Bedre selvledelse med god stressmestring

I artikkelen “Handle your stress better by knowing what causes it” av Anne Grady til Harvard Business Review (2017) skriver Grady at du bør kjenne dine triggere som utløser stress. Hun mener at uansett hvor modig, hardtarbeidende og intelligent du er, kan stress bli overbelastende og du trigges av ulike ting. Triggere er det som utløser reaksjonene våre, og disse reaksjonene er ikke alltid like gunstige for situasjonen.

Når du trigges, utløses emosjoner og emosjonelle reaksjoner i hjernen som tar over for atferden. Adrenalin og kortisol utløses som skal beskytte oss mot farer. «Kamp- eller flukt»- responsen trer inn. Den logiske delen av hjernen stenges midlertidig ned, og dermed stiller du svakere i mer rasjonelle, kognitive styrker som problemløsning, bedømming og beslutningsevner, og rask tilgang til dette.

Du tar kanskje beslutninger som preges av hastverk og ikke de mer rasjonelle tankerekkene som får med seg detaljer. Dette er en av grunnene til at vi trenger å lære oss stressmestring, og for eksempel meditasjonsteknikker i en hektisk hverdag, slik at du ikke mister tilgangen til dine mest eksepsjonelle kognitive ferdigheter. Ferdigheter som du faktisk trenger i arbeidet, og gjerne for å være en god, mentalt og emosjonelt, tilstedeværende leder.

«Time outs» er viktig hvis du føler deg stresset. Ta en pause for å hente deg inn igjen. Mens du henter deg inn igjen, kan du ta deg en liten refleksjonsrunde med deg selv:

-Hva skjedde nå? Hva trigget denne stress-responsen eller reaksjonen?

Grady skriver «Over time these reactions can lead to acute anxiety, depression, irritability, fatigue, and other health problems from heart disease to lowered immune response”. Med andre ord kan stress-reaksjoner og gjentatte situasjoner som stresser oss over tid gå ut over den fysiske helsen. Kropp og sinn henger sammen, og over tid blir vi mer sårbar.

Stress knyttet til arbeid er viktig å ta på alvor. Vi har mer forskning tilgjengelig enn før. Bruk den. Les deg opp. Forstå hvordan helsen din henger sammen, og hva kropp og sinn trenger. Lær deg å sette sunne grenser. Lær deg å si nei. Lær deg å meditere. Lær deg å bruke skogen og naturen til pauser og avkobling. Ta deg fri. Ja, hver dag! Hvis ikke du tar ansvar for deg selv, hvem skal gjøre det da? Hva har du lært frem til nå? Bruk det.

Grady skriver at nylige studier i USA viser enorme utgifter knyttet til arbeidsstress. «Work-related stress has gotten a lot of attention lately. Recent studies estimate that in the United States it is costing the economy over §300 billion a year”. Vi kan også redde liv ved å ha mer fokus på forebyggende tiltak mot høyt stress.

Hvordan vi håndterer og tåler stress er individuelt og kan variere gjennom et livsløp og ettersom vi blir eldre. Så hele tiden må du vurdere dette. Hvor befinner min stress-terskel seg nå? Er den endret? Må jeg ta det mer med ro? Er det noe som trigger meg mer nå enn før? Er det en situasjon akkurat nå som gjør meg ekstra stresset? Hva kan jeg gjøre for å mestre denne situasjonen?

Hvordan du håndtere situasjonen påvirker hvor motstandsdyktig du vil være. Du må selv legge til rette for hvor motstandsdyktig du er. Det er ikke bare kroppen sin oppgave, det krever at du leder og ivaretar deg selv på riktige måter.

Grady mener du bør stille deg følgende spørsmål: / «To better manage stress, start by asking how you respond when you are under pressure:”

-Hvordan påvirker stresset deg fysisk? For eksempel: får du stiv nakke, ondt i magen, vondt i brystet, hodepine?

-Hvordan påvirker stress deg psykisk eller emosjonelt? Føler du deg sint, mister du kontrollen, eller annet?

-Hvordan reduserer du stresset? Hva er dine mestringsstrategier? Bruker du humor, avkobling, meditasjon, yoga, lesing? Hvordan reduserer det negative stresset? Tar du grep?

Grady skriver at identifisering av dine triggere er nøkkelen til forbedring av din emosjonelle intelligens og motstandsdyktighet. Emosjonell intelligens handler om evnen til å forstå egne emosjoner, å være bevisst andre emosjoner, og å bruke denne bevisstheten til å lede deg selv. Emosjonell intelligens avgjør hvordan du samarbeider med andre, ivaretar relasjoner, forblir motivert, tar avgjørelser, takler dine emosjoner, påvirker andre, og mye mer.

Grady minner også om at jo sterkere dine emosjoner er, desto mer vil de diktere din atferd. Hun foreslår at du begynner å legge merke til dine emosjoner og hva det er som trigger din stress-respons. «If you pay attention to the times when you experience stress, overwhelming emotions, and frustration, you’ll begin to notice a pattern; there is usually someone or something that triggers a stress-response”.

Når du er mer bevisst triggerne dine som utløser stress, vil du lettere kunne bestemme dine emosjonelle reaksjoner. “The good news is, once you are aware of your triggers, you can manage how you choose to react to them. The following questions are helpful in identifying your triggers:”

Grady viser til sosialpsykologi og hvordan vår kritikk av andre ofte skaper stress i oss selv.

«In social psychology, fundamental attribution error refers to our tendency to judge others by their behavior and assign it to their character, but to judge ourselves based on our intent. Essentially, we make assumptions about people’s motives and blame them for their actions. When they exhibit a behavior we don’t like, we label it as a character flaw. What we don’t realize is that in making these judgments about others, we increase our own levels of stress.”

Det er verdt å tenke på om man kanskje skal bruke mindre energi på å kritisere andre, og heller fokusere mer på oss selv og hva vi trenger for å ha det bra. Grady foreslår at neste gang noen sier eller gjør noe som gjør deg opprørt eller stresset, «activates your stress triggers», så kan du praktisere anerkjennelse til deg selv og forståelse for dine emosjonelle behov. Prøv å unngå å tillegge motiver til andres handlinger.

Å ha en mer positiv innstilling vil lette stresset. Unngå å være i forsvar, senk forsvaret, og unngå for mye reaksjoner på ting som blir sagt og gjort rundt deg. Ha fokus på det du kan gjøre noe med og din egen sinnsstemning.

Grady skriver: “When you focus your intentions on the most positive interpretation of a person or situation, you begin to see things differently. Not only does it reduce your stress levels but you will also be surprised at how much more optimistic you feel. You will be on your way to being happier, more productive, and more resilient.”

For å praktisere bedre selvledelse med stressmestring, kan du starte med å identifisere en situasjon som du vet er utfordrende for din emosjonelle intelligens. “To put this practice into action, start by identifying one situation that is challenging your emotional intelligence, and then ask yourself:

“While there is no shortage of stress in our lives, proactively managing your triggers will put you back in control. You will find that you are triggered less often and your responses are more manageable. By practicing these skills, you will not only reduce your levels of stress but also build emotional intelligence, grit, and resilience.”, skriver Grady.

Motstandsdyktighet er en ferdighet som kan trenes på og utvikles. Å trene på stressmestring og stresshåndtering kan gi deg et helt hav av utbytte og lettelse i å håndtere hverdagen. Du kan dessuten utvikle din emosjonelle intelligens samtidig som du reduserer stress.

Tekst: Anne Marie Monsen