Dugnadsånden

Michael Jacobs er administrerende direktør i Atea og mener at delingskultur både har vært og er viktig for bedrifter.

– Kompetanseomfanget og tempoet på informasjonen vi skal håndtere, øker stadig, og ett individ vil ikke være i stand til å kunne alt. Vi må spille hverandre gode og dele det vi kan. Det går ut på at vi utveksler informasjon, kunnskap og erfaringer på kryss og tvers. Dugnadsånden i Norge viser jo at vi kan det. Det ligger i kulturen. Det har også skjedd en endring fra at «informasjon er makt» til at «deler du informasjon, har du makt».

– Et av de beste eksemplene vi har sett når det gjelder delingskultur, er flyktningkrisen. Her samarbeidet mange offentlige og private aktører sammen på en effektiv måte. Dette skjedde nærmest automatisk. Alle jobbet mot et felles mål for å løse et problem. Dette kan relateres til en bedrift, enten det gjelder et prosjekt eller en krise.

Michael Jacobs_1.jpg
Bilde: Michael Jacobs er administrerende direktør i Atea
 

Effekter av deling

Atea har lansert konseptet «Explore», som tas ut gjennom en digital app. Fokuset er på å dele kunnskap. Jacobs forklarer at dette er et forsøk på å trigge dugnadsånden hos alle.

– Med appen har vi et verktøy der alle kan bidra og dele, og jobbe videre på hverandres ideer og prosjekter. Vi gir pokaler i premie i appen som insitament for å bidra. Dette får ikke bare frem konkurranseånden, men vi ser også verdien av at alle som vet noe om et område, kan dele det. Vi driver i 24 byer og fysiske møteplasser er viktig for oss slik at vi kan bruke tid sammen. Men dette forsterker vi gjennom digitale møteplasser, som er raskere, mer effektive og når langt flere.

– Ved å være bevisste på delingskulturen i bedriften, kan arbeidsmiljøet bli bedre og mer attraktivt, både for de som er der og de som søker seg dit. Man får ny kunnskap, lærer noe nytt og utvikler seg som person. Derfor er det naturlig at folk trekkes til miljøer som har fått dette til. Bedriften kan dermed lettere trekke til seg talenter og få et helt annet resultat av rekrutteringen.

– Bedrifter som ikke er gode på dette, opplever gjerne en lukket kultur der man ikke deler, verken internt eller med kunder. Det er hemmende for utviklingen. Et eksempel på en vellykket deling er betalingsløsningen Vipps, som opprinnelig ble utviklet av DNB for å forbedre betalingen hos bankens kunder. Dette var også fremoverlent ved at banken ønsket å være rustet når Apple og Facebook lanserte sine betalingssystemer. Men det som virkelig var unikt og klarsynt, var at DNB valgte å dele løsningen med andre. I dag er 110 banker med i samarbeidskonstellasjonen. Det øker ikke bare midlene som kan investeres i Vipps, men det kommer en hel del innovasjon fra 110 banker!

– Delingskultur på tvers av bedrifter og konkurrenter gir et smart samarbeid. Det har også blitt lettere å dele når mer og mer blir digitalt. Det blir enklere å se hvem vi kan dele med. I fjor hadde Tine og Aftenposten et samarbeid der du kunne lese litt fra A-magasinet på melkekartongen. Dette var et på tvers-samarbeid i god delingskulturånd. Et slikt samarbeid kan ikke bare gi gode økonomiske effekter, men kan også føre til effektivisering og nye forretningsmodeller. I Atea har vi en delingsmodell med gründere. De har en god idé, vi har stor distribusjonskraft. Det er helt naturlig for oss å utveksle informasjon og kunder på denne måten.

Bli bedre på deling

Jacobs forklarer at du kan gjøre flere ting for å sette fart på delingskulturen i bedriften, og han trekker frem fire punkter.

1) Be de rundt deg begynne å tenke på hvordan vi kan starte med å utveksle og dele mer enn vi gjør nå. Få tanken inn hos deg selv også, slik at du kan gå foran med et godt eksempel.

2) Fortell om det på et bedriftsarrangement eller allmøte. Du må forklare planen, strategien og hvorfor dere gjør dette.

3) Underbygg gjerne med et digitalt verktøy, så har du en startplattform som alle kan gå inn på. Tenk gjennom innholdet og ha noe på plass i verktøyet når det lanseres. Inviter alle til å dele. Fortell suksesshistoriene og hvem som er flinke på nettopp deling.

4) Tenk også på å skape en slik kultur blant samarbeidspartnere. Vi inviterer alle våre partnere til å dele i appen vår. Vi får kunnskap om deres produkter og tjenester, slik at vi vet hva de driver med og kan gi dem mest mulig business. Digitalt er veien å gå eksternt, det skalerer fort og godt. Alle bidrar med noe inn, og får noe ut. Bygger dere opp en kunnskapsbase, er dette et aktiva i bedriften, avslutter Jacobs.

Torill Bye-Wilhelmsen er gründeren bak bedriften Fjellflyt, som driver med opplæring av gründere. Hun er også ildsjelen bak BETA, et co-working space i idylliske Vågå. Der har de satt delingskultur i system og huser nå et dusin gründere på tvers av ulike bransjer.

fjellflyt_grundertrening_torillbyewilhelmsen_2_.jpg
Bilde: Torill Bye-Wilhelmsen er ildsjelen bak BETA, et co-working space i idylliske Vågå.

 

Tillitsforhold

– Delingskultur går ut på at man på jevnlig basis deler og sprer erfaringer og kunnskap mellom mennesker som er åpne for å lære av hverandre på både uformelle og formelle arenaer (dvs. fra personlige møter og dialog rundt lunsjbordet til foredrag og seminarer). En forutsetning for å ha en delingskultur er at det er et gjensidig tillitsforhold mellom den som deler kunnskapen og den som lærer av den, og ønske om å innvie andre i sine erfaringer, nettverk og ideer. En ser resultatet av delingskulturen gjennom at verdier, ideer og handlemønster endres når en ny person formes (endrer atferd) av å være en del av miljøet. 

– Sett fra et gründerperspektiv er det mye kunnskap en gründer trenger som ikke er tilgjengelig på andre måter enn å lære den av andre. I et gründerfellesskap kan man få tilgang til nettverk, kunder og oppdrag, men også få hjelp til å utvikle ideer og prosjekter, komme i kontakt med gode leverandører eller andre støttespillere, få emosjonell støtte når en må håndtere opp- og nedturer og lære beste praksis for markedsføring, salg og drift av gründere med mer erfaring enn en selv. Forskning viser at det er enklere å lykkes som gründer når en er en del av et fellesskap!

– En masteroppgave om coworking spaces fra NTNU forklarer det slik:
«Coworking space» som møtestad for moderne entreprenørar kan bidra til å auke mengd innovasjon og entreprenørskap. Det vert enklare å vere entreprenør i dagens samfunn. Menneske med ønskje om å dele kunnskap, idear og nettverk har ein stad å gå til for å inkorporere dette i arbeidskvardagen. Som ei forlenging av dette er det også mindre einsamt å halde på som entreprenør.

Ulike arenaer

Bye-Wilhelmsen forklarer at de i gründerfellesskapet BETA legger avgjørende vekt på hva en potensiell deltaker kan bidra med til fellesskapet, og folk må gjennom intervju for å få bli med i BETA.

– Vi har en husvert som legger til rette for en entreprenørskapskultur der det oppstår samarbeid, samhandling og nettverksbygging mellom bedriftene. Det skal være en naturlig del av arbeidsdagen at vi sparrer med hverandre om nye ideer, hjelper til med å løse problemer, deler kunnskap og erfaringer og støtter opp om hverandres virksomheter. Dette gjør vi både på uformelle og formelle arenaer.

– De uformelle arenaene er direkte 1-til-1, der det er lav terskel for å spørre hverandre om ting og folk tar seg tid til å sette seg ned 20 minutter for å diskutere noe over morgenkaffen. Vi hjelper hverandre uten at det nødvendigvis er den samme personen man får hjelp av selv senere. Så kan det skje i plenum – vi snakker jobb til lunsj, ikke bare «hva gjorde du i helgen». Videre deler vi dokumenter (artikler, forskningsrapporter, viser ting på skjermen) på e-post og i en lukket gruppe på nett. Det er viktig å understreke at ting vi diskuterer på huset, blir på huset, og vi kan derfor diskutere konfidensielle ting. 

– Formelt har vi etablert foredragsserien KUNNSKAPSBETA som er åpen for lokalt næringsliv og strømmes på nett. Her holder bedriftene på BETA foredrag om et tema de har kunnskap om. Vi har hatt seks foredrag i vinter/vår. Folk fra hele landet kan delta på KUNNSKAPSBETA via Internett.

Økt lønnsomhet

Bye-Wilhelmsen forklarer at de har sett betydelige effekter av samarbeidet mellom bedriftene i BETA.

–  Bedriftene har hatt høyere omsetning og bedre lønnsomhet enn før vi samlokaliserte oss i coworking spacet. De har også fått mer spennende kunder, og mange samarbeidsprosjekter på oppdrag som er større enn bedriftene kunne levert på egen hånd (f.eks. at bedriftene leverer felles anbud/tilbud). Videre ser vi at BETA har ført til mindre ensomhet og større trivsel – en sammensveiset gjeng som stoler på hverandre og vet at vi alltid har noen å spørre dersom vi har et spennende utviklingsprosjekt, eller problemer. Vi kan ta opp både dilemmaer, nedturer og feire små suksesser. 

– For å skape et slikt fellesskap er det viktig at du bruker tid på å sette deg inn i andres bedrift/fagområde så du kjenner til hvilke mål de har og hvordan «innsiden» av bedriften deres virker. En dedikert miljøskaper (som vår husvert) som har kultur som sitt ansvarsområde, er også viktig. Delingskultur oppstår ikke av seg selv – selv om man fysisk er lokalisert på samme sted. Til slutt må du huske å verdsette det du selv har å komme med, selv om du er fersk i fellesskapet. Engasjer deg i andres prosjekter og tenk etter hvordan du kan hjelpe dem å lykkes, avslutter Bye-Wilhelmsen.

TEKST: INGER LISE KONTOCHRISTOS          FOTO: KRISTOFFER THUESTAD OG ISTOCK.COM