Bruk timeplanen

Læringsprosessene må foregå samtidig med produksjonen. Det gjør det ekstra utfordrende. Likevel er det ganske mye arbeidsgiverne kan gjøre for å legge til rette for at medarbeiderne kan lære mens de jobber.

- Det kommer selvsagt an på hvilken læring det er snakk om, men den viktigste faktoren er uansett struktur, fastslår Myklebust.

Det å ha litt struktur på jobben gjør det lettere å holde fokus lenge nok til å lære noe, før neste telefon kommer. Man må utvikle fasiliteter på jobben der kunnskapen kan få tid og rom til å utvikle seg. Det betyr likevel ikke at han er motstander av åpne kontorlandskap på jobben, en sak som har vært mye diskutert.

- Vi er veldig forskjellige der også. Noen lærer fort av en livlig dialog og vil profitere på det, mens andre igjen har et større behov for å ha litt ro rundt seg, sier han.

Noen arbeidsplasser har tatt konsekvensen av forskjellene og praktiserer en slags todelt løsning med både åpent landskap for noen og kontorer for andre.

Skal man skape en god struktur på jobben bør man ha en eller annen form for timeplan, noe som ifølge Myklebust er et undervurdert verktøy.

- Ved hjelp av timeplanen kan man få tid til å jobbe skikkelig med et spesifikt problem over et visst antall timer, sier han.

Da må arbeidstakeren signalisere at kunder og medarbeidere ikke vil få svar på andre problemstillinger akkurat da, men på et senere tidspunkt. Der er det viktig å være tydelig. Han tror vi vil få mer effektive arbeidsplasser om vi klarer å tilrettelegge for en slik måte å jobbe på. Da kan arbeidstakeren jobbe med en problemstilling om gangen og slipper å bli forstyrret med alle mulige slags andre henvendelser. Da vil arbeidsplassen bli mer på arbeidstakerens premisser.

Det er en nobel kunst å kunne fordype seg ordentlig i stedet for å hoppe fra det ene til det andre, fastslår Myklebust.

Vil man innføre en slik ordning på arbeidsplassen, så vil det kreve noen ukers innkjøring. Det vil også kreve litt oppdragelse av medarbeidere og kunder. Likevel tror han det er viktig og mye mer effektivt enn å sende medarbeiderne på et kurs. Han tror bedriftene og kundene på sikt vil tjene på det i form av et mer effektivt arbeidsliv.

Erfaringsutveksling

Samtidig understreker han at kunnskap ikke er det samme som intelligens. Intelligens er evnen til å kunne bruke kunnskapen og kunne overføre kunnskapen til nye områder. Alle arbeidstakerne har en basiskunnskap, en grunnleggende kunnskap i faget sitt. Da må arbeidsgiverne skape arenaer for erfaringsutveksling slik at arbeidstakerne kan lære å bruke basiskunnskapen sin på nye områder og på nye måter. Det kan skje ved erfaringsutveksling.

- Vi kan lese og lese og aldri bli ferdig, men vi blir ikke nødvendigvis mer intelligente av det. Intelligens er evnen til å bruke kunnskapen på flere områder og den evnen kan utvikles, fastslår nevropsykologen fra Oslo universitetssykehus.

Skal det skje, så må man skjerme seg litt i arbeidslivet og unngå å bli overstimulert. Det er nødvendig å holde fokus lenge nok til å lære noe.

- Effektiv læring bruker den kunnskapen en har kreativt og da utvikler man intelligensen, fastslår han.

Vanligvis er det ikke etter åtte timers intens jobbing foran PC-en at man får de største ideene og finner gode løsninger. Det opplever man sjelden. Derimot kan det gjerne skje når man går på toalettet eller når man er på tur i fjellet. Tar man en pause og får litt ro rundt seg, finner ofte den kreative delen av hjernen de gode løsningene.

Trenger hvilerom

Han viser til et fenomen som han stadig støter på i klinikken sin. Det dreier seg om skader i den logiske delen av hjernen, i frontallappen.

- Da blir de faktisk mer kreative. Logikken dreper kreativiteten, forteller han

Når den strukturerte og logiske delen av hjernen blir koblet ut, så får man tilgang til impulser, tanker og ideer som ellers lett blir slått ihjel av den logiske delen av hjernen.

- Det er dette som skjer når man drikker alkohol. Den slår ut den logiske delen av hjernen og man blir litt offer for egne impulser, forklarer han.

Han mener vi kan ha godt av å koble ut den logiske delen av hjernen av og til, ikke ved at man tar seg en dram på jobben, men ved at man rydder plass og tid til hvile og ro der man kan koble ut stresset og få ro nok til at den kreative delen av hjernen kan få tid til å jobbe med problemstillingen.

Myklebust viser til en studie fra Silicon Valley der man brukte et rom som var fullstendig hvitt og hadde polstrede vegger. Forsøkspersoner ble stengt inne i rommet i 20 minutter og var stengt ute fra alle mulige stimuli.

- Det som skjedde var at det var uutholdelig for dem de første minuttene, men etter ti til femten minutter fikk de nærmest en eureka-opplevelse, forteller han.

Når de var helt skjermet fra alle stimuli fikk de tid og ro til å tenke gjennom en utfordring og fikk jobbe uforstyrret med en oppgave med den kreative delen av hjernen. Da kom også de gode ideene.

Myklebust har tro på lignende tiltak, for eksempel i form av hvilerom for de ansatte, der de kan ligge ned og slappe av uforstyrret i noen minutter i løpet av arbeidsdagen. Det tror han kan fungere mye bedre enn å sende medarbeiderne på kurs.

- Hvilerom er et utmerket tiltak, mens kurs kan ofte bli mer stress. Når vi hviler eller sover, så konsoliderer vi alle stimuli vi har blitt utsatt for i løpet av femten til tjue minutter. Vi bør legge inn litt hviletid på jobben, mener han.

TEKST: STEINAR STEINKOPF SUND        FOTO: CHRISTOPHER STENSLI OG ISTOCK.COM