Oppmerksomheten vår kan sammenlignes med en utrent hest

Å være helt til stede og bevisst i øyeblikket er sjelden vare. Vår eksekutive intelligens handler om å forvalte oppmerksomhet, hukommelse og emosjonsregulering når en handling utføres, og å involvere oss i strategisk tenkning i forkant og etterkant av handlingene. Det handler ikke først og fremst om å ha kunnskap om hva en skal gjøre, men å faktisk gjøre det, forteller Moen. 

– Innen idrett handler selve utførelsen som oftest om motorisk bevegelse eller med- og motspill. I hverdagen handler det om å bruke de mentale ressursene i en rekke situasjoner. Man er for eksempel ofte i samtaler med andre. Da bør man helst være oppmerksom på hva personen man snakker med faktisk sier, og man skal også tolke non-verbale signaler. Det høres logisk ut, men i praksis er folk ofte ikke så opptatt av det som sies, og er mer fokusert på hva som foregår i sitt eget hode. Der fortolkes det som blir sagt i forhold til egen personlighet og erfaring. For eksempel blir mange opptatt av hvilket motsvar man ønsker å komme med i samtalen, fremfor å være nysgjerrig på det som blir sagt. Man har oppmerksomheten et annet sted, og da mister man mye av meningen i dialogen som foregår. Dette skjer sannsynligvis mange ganger i løpet av en dag med de fleste av oss.

De mentale ressursene krever sin plass i treningsprogrammet, og henger sammen med prestasjoner. Moen bruker gjerne fotball som eksempel for å forklare sammenhengene, men understreker at eksemplene er overførbare til hverdagslige handlinger og for langt mindre topptrente mennesker.

– Under spill har jo en fotballspiller med seg mange ferdigheter og valg i spillsituasjoner lagret i sin hukommelse, i form av motoriske mønstre og handlinger. Det hjelper lite at de er der hvis du ikke kan bruke dem når de trengs. Derfor må spilleren være oppmerksom på det som skjer på banen for å klare å dra nytte av hukommelsen sin. Det er avgjørende for hvor godt spillet blir i øyeblikket at spilleren er oppmerksom på det viktigste som skjer på banen, slik at beslutningene som blir tatt i øyeblikket, blir optimaliserte. Klarer man å være bevisst på hvordan man bruker ressursene underveis, vil man klare å hente ut mye mer treningseffekt.

– I fotball handler det først og fremst om å få med seg det som skjer rundt på banen, både foran, på siden og bak. Den informasjonen man henter inn, avgjør hvilke trekk man bør bruke videre. Hvor mange på fotballtreningen er faktisk så skjerpet at all slik informasjon blir hentet inn og bearbeidet på best mulig måte? Hvor mange er helt 100 prosent årvåkne gjennom arbeidsdagen? Det er ikke mange, og det gjelder i mange situasjoner i livet.

– Fotball er veldig dynamisk, akkurat som en samtale. Man kan ikke alltid forutsi hva en motspiller gjør på banen, eller hva en samtalepartner skal si. Derfor må man ha et lager av mulige handlinger i minnestrukturen sin, som er tilpasset det som oppmerksomheten vår fanger opp i øyeblikket. Midt oppi dette vil også følelser være mer eller mindre aktive. Blir de for sterke, vil man raskt miste kontroll over oppmerksomhetsfunksjonen i hjernen, og man står i fare for å handle på en uhensiktsmessig måte. Dette går det an å kontrollere. Alt dette skjer hele tiden, uavhengig av hva vi gjør.

Fagmiljøet er uenige i om de eksekutive funksjonene kan trenes eller er medfødt. Selv mener Moen at disse kan trenes opp og utvikles.

– Eksekutiv intelligens utvikles best under praktisk handling. I hvor stor grad klarer en person å forholde seg til sterke emosjoner under utførelse av en aktivitet, fokusere sin oppmerksomhet der den helst skal være og ikke mot mulige forstyrrelser, og hente frem lærte strategier fra sin hukommelse når vedkommende trenger strategiene? De fleste har et ubenyttet læringsutbytte når de øver eller gjør noe fordi de ikke benytter sine mentale ressurser til det fulle, og heller ikke er klar over hvordan de kan gjøre det.

– De beste toppidrettsutøverne er svært dyktige til å forvalte egne mentale ressurser godt under utførelse. Hos mange har denne egenskapen blitt utviklet implisitt, det vil si tilfeldig gjennom at de fra tidlig av har lært seg å håndtere og bruke følelser aktivt, fokusere mot det som er hensiktsmessig, og øvd med god kvalitet mange, mange ganger slik at det ligger gode strategier for å håndtere idrettens krav lagret i deres hukommelse.

– Når vi blir stresset, blir vår eksekutive intelligens ordentlig satt på prøve. For eksempel vil oppmerksomheten vår automatisk bli rettet mot trusselen. Dette kan raskt føre til at vi blir ekstra varsomme og oppmerksomme på ubehagelige følelser i situasjonen, eller skumle tanker som dukker opp. I situasjonen er det definitivt ikke der oppmerksomheten skal være. Da handler det om å gjøre et oppmerksomhetsskifte over til dit oppmerksomheten faktisk skal være. Og skal en klare det, må alternativet være tydelig. For det er nettopp i slike situasjoner våre mentale ressurser virkelig blir satt på prøve.

– Først handler det om å registrere hva som faktisk skjer med oss under stress, hvordan vi blir tilbøyelige til å miste kontrollen over vår oppmerksomhet, hvordan vi kan ta tilbake kontrollen, og samtidig akseptere både reaksjon og tilbøyelighet under stress som naturpsykologiske fenomener. Oppmerksomheten vår kan sammenlignes med en utrent hest, og en utrent hest stikker gjerne av når du minst venter det.

– Jeg har jobbet med flere utøvere som har kastet opp før de skal ut og prestere, rett og slett av nervøsitet for å ikke være god nok. Slike negative spiraler kan fort bli forsterket, og da må man ta i bruk emosjonsregulering for å klare å stoppe utviklingen. Når man forstår hvorfor man reagerer slik som man gjør, så bidrar det positivt til emosjonsreguleringen. Hvis den samme følelsen oppstår igjen, så kan man raskt hente tilbake den forståelsen, og håndtere emosjonene bedre for hver gang.

– Det er en del forskning som henviser til typiske hjernetreningsprogrammer for å trene eksekutiv intelligens. Det kan være typiske oppmerksomhetsøvelser hvor en skal følge med på noe i skjermbildet, finne mønstre i et gitt bilde, huske regler, skifte til nye regler og avbryte dominante regler. Utfordringen er at man ofte måler effekten av eksekutiv intelligens med standardiserte eksekutive tester, og de trenger ikke nødvendigvis å samsvare med eksekutiv intelligens i praktisk utførelse. Om du for eksempel måler mønstergjenkjenning på en fotballspiller, trenger ikke denne scoren å samsvare med hvor god vedkommende er til å kjenne igjen mønstre på fotballbanen. Den beste treningen er å tydeliggjøre kravene til eksekutiv intelligens i praksis og øve på dem under praktisk utførelse.

– Ulike former for meditasjon kan være en måte å trene eksekutiv intelligens på. Meditasjon handler om årvåkent nærvær, og om å observere hva som foregår på innsiden. Da blir man bevisst på følelsene som opererer i oss, uten å nødvendigvis agere på dem. Ofte klarer man ikke alltid å være til stede, og derfor er ulike former for meditasjon god trening på oppmerksomhetsfunksjonen.

– Man blir utfordret av ubehagelige følelser eller tanker, og da ønsker man å prøve å påvirke dem. Da blir man enda mer oppmerksom på denne tankekverningen, og man sliter seg helt ut på følelser og tanker. Resultatet kan være veldig dårlig selvfølelse, som jo ikke er spesielt hyggelig å gå rundt med. Derfor er det nyttig å trene på å forstå de naturlige psykologiske fenomenene som oppstår, og å håndtere dem når det skjer. Spesielt når det absolutt ikke passer at de dukker opp.

– Jeg holder mange forelesninger, og av og til stiller jeg et vanskelig spørsmål med vilje. Da er det som regel ingen som vil svare. Jeg ber dem om å lukke øynene, holde en hånd på brystet og en på magen, og puste. Så spør jeg hva det er som gjør at de ikke vil svare på spørsmålet. Alt dette tar bare noen sekunder, før vi åpner øynene igjen. Etterpå svarer mange at det var fordi de var redde for å svare feil og å dumme seg ut. Deretter diskuterer vi litt rundt tvil og usikkerhet, og blir enige om at vi ikke skal la den holde oss tilbake.

– Neste gang jeg stiller spørsmål, er det mange hender i været. Da har de valgt å avbryte en tillært dominans fra barndommen som har holdt dem tilbake, fordi de har følt seg dumme en gang. Slike prosesser foregår hele tiden, og de holder potensialet tilbake i mange av oss. Det er lett å oppdage dette, og det går an å velge det bort. Man kan faktisk velge å avbryte mønsteret. Gjør man det oftere og oftere, vil man til slutt ha en ny vane som gir et annet utgangspunkt. 

– Det er lett å trene på dette hvis man vet at det skjer. Det skiller seg fra intelligens, som handler om å forstå hvordan ting henger sammen. Det er stor forskjell på å forstå hvordan ting henger sammen, og å faktisk gjøre det, som er eksekutiv intelligens, avslutter Moen.

• Utforsk meditasjon for trening av dine mentale ressurser
• Ved å avbryte tillært dominans vil du kunne få større utbytte av ditt eget potensial
• Tanker og følelser kan være slitsomme – lær deg å jobbe med å forstå dem
• Vår eksekutive intelligens blir satt på en skikkelig prøve under stress. Bli bevisst på hvordan de fungerer, og hvordan du kan trene dem

Eksekutiv intelligens handler ikke om å vite hva du skal gjøre eller hvordan ting henger sammen, det handler om å regulere dynamikken i oppfatning, kognisjon, emosjon og utførelse, samtidig som den henter inn den viktigste informasjonen som trengs for å kunne mestre situasjonen.

Tekst: Stine Hegrenes Foto: Olympiatoppen og Istock.com