Ledelse i Koronaens tid

LES: ADAKAR - større endringer i en virksomhet gjennomføres i all hovedsak med basis i en av to «drivere»

Korona viruset har forårsaket et (forhåpentligvis midlertidig) behov for at vi alle opptrer annerledes de neste ukene. Håpet er at vår endring i adferd vil begrense både den totale utbredelsen så vel som veksttakten i antall smittede, syke og døde.

Som innbyggere må vi følgelig gjennom en endringsreise, en reise som allerede er godt i gang

A – Awareness of Change: “Den enkelte innbygger erkjenner behovet for at endring er ønskelig eller nødvendig». Planlagt kommunikasjon er sentral i denne fasen. Øverste politiske ledelse har fått god drahjelp av media i forkant av de grep som ble tatt fra et par uker tilbake: Media rapporterte allerede fra ultimo januar om koronasmittede i Norge som hadde oppholdt seg i Wuhan. Statlige organer som Folkehelseinstituttet (FHI) var tidlig ute med faglige vurderinger av epidemirisikoer mv.

Dog, politisk ledelse opplevde å bli kritisert av media som for reaktiv, for utydelig og med manglende handlekraft. Samtidig er det forståelig at man ønsket å holde igjen om mulig på de kraftige (og upopulære) spredningstiltakene.

Den 12.mars var det slutt på nølingen, og Erna var tydelig og klar på ledelsens syn på alvoret i situasjonen. Budskapet tok i bruk de tre retoriske virkemidlene for å appellere til oss innbyggere:

Etos: Avsenderens troverdighet: Erna bygget oppunder sin og budskapets troverdighet ved at Helsedirektøren, Helseministeren og Direktør Folkehelseinstituttet var til stede sammen med henne på podiet under pressekonferansen

Patos: Overbevisning gjennom å vekke spesifikke følelser hos publikum: Erna brukte dette utrykket: «Vi står i en vanskelig tid for Norge og for verden. Norge blir satt på en stor prøve…»

Logos: Resonnementer som oppleves sanne eller sannsynlige: Tiltak som karantener, stenging av skoler, forbud mot arrangementer, o.a. er begrunnet i a) måten smitten spres, og b) ønske om å «flate ut» smittespredningskurven av hensyn til behandlingskapasiteten i helsetjenesten.

D- Desire to Change: Neste fase er når den enkelte innbygger er overbevist om å støtte oppunder endringen. Vi innbyggere vil gi vår støtte raskere og med større intensitet hvis incentiver er etablert: Forskning tilsier at «Indre motivasjon» er den som bidrar sterkest: Ønske om å være frisk og sykdomsfri. Å unngå skamfølelsen ved å bli kjent som den som smittet alle arbeidskollegaene i 6.etasje er et eksempel på «ytre motivasjon».

Vi har likevel sett at logikken rundt visse beslutninger er blitt utfordret, eksempelvis er restriksjonene rundt hytteopphold blitt argumentert imot med logos i første rekke. Helseministerens tilsvar anvendte både logos og patos (ex: «dette er en dugnad. Da er det ikke jeg lenger, men vi…»)

K – Knowledge on how to Change: Hvis viljen til endring er etablert, så handler steg tre om evne til endring. Raske søk på internett gir mange tips for hvordan du skal opptre for å redusere smittefaren Både private media og offentlige kanaler (Folkehelseinstituttet, f.eks.) tilbyr relevant kunnskap i denne sammenheng.

A – Ability to implement required skills and behavior: Folk flest har iverksatt adferdsendringer; hjemmekontor om mulig, avstand til andre i det offentlige rom samt hygienetiltak. Når mediaoppslag likevel viser at folk går imot karanteneoppfordringer o.l. ved å samles sosialt og til treninger så KAN dette skyldes at a) informasjon ikke har nådd disse personene, b) budskapets etos-logos-patos vurderes ikke å være tungtveiende nok, eller c) de anser seg ikke bundet av flertallsadferd og velger å stå på utsiden av gruppenormer.

R- Reinforcement to sustain the change: Politisk ledelse har iverksatt både “pisk og gulrot” for å sikre at adferdsendring opprettholdes inntil videre. Pisk gjennom økt midlertidig politisk myndighet, hytteoppholdsrestriksjon, forsamlingsforbud, osv. Gulrottiltak gjenfinnes i form av rentenedsettelse, lettelser i avgiftsinnbetalinger, økte rammer for firmalån og kreditt, mv.  

(Real)politikk er det «muliges kunst». I en Koronapreget hverdag står valget for politisk ledelse mellom upopulære innskrenkninger i personlig frihet og økonomiske nedgangstider, eller upopularitet pga. manglende evne til å kurere alle syke. «Til lags åt alle kan ingen gjera», og «damned if you do, damned if you dont» får stå som en oppsummering av dette dilemmaet.

Regjeringen fikk kritikk for å ha kommet på banen for sent med tiltak, og er blitt utfordret hva gjelder logikken bak visse tiltak (hytteovernatting bl.a.). Samtidig så utviser nordmenn en stigende tillit til politikernes informasjon, erklærte medio mars en noe lavere tillit for økonomiske tiltak, men denne tilliten er også på stigende kurs. Visse kommuner har uttrykt milde protester mot statens tiltak, nasjonal politisk ledelse fremstår likevel som samlet. Til sammenligning, det må antas tillitsreduserende for den jevne amerikaner å oppleve Korona-uenighet mellom politisk og medisinskfaglig ledelse i USA.

TEKST: Vidar Degrum. Han er forretningsrådgiver i Evry, innen operative tjenesteleveranser så vel som strategisk rådgiving. Han har økonomisk utdannelse, og har linje- og prosjektledererfaring.