Ser du potensialet i folk?

Ifølge professor i organisasjonspsykologi, Adam Grant, så har vi en tendens til å henge oss opp i talent og medfødte evner. Vi ser opp til store stjerner og glemmer at alle kan utvikle potensial og forbedre seg. Alle kan lære seg nye ferdigheter og lykkes i nye kontekster. Hans nye bok Skjult potensial, kunsten å nå høyere (Spartacus 2024), viser hvordan vi kan løfte våre forventninger og skape fremgang med kunnskap om potensial. Vekst handler ikke om å være et geni, men om ferdigheter vi utvikler i møte med verden. 

Grant viser hvordan vi kan oppnå det som virker utenfor rekkevidde og som er skjult potensial. Læring i praksis er mest effektivt. Godta ubehaget med å gjøre feil, bli bekvem med å stå i ubehag, så lærer du mest og utvikler deg. Vår karakter utvikles gjennom prøvelser og livets utfordringer. Hvis du er åpen for å stå i det ubehagelige, vil du kunne avdekke mer skjult potensial enn dersom du unngår utfordringer. Ifølge Grant trenger vi tre former for mot. Mot til å gå vekk fra de vante og trygge metodene. Mot til å gå ut i ringen før du er klar for det, og mot til å gjøre feil. Han skriver at psykologer ser på prokrastinering som et problem der vi typisk viker unna ubehagelige følelser. 

Ofte medfører prokrastinering at du unngår vekst. Vi liker det bekvemme. I tillegg skriver han om å bygge opp evnen til å absorbere og tilpasse seg. Han forteller om havsvampen som tilpasser seg brutale naturkrefter. Den filtrerer bort giftige stoffer og usunne partikler, fanger opp næringsstoffer og støter fra seg bakterier. Noen havsvamper kan leve i over to tusen år. Kroppen er myk og porøs, med sterke skjelett. Skades de, regenerer de seg. Evnen til å absorbere næring, filtrere vekk det giftige og potensielt ødeleggende, og tilpasse seg, gjør svampen utholdende. Den evnen trenger mennesker også. 

«Det er ikke nødvendigvis hardt arbeid som bringer oss lengst, men det å ha en indre drivkraft» 

- Adam Grant 

Les også: Prokrastinering kan være et effektivt middel for stressreduksjon og et verktøy for å mestre krevende arbeidsdager

«Absorpsjonskapasitet er evnen til å gjenkjenne, verdsette, suge opp og anvende ny informasjon», skriver Grant, og er avhengig av to vaner. Den første handler om hvordan du tar til deg informasjon. Reagerer du bare på det som kommer inn i synsfeltet ditt, eller oppsøker du nye kunnskaper, ferdigheter og perspektiver? Det andre handler om målet med å filtrere informasjon. Grant skriver at det å være reaktiv og egostyrt sinker læring og fanger mennesker i en beskyttende boble. Han mener at noen mennesker er proaktive og egostyrte. Det åpner kanskje dører til ny informasjon, men negative tilbakemeldinger som truer egoet blir luket ut. Konstruktiv kritikk trenger ikke gjennom. Som med teflon, fester det seg ikke. Egoet står ofte i veien for vekst og utvikling. 

Læring oppstår lettere når folk er både reaktive og vekstorienterte, åpne for forbedring og ikke bekymrer seg for kritikk. De kan omfavne det ubehagelige og internalisere informasjon som hjelper dem. Her er det viktig å være oppmerksom på at de reaktive ikke nødvendigvis proaktivt søker opp læring og informasjon ut over det som er lett tilgjengelig. De gjør kanskje ikke fremskritt før noen hjelper dem. Det mest optimale mener Grant er å være både proaktiv og vekstorientert. Du tar initiativ til læring, og er mottagelig for kritikk. 

Grant skriver at forskningen viser at perfeksjonistene ofte gjør tre grunnleggende feil. De bruker for mye krefter på uviktige detaljer. De er så opptatt av å finne riktige løsninger, at de unngår de riktige problemene å løse. De unngår ofte det ukjente og utfordrende oppgaver, og sitter dermed igjen med et smalt felt av ferdigheter som gir hemmet vekst og utvikling av potensial. 

Perfeksjonisme kan hindre oss i å se større problemer og sammenhenger, og begrense evnen til å utvikle ferdigheter. Det kan gi mentale blokkeringer og prestasjonsangst. Grant mener at løsningen på perfeksjonisme er ikke å bare gjøre sitt beste. Han viser til studier som viste at folk presterte dårligere når de ble oppmuntret til å bare gjøre sitt beste. Han mener at det har en sammenheng med at målet blir for uklart til at man kanaliserer innsatsen riktig, og at det beste er å sette seg presise og utfordrende mål slik at du konsentrerer deg. 

Les også: Hva er det som gjør vaner så kraftfullt?

Vi blir ofte fortalt at dersom vi vil utvikle ferdigheter, så må vi presse oss gjennom enorme mengder øvelser og innsats, men Grant mener at øvelsene bør gi glede. Han viser til forskning som viser at folk som er besatt av arbeidet sitt og bruker mer tid på det, ikke nødvendigvis gjør det bedre enn andre. De har større risiko for utmattelse fysisk og emosjonelt. Det monotone elementet øker risikoen for utbrenthet. Grant skriver om boreout, et uttrykk fra psykologien. Det er den emosjonelle lammelsen når du føler deg understimulert.

Grant viser til en studie av konsertpianister som ble internasjonalt kjent før de var førti. Det var få av dem som var besatt av kunsten sin. De fleste øvde bare en time om dagen når de var barn, men de hadde en iboende entusiasme og motivasjon. Etter hvert som de ble eldre, utvidet de innsatsen, men uten å bli besatt. De likte dessuten ofte å samarbeide med læreren. 

Grant skriver om det psykologene kaller for harmonisk lidenskap. De bringer glede inn i prosessen i stedet for å føle press om et bestemt utfall. Han beskriver dette som en total absorpsjon der utøveren blir i ett med instrumentet sitt. Han viser til 127 studier med over 45.000 mennesker som viste at det var mer sannsynlig at utholdenhet ble forvandlet til prestasjoner når det fantes både lidenskap og glede i prosessen. Grant har også studert bruk av bevisst lek som en suksessfaktor for læring og prestasjoner. Han og hans kolleger fant at når de la inn lek og moro i stressende oppgaver, sank nivået av utbrenthet. 

Mer glede kan bidra til å forebygge kjedsomhet og utmattelse. For å opprettholde den harmoniske lidenskapen er det viktig med pauser. Pauser har minst tre fordeler. Det bidrar til å bevare den harmoniske lidenskapen og balansen mellom ytelse og hvile. Selv mikropauser på fem til ti minutter hjelper på yteevnen og reduserer trøtthet. Pauser kan også gi bedre rom for tanker og refleksjoner, og øke kreativiteten. Løsninger kan komme til deg mentalt. Du kan få tilgang til skjult potensial. Grant nevner flere kunstnere som tok lange daglige spaserturer. I tillegg gjør pausene til at læringen fester seg bedre. 

Les også: Slik skaper du glede på arbeidsplassen

Som leder kan det være smart å legge merke til skjulte talenter i jobbintervjuer. Grant minner om at det er feil å vurdere folk utelukkende på det de har gjort av prestasjoner og toppene de har nådd. Ved å foretrekke de vellykkede søkerne, undervurderer og ignorerer vi skjult potensial og kandidater som er i stand til større prestasjoner, som enda ikke har nådd sitt potensial. Vi bør vurdere hvilke utfordringer mennesker har hatt og hvordan de har utviklet seg gjennom prøvelser. Grant mener at systemene vi bruker i dag for å vurdere kvalifikasjoner har store mangler. De ser ikke hele mennesket. 

Les også: Rekrutteringsveileder fra A-Å

Når vi ikke oppdager skjult potensial, går vi glipp av alt folk har å bidra med. Seleksjonsprosessen luker ut mye potensial ved å bare fokusere på tidligere meritter. Han viser til en studie med over 28.000 studenter, som viste at studenter fra toppuniversiteter presterte bare litt bedre enn jevnaldrende i rådgivningsprosjekter. Hvis arbeidsgivere krever Bachelor går de glipp av over halvparten av den amerikanske arbeidsstyrken, skriver Grant. Dette skaper en systematisk ulempe for selvlærte kandidater som har lært gjennom realkompetanse, forskjellige typer kurs, selvstudier og eget engasjement. 

Studier viser at tidligere arbeidserfaring har lite å si for prestasjonene. Som et eksempel har en person med 20 års erfaring kanskje bare gjentatt erfaringer, mens erfaring sier lite om personens potensial. Det viktigste spørsmålet er ikke hvor lenge du har gjort en jobb, men hvor god du kan være på å lære en ny.

Det finnes dyktige selgere som blir ledere, men ikke har gode lederferdigheter. En studie av over 38.000 selgere viste at de som lyktes best med salg, hadde større sannsynlighet for å bli forfremmet til en lederstilling. Men kandidatene som var flinkere til salg var dårligere til ledelse. Lederne som klarte å løfte prestasjonene til andre var ikke de som solgte mest. De beste lederne var prososiale – styrt av å hjelpe andre med å lykkes, og lyktes best med salget når de jobbet sammen med andre. Noen ganger blir folk forfremmet til feil stilling.

De blir rekruttert på grunn av suksess, men mestrer ikke stillingen som leder. Dermed kan halvdårlige selgere sitte fast i stillinger som selger, mens de hadde egnet seg bedre som ledere. Selv om tidligere prestasjoner er relevante, så er det fremtidige arbeidsoppgaver som sier noe om hvem som lykkes best. 

• Tips for å oppdage skjult potensial:
  1. Gjør det ubehagelige. Lesing og skriving er bra for å utvikle kritisk tenkning, lytting er bra for å forstå emosjoner, og å gjøre noe er best for å huske. 
  2. Gjør deg selv og andre smartere – ikke se etter den smarteste løsningen, men hvilke problemer som trenger løsninger. Åpne dører for andre og oppdag skjult potensial, få frem det beste i alle. Se etter teamets kollektive intelligens.
  3. Øk absorpsjonsevnen din ved å oppsøke ny kunnskap og nye perspektiver. Finn ut hva du vil absorbere og hva du vil filtrere ut. 
  4. Unngå perfeksjonisme som gir tunnelsyn. Vær åpen for læring. Har du kommet inn på en blindvei, finn nye løsninger. Går du lei kan det være bra å engasjere seg i noe nytt og sette seg nye inspirerende mål.
  5. Se etter sosial støtte og hjelp til ulike utfordringer. Legg inn glede i det du driver med og i pauser. Velg ledere med prososiale ferdigheter og omsorg for andre. Prioriter samhold og lytting. 
  6. Fjern kravene til skussmål og erfaring når du rekrutterer. Det er karakteren til folk, og miljøet rundt dem, som avgjør hvor langt folk når.

• Tekst, foto og kilde:

  Tekst: Anne Marie Iversen  Illustrasjon: Istock.com

  Kilde: Grant, Adam. (2024): Skjult potensial- kunsten å nå høyere. Spartacus.