Vil du redusere sjansen for å ta feil beslutninger?

Vi mennesker har en tendens til å tilpasse oss det majoriteten gjør, og særlig når en situasjon er uklar ser vi til andre rundt oss for å finne ut hva som skjer og hva vi bør gjøre. Da tar vi ofte (feile) avgjørelser basert på de andres handling eller manglende handling, som det å la være å si ifra om noe du mener er galt. Dette kalles pluralistisk ignoranse, et kjent kognitivt bias (systematisk tankefeil), som kan resultere i at et team, en vennegruppe eller en bedrift tar avgjørelser som potensielt få eller ingen mener er riktig.

Pluralistisk ignoranse defineres som en situasjon hvor de fleste i en gruppe avviser en norm personlig, men følger den fordi de tror at de fleste andre aksepterer normen (1). På en arbeidsplass vil en slik situasjon kunne være at en ny prosjektplan legges frem uten at noen har innvendinger (til tross for at mange tenker at den er for ambisiøs) hvor de tolker fravær av kommentarer fra alle de andre som bekreftelse på at de mener det er en fornuftig plan. Resultatet kan i verste fall være at prosjektplanen iverksettes til tross for høy risiko som ingen sa ifra om.

Pluralistisk ignoranse handler altså om tendensen vi mennesker har til å sammenligne oss med de rundt oss og hvordan det kan påvirke avgjørelsene vi tar. Det kan ha en rekke konsekvenser for en organisasjon, som for eksempel:

• de færreste sier hva de faktisk mener
• folk endrer mening fordi de ønsker å passe inn i det man (mis)oppfatter som gjeldende gruppenorm
• det blir dårligere kvalitet på beslutninger som tas fordi de er basert på misoppfatninger (og ikke faktiske meninger) 
• det utvikles en organisasjonskultur som få egentlig vil være en del av
• høy turnover

Derfor er det av stor betydning for organisasjoner å finne måter å forhindre at pluralistisk ignoranse oppstår.

I en studie av studenters holdninger til alkoholinntak fant de at flertallet oppfattet at de selv var mer ukomfortable med drikkepraksis på campus enn hva de tenkte sine medstudenter var. De valgte likevel å fortsette med et høyt konsum for å ikke avvike fra normen. Dermed bidro de selv til å vedlikeholde drikkepresset.

Da studentene ble informert om selve fenomenet og hvordan det var relatert til egen oppfatning av alkoholinntak resulterte det i både reduksjon av alkoholinntak og forekomst av pluralistisk ignoranse.

Dette indikerer at bare i kraft av å gjøre fenomenet kjent (som å lese denne artikkelen) kan vi bli mer bevisst hvordan vi feiltolker hva andre tenker. Det kan bidra til at vi gjør det i mindre grad.

Andre måter å redusere forekomst av pluralistisk ignoranse i organisasjoner kan være:

• å utvikle tilbakemeldingskultur med mål om å få belyst alle relevante perspektiver
• jobbe med psykologisk trygghet i et team eller i en hel organisasjon
• oppfordre til uenighet og diskusjon (å kunne si sin mening uten å oppleve sanksjoner dersom man utfordrer eksisterende sannheter etc.)
• sørge for åpen kommunikasjon hvor ledere så tidlig som mulig i alle prosesser informerer om hva som foregår og hvorfor og at de også forteller når det foregår ting de ikke kan snakke om.

Kunnskap om pluralistisk ignoranse kan gi økt forståelse for hvordan en organisasjon fungerer og bidra til bedre beslutningsprosesser. Men det er viktig at denne kunnskapen ikke sitter hos ledelsen alene. Alle i en organisasjon har godt av å bli mer bevisst hvordan vi lar oss påvirke av kollegers valg om å si, ikke si, gjøre og ikke gjøre. Løfter du kjennskapen i bedriften om pluralistisk ignoranse er sjansen større for at flere tar til ordet for det mener er rett, og at organisasjonen får mer ut av tankegodset, kreativiteten og kunnskapen til de som jobber der.

Tekst: Irmelin Bergh, PhD og partner i nudgelab og Martine Carlson strateg og partner i nudgelab. Foto: Jonas Driveklepp Illustrasjon: Istock.com

 Irmelin Bergh

Martine Carlson