Før den «digitale tidsalderen» besto nettverksbygging i «ansikt-til-ansikt»-møter der vi byttet visittkort og «worked a room». 

Det er mye i businessverdenen som ikke er «som det en gang var» - og nye terreng krever nye kart. Men gjelder dette også profesjonell nettverksbygging? Edgar Valdmanis er svært opptatt av hvordan man best bygger nettverk, og har jobbet i 30 år med blant annet markedsføring, kommunikasjon og PR. Han har vært en av de første nordmenn på en rekke sosiale medier, og er forfatter av boken "Bedre Nettverking på 1-2-3" som kom ut i årsskiftet 2016/17. Og hans utgangspunkt når det gelder businessnettverk i den digitale tidsalderen kan kanskje komme som en overraskelse på mange som tror at det nå kun dreier seg om sosiale plattformer som Facebook og LinkedIn.

- Businessnettverk kjennetegnes fortsatt i svært stor grad av personlig kontakt. Jeg treffer jevnlig personer som sier at de kun godkjenner LinkedIn-kontakter de har møtt personlig. Hvis du ser på hvem som inviterer deg til å bli venn på Facebook eller kontakt på LinkedIn, ser du at de fleste invitasjonene kommer fra kolleger, tidligere kolleger, studievenner, kunder, leverandører – eller andre du på en eller annen måte har kontakt med utenfor det digitale livet. 

- På Twitter eller Instagram kan du få følgere fordi du har interessante meninger eller legger ut fine bilder innenfor en kategori som andre liker, men disse følgerne er da i hovedsak interessert i bildene dine (Instagram) eller kommentarene dine (Twitter). Disse kontaktene kan være inngangen til dypere kontakt og nettverk, men det vil ofte ta tid.

- Det er også betegnende at samtidig som vi lager flere blogger, e-poster, Facebook-poster, LinkedIn Pulse…you name it, så arrangeres det flere frokostmøter, seminarer, Nettverkspilsen, MeetUps, SuperTorsdag, og andre møteplasser enn noen gang før. Det virker heller ikke som om organisasjoner som Dataforeningen, Tekna, Econa og lignende har redusert sine seminarprogram. Det meste av innholdet som presenteres kunne vært presentert som webinar, men folk foretrekker i stor grad å delta fysisk.

Altså kan det se ut som om reglene for å bygge et godt nettverk fortsatt er som før, og i en verden i stadig endring kan nok dette virke beroligende på mange. Men med inntog av sosiale medier og digitale plattformer har vi fått en viss endring likevel.

- I dag har vi fått noen gode verktøy for å holde oversikt over nettverkene våre. De sterkeste er LinkedIn og Facebook.

Facebook er vesentlig større i antall deltakere og aktivitet, og brukes mye som en sosial kanal med alt fra jobb til bursdager, salg av bolig og løsøre, ferie, reiser og alt imellom.

LinkedIn er 99 prosent jobb og fag. Der registrerer deltakerne livsløpet sitt, slik at du kan søke opp igjen venner fra skoletiden, og kolleger fra tidligere arbeidsplasser. Den muligheten finnes ikke på Facebook. Dermed utfyller de to hverandre.

- Disse verktøyene gjør nettopp at vi kan søke opp tidligere kontakter og enkelt gjenoppfriske kontakten og bygge videre. Selv om tidligere nettverk nå er fysisk spredt kan du holde kontakten og bygge videre. Litt avhengig av hvor aktiv du er i sosiale medier, kan du holde deg løpende oppdatert på nettverket ditt. Du vet hvor de er i karrieren, hva de gjør på fritiden, og ofte deler de også sine politiske holdninger. Hvor aktiv du ønsker å være i disse kanalene, må du finne ut av selv. Jo mer du er til stede, jo mer kan du bidra med, og jo mer får du igjen. Jeg er innom de to nettstedene daglig, men som sagt må du tilpasse det selv. Jeg vil si ukentlig om du skal bidra, og få noe igjen.

- Men som jeg har antydet tidligere, foretrekker folk fremdeles å møtes fysisk. Min gode venn Roger Kellerman i Sverige har formulert to «lover» om dette. Kellermans første lov sier at «Jo mer vi møtes på nett, jo mer får vi behov for å møtes fysisk ansikt til ansikt», og Kellermans andre lov sier at «There´s no such thing as a virtual beer». Nå skal det legges til at Roger har tilbrakt mye av livet sitt i møteindustrien, så han kan beskyldes for å snakke for sin egen syke mor, men med alle møteplassene som skapes er det tydelig at han er inne på noe.

Valdmanis har altså vært blant de første nordmenn på flere sosiale medier, og har plukket med seg et råd eller ti for hvordan du bygger et godt nettverk.

- Du må finne en møteplass eller to, som er relevant for ditt fagområde og delta der. Det kan være et forretningsnettverk på tvers av bransjer, som Facing Business, eller en faglig forening som Dataforeningen (der jeg var markedsdirektør tidligere). Eller en mer uformell variant som SuperTorsdag. Uansett – når du har funnet din plass, må du delta. Det er varierende hvor ofte det arrangeres fysiske møter, men du må delta, og bidra. Har dette nettverket i tillegg et nettsted så bidra der og. Meld deg gjerne som frivillig hjelper for arrangørene. Hovedbudskapet har ikke endret seg det minste – jo mer du bidrar, jo mer får du igjen.

- Det grunnleggende er at du må gi først, og gi (mye) mer enn du forventer å få igjen.

Så gjelder rådet om å lytte. Dale Carnegie har jo sagt at «du får flere venner på to måneder ved å være interessert i andre, enn du får på to år ved å forsøke å gjøre deg interessant for andre». Det gjelder absolutt. Lytt til andre. Hva strever de med? Hva trenger de hjelp med?

- Veldig ofte kan du knytte sammen to personer fra nettverket ditt, fordi den ene løser den andres behov. Den ene gjør et godt kjøp, den andre får solgt. Vinne-vinne. I andre tilfeller kan det være at de har en felles interesse, og får glede av at du knytter dem sammen. Det er like verdifullt, selv om det ikke dreier seg om kjøp og salg.

Og Valdmanis mener at hvis man bruker hodet og sunn fornuft, unngår man de fleste fallgruvene. Det er imidlertid én salat du helst aldri bør tråkke i.

- Den største fallgruven er å delta «for å få noe igjen».

På fysiske møteplasser kjennetegnes dette av de som har lest feil tekst om «working the room» og jobber seg rundt, mens de dytter visittkort i hånden på alle de treffer.

På nett kjennetegnes dette av de som poster flere innlegg om dagen, hvorav de fleste er reklame for egne produkter og arrangement uten at de tilfører noe av verdi for leseren. I begge tilfeller fremstår man som en pushy selger.

Marius Eriksen, partner i Geelmuyden-Kiese, sa allerede i 2008 at «det er ikke en ropert, det er et høreapparat». Da snakket han om sosiale medier, men sitatet duger like bra når det er snakk om forretningsnettverk.

Hvor går så skillelinjene mellom et forretningsnettverk og ditt private nettverk - og hvordan pleier du begge på en god måte? Valdmanis maner til bevissthet når det gjelder hvordan du opptrer “privat”.
- I våre dager blandes de to typene nettverk mer og mer. Min far pleide aldri privat omgang med kolleger, i våre dager reiser vi på firmatur og har med partnere som den naturligste ting i verden. Dessuten har jo vår holdning med «always on» bidratt til å viske ut skillet mellom arbeids- og fritid. Dermed går også nettverkene mer om hverandre enn tidligere. Det positive er at der vi tidligere snakket om «Gutteklubben Grei» som en lukket enklave, er det i dag mye mer transparent hvem som omgås hvem.

- Når det gjelder hvordan du opptrer på Facebook eller de andre kanalene, gjelder mitt mantra om at «Du er ikke privat». Jeg skrev en bloggpost med tittelen «Nei, du er ikke privat» høsten 2012, og den må jeg resirkulere med jevne mellomrom.

På spørsmål om han har et spesielt nyttig tips til de som ønsker å bygge effektive nettverk, er han ikke i tvil:                                            

- Du må bygge brede nettverk, både på nett og i det virkelige liv. I dag vet du ikke hvem du ønsker å få kontakt med i morgen. Du skal unngå spammere, men får du en LinkedIn- eller Facebook-invitasjon fra en du ikke kjenner, men som virker genuin, så godta. Det er en gylden anledning til å bygge videre. Bare gjør det!

Tekst: Inger Lise Kontochristos Foto: Trond Heggelund