitte rolig i båten».

– Når vi operer ut fra den moderne del av hjernen produseres gode hormoner, som dopamin, serotonin og oksytocin. Disse påvirker blant annet vilje, oppmerksomhet, ro, læring, kreativitet og motivasjon. I denne tilstanden har vi tilgang til alle ressursene våre, er mer effektive, tenker klarere, tar bedre beslutninger, samarbeider godt med andre, tar initiativ og ser lettere muligheter og løsninger.

Ressursfylt tilstand

Ullenes understreker at det er forskjell på de som klarer å holde seg ressurssterke mesteparten av tiden, og de som er i motsatt ende av skalaen.

– De som er ressurssterke har en erkjennelse av at de er sjef i eget liv, og at de selv har nøkkelen til egne ressurser. De har god kontakt med seg selv og kjenner egne triggere. Videre har de ofte klarhet om hvem de er og hva de vil, og har tatt bevisste valg om å fokusere på muligheter og det som gir energi. De ser motgang som en læringssituasjon. Kort sagt opererer de hovedsaklig ut fra den moderne hjernen, samtidig som de har evnen til å lytte til egne behov. Det medfører at de lettere kommer i flyt, ting går uanstrengt og en bruker mindre energi.

– De som ikke klarer dette, har ofte en opplevelse av å ha liten styring på eget liv, tenker at ting bare skjer og at det er noe eller noen utfor dem selv som må endre seg eller «gi dem noe» for at ting skal være bra. De ser ofte motgang som et problem og blir dermed frustrert. Mange kan ha gamle mønster fra barndom og oppvekst som vekkes til live, det kan være ubearbeidede ting. Hvis for eksempel noen ler av deg, kan du oppleve det som mangel på respekt og betydning, og det vil oppfattes som en trussel slik at forsvaret aktiviseres. Det kalles populært for «amygdala hijack», det vil si at den frie viljen blir overstyrt av amygdala, kjertler i hjernen som er sentrale i frykt-responsen. I den tilstanden blir det mye kav og anstrengelse, og lite flyt.

Påvirkning på jobben

Ullenes forklarer at det å havne i slike negative spiraler kan ha påvirkning på både ledere og medarbeidere på arbeidsplassen.

– Frykt/stress modus vil dempe personlig initiativ og ansvar, man blir avventende og finner unnskyldninger eller skylder på andre. Forsvar og angrep vil komme til uttrykk som klager og kritikk. Det vil være tendenser til å finne feil og mangler med personer og systemer, litt sånn «finn-fem-feil»-fokus. Dette kan smitte i en personalgruppe ved at det blir mye negativt snakk og kan utvikle seg en til en frustrasjons- eller sutrekultur. Det hemmer samarbeid og relasjoner, og man får ikke ut det beste av hverandre. Mye tid brukes til å håndtere konflikter i stedet for på produksjon og utvikling.

– På arbeidsplasser der ledere og nøkkelpersoner har kunnskaper om hvordan sette seg selv og andre i en ressurssterk tilstand, vil det ofte være større kultur for å fokusere på suksesser, styrker og muligheter, og dermed gi rom for den gode dialogen, opplevelse av felleskap, effektivt samarbeid, problemløsning, læring og nytenkning. Folk kjenner seg betydningsfulle, har kontakt med ressursene sine og henter ut sitt potensial. Når ansatte blomstrer, så blomstrer organisasjonen.

Fokuset som verktøy

Ullenes forklarer at det finnes flere konkrete teknikker og verktøy du kan bruke hvis du vil unngå å havne i frustrasjon og kraftløshet, og heller sette deg selv i en ressurssterk tilstand på kommando.

– Bevissthet om hvilken tilstand du til enhver tid er i, er første steg. Lær deg å kjenne igjen tankene, følelsene og kropps-språket (det synes i kroppen når vi er frustrerte og motløse kontra kraftfulle, for eksempel har vi lave øyenbryn når vi er irritert). Rett deg opp i ryggen, ta en 100 prosent beslutning og fei vekk enhver tvil om hvem du vil være og hvilken tilstand du ønsker å operere ut fra.

– Fokuset ditt er et kraftig verktøy. Legg merke til om det du velger å tenke på og snakke om gir eller tapper deg for energi. Legg også merke til ordene du bruker, ord bærer energi. Det er forskjell på «vanskelig» og «mulig».  Å skifte fokus endrer din ressurstilstand, og du kan skifte fokus når som helst. Positiv visualisering er også et effektivt lederverktøy. Bestem deg for å se situasjoner for deg slik du vil ha dem, i stedet for å bekymre deg for at det kan bli vanskelig eller gå galt. Mye av det vi gjør eller lar være å gjøre styres av underbevisstheten. Det sies at det ubevisste sinn er 30 000 ganger sterkere enn det bevisste sinn, og bilder er direkte kommando til underbevisstheten vår. Å hente fram bilder av tidligere situasjoner der du kjente på stolthet eller takknemlighet kan vippe deg rett inn i den moderne hjernen og gi hurtig-energi.

– Selv-empati er en veldig nyttig teknikk for å få kontakt med egne behov. Hvis du er overveldet, frustrert, usikker eller lignende, still deg selv spørsmålet «Hva er det jeg trenger nå (hva er mitt underliggende behov)?», og hjernen vil svare på det du spør om. Gi den litt tid. Kanskje er det støtte, klarhet, resultater, mestring, å bli hørt eller andre behov som blir klare for deg?  Og når behovene blir klare for oss, endres ofte energitilstanden av seg selv. Når vi vet hvor vil vil, er vi allerede på vei dit, avslutter Ullenes.

Tronds klient

En leder jeg coachet gruet seg til å gå i et møte med en viktig kunde, fordi han måtte si nei til å ta på seg et oppdrag for dem grunnet manglende kapasitet. Han våknet om nettene og tenkte på dette.

Jeg «Hvordan vil du ha møtet?»

Han – «Jeg vet ikke. Jeg tror det blir ubehagelig»

J – «Hvordan vil du ha det?»

H – «Jeg vil at de skal forstå oss, at vi får en god dialog.»

J – Hvordan vil du være i møtet?

H – «Jeg vil være trygg og offensiv, svare godt på spørsmål.»

J – «Klarer du å se det for deg at det blir slik?»

H – «Ja, faktisk ser jeg det ganske klart!»

J – «Hva slags følelse har du når du går ut fra møtet?

H – «Lettet og veldig fornøyd»

J – «Tror du det er mulig?»

H – Ja, det tror jeg jammen det er!»

Etter møtet ringte han meg begeistret. Møtet gikk akkurat slik han hadde det sett for seg. Det handlet selvsagt om at han gikk inn i rommet i en ressurssterk tilstand, og da fikk han helt andre resultater enn om han hadde vært i frykt/stress-modus. Hva var behovene hans? Tipper det handlet om trygghet, mestring, kontakt og forståelse. Hovednøkkelen for å sette seg selv i en ressurssterk tilstand var å få kontakt med behovene samt tydelig fokus og positiv visualisering.

Prefrontal cortex (PFC)

Den cerebrale cortexen som dekker den fremre delen av frontallappen. Mange har antydet at det er en integrert sammenheng mellom en persons livsvilje og personlighet og funksjonene i den prefrontale cortexen. Denne delen av hjernen spiller en rolle i planlegging av kompleks atferd, uttrykk for personlighet, beslutningstaking og moderering av sosial atferd. Den grunnleggende aktiviteten i denne hjerneregionen anses å være organisering av tanker og handlinger i samsvar med interne mål.

Amylgada (reptilhjernen)

Den autonome, sansende hjernen, også kalt reptilhjernen (hjernestamme, lillehjernen): Den regulerer basale kroppsfunksjoner, balanse, rytme, søvn/våkenhet, aktiveringstilstand.

Amygdala inngår i det limbiske system som evolusjonært er en eldre del av hjernen. Amygdala er viktig for opplevelse av og fremkalling av emosjoner, og involvert i motivasjon, aggresjon, spising, og hukommelsesprosesser. Studier har vist at amygdala spiller en nøkkelrolle i formidlingen av frykt.

Kilde: wikipedia.no/.com

TEKST: INGER LISE KONTOCHRISTOS FOTO: PRIVAT OG ISTOCK.COM