– I min tanke kan det sammenlignes med å bygge et fly mens du flyr det. Det er ikke det å tilegne seg de riktige tekniske ferdighetene som er det vanskeligste. Den vanskeligste delen av digital transformasjon er å dyrke en kultur som kan sende flyet til himmels. Vi vet det, fordi vi har måttet gjennomgå en digital transformasjon selv. Da store deler av verden byttet fra fysiske servere i eget hus til skyplattform, byttet Microsoft også fra å selge standardiserte produkter til skybaserte tjenester, noe som var noe helt nytt den gangen. Dette skapte behovet for å lede og følge opp på en annerledes måte.

– Overgangen ble ledet av den nye administrerende direktøren, Satya Nadella. Satya er selv en veldig teknisk dyktig person. Som en begavet ingeniør satte han i gang en grunnleggende omstrukturering av produktene våre. Utover det nærmet han seg det å bygge en ny kultur med samme entusiasme og bevissthet. Det er enestående i min erfaring! Det han sier og som jeg er enig i, er at suksessen vår som selskap over tid egentlig styres av to ting: en dyp og samlende følelse av formålet vårt og kulturen vår. Vi trengte å hjelpe kulturen vår til å vokse og gå fra 120 000 som vet alt til 120 000 som lærer alt.

– Det geniale med det Satya gjorde var å finne et kraftig, rammeverk, nemlig arbeidet til Carol Dweck ved Stanford University og konseptet om vekstmentalitet. Dermed har vi alle forpliktet oss til å gå fra en fast tankegang til en veksttankegang. Veksttankegang er i essensen en nysgjerrighet og vilje til å prøve og lære. Det krever at man beveger seg utenfor komfortsonen, aksepterer risiko og vet at det å mislykkes er en del av veien til suksess.

Formidler Microsoft-kulturen

Lein-Mathisen forteller at de, som organisasjon, arbeider hardt for å være forbilder for denne kulturen, slik at de virkelig kan leve i samsvar med det de sier. Hun understreker at effektene en god kultur for digitalisering og innovasjon har på medarbeiderne i selskapet, er helt avgjørende.

– For at en kulturendring skal feste seg, må toppledere og mellomledere legemliggjøre kulturen man snakker om, og det må være ekte. Selv om kultur starter på toppen, kan den ikke forbli på toppen. Vi har derfor utstyrt lederteamene med fortellinger og verktøy som synliggjør hva en veksttankegang er, noe som inkluderer coaching og workshop-materiell som skal brukes til online opplæringskurs, som støtter læring og øving hele veien gjennom ledelsessystemet, og styrker alle ledere og mellomledere i selskapet til å formidle budskapet og leve etter det.

–  Vi er også klar over at kultur er en pågående reise, og vi fortsetter å lære. Det er viktig å være ydmyk, være konsekvent i tilnærmingen dag inn og dag ut og feire de små milepælene mens man holder seg på riktig kurs. Innovasjon er dypt integrert i vår arbeidsmåte. I min verden handler dette om å være besatt av kunder. Empati for kundens behov kombinert med en oppriktig nysgjerrighet driver innovasjonen.

– Det er anerkjent at digital transformasjon ikke bare handler om teknologi. Det handler også om mennesker. Forventningene, kunnskapene og ferdighetene til enhver ansatt i en organisasjon, fra fabrikkgulvet til resepsjonen og styrerommet, så vel som verktøyene de bruker i arbeidet, er avgjørende faktorer i transformasjonsnivået som enhver organisasjon kan oppnå. Vi må sørge for at folkene våre har de rette ferdighetene for transformasjon, verktøyene for å støtte dem, at de føler seg bemyndiget til å ta beslutninger og at de har friheten til å mislykkes.

Satya_Nadella.jpg

Bildetekst: Microsoft CEO, Satya Nadella. Han var den som satte i gang en grunnleggende omstrukturering av produktene til Microsoft. Utover dette bygget han en ny kultur med samme entusiasme og bevissthet.

En oppskrift for fremtidsrettet kultur

Kimberly Lein-Mathisen viser til en studie som identifiserte fire viktige egenskaper i organisasjonen som gjør den i stand til å lykkes med innovasjon innenfor kunstig intelligens. Undersøkelsen, Artificial Intelligence in Europe, er gjennomført av EY på vegne av Microsoft blant 277 selskaper i 15 europeiske land. Hun mener at disse fire punktene er relevante for alle som sikter mot å bygge en digital og innovativ kultur.

– For det første så vi at bedrifter som klarte bottom-up også innoverte raskere. Enhver leder som fremdeles i stor grad styrer teamet sitt ved hjelp av punkt-til-punkt-interaksjoner, utruster ikke organisasjonen til å være smidig. Snarere er dette en oppskrift for flaskehals der man stoler på en enkelt leders evne til å «vite» de riktige svarene fra en haug med informasjonskilder. Det som beskrives som et ring-team er så mye mer i stand til å behandle informasjon raskt. Og hvis teamet er mangfoldig, er sjansene for å komme til bedre beslutninger i tempo mye høyere.

– For det andre så vi at selskaper som var orientert utenfra og inn, også innoverte raskere. De var virkelig kundesentriske. Dette hjalp dem til å gå raskt inn på nye krav, utviklinger og trender. For å håndtere risiko er læringssløyfen kort. Så kan man heller mislykkes raskt, lære raskt og gå videre fremover. For det tredje er ikke innovasjon et kortsiktig eksperiment, men en måte å jobbe på. Dette krever et annet lederskap der ledere angir retning, og deretter kommer seg av veien. Bemyndigede ansatte er virkelig det som skiller de beste fra resten.

Norge henger etter

Microsoft-lederen i Norge er bekymret og mener Norge henger etter en del andre europeiske land når det gjelder digitalisering, i alle fall om investering er et mål på norsk næringslivs tro på kunstig intelligens. En av løsningene hun foreskriver er oppsiktsvekkende nok å begynne å snakke mer om emosjonell intelligens, som er det fjerde av hennes fire punkter.

– I løpet av ti år er det gjennomført fem større investeringer i selskaper som utvikler kunstig intelligens i Norge, med en estimert verdi på til sammen 250 millioner kroner. Ser vi til vårt naboland Danmark, ble det i samme periode registrert 21 transaksjoner til en estimert verdi på 2,7 milliarder. Sverige er like bak med investeringer på 2,2 milliarder kroner fordelt på 73 transaksjoner. Kunstig intelligens er ikke lenger en trend for de få. Kunstig intelligens er maskiners evne til å gjenkjenne lyder, bilder og ord, og til å resonnere på lignende vis som mennesker. Teknologien er ikke ny, men utviklingen har de siste årene skutt voldsom fart.

– Parallelt har etablering av skyløsninger gjort kunstig intelligens tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi. Selskaper som tar i bruk kunstig intelligens tidlig, vil få konkurransefortrinn, både i egen bransje og internasjonalt. Norge har sjeldent gode forutsetninger for å lede an. På kort tid har vi gått fra et tettvevd bondesamfunn til å bli en internasjonal oljenasjon. Det kaller jeg transformasjon!

Må snakke om følelser

Lein-Mathisen mener Norge har alle forutsetninger for å lykkes med digital transformasjon. Vi har en digitalt moden befolkning. Vi har kompetente næringslivsledere og IKT-medarbeidere. Det er ingen grunn til at vi skal henge etter våre nordiske naboland. Noe av det norske bedriftsledere kan gjøre for å lykkes er ifølge Microsoft Norge-sjefen å legge mer vekt på emosjonell intelligens.

– Skal vi tro denne undersøkelsen er det på høy tid å snakke om følelser når det gjelder kunstig intelligens og digital transformasjon. Bedrifter som legger vekt på emosjonell intelligens, innoverer mye raskere. Dette er et veldig interessant poeng. Da undersøkelsen ba bedriftslederne om å rangere åtte egenskaper etter viktighet for å lykkes med kunstig intelligens, kom datahåndtering på topp og emosjonell intelligens (EQ) på bunn. Samtidig regnet 80 prosent av selskapene som var kommet lengst med kunstig intelligens, seg selv som «sterkt emosjonelt intelligente».

– Sammenhengen mellom emosjonell og kunstig intelligens er ikke innlysende for bedriftene selv. En åpenbar forklaring er at kunstig intelligens fortsatt er relativt nytt. Men det kan også være at du trenger en emosjonell intelligent bedriftskultur, som er åpen for endringer og nye måter å jobbe på, for å ta det fulle potensialet ved kunstig intelligens i bruk. Forspranget emosjonelt sterke bedrifter har, vil sannsynligvis øke. 57 prosent av selskapene forventer nemlig at kunstig intelligens vil ha stor innvirkning på forretningsområder som i dag er helt ukjente. Ledere som behersker grunnleggende EQ-egenskaper, står utvilsomt bedre rustet til å omvende det ukjente til verdi for bedriften.

Om Kimberly Lein-Mathiesen
Hun har blant annet vært med å starte opp Appear Networks, et svensk programvareselskap som utvikler mobilitetsløsninger for bedriftsmarkedet. Hun har en Bachelor of Science, Industrial Engineering fra University of Illinois, og en MBA fra Harvard Business School. Hun er styremedlem i Yara, NHST (eier av Dagens Næringsliv) og Abelia. Hun var også i flere år styremedlem i American Chamber of Commerce både i Norge og i Tyskland.

Tekst: Steinar Steinkopf Sund   Foto: Microsoft