Seniorer og IKT – hvordan kan ledere bidra?

Dette kan leses fra OECDs PIAAC undersøkelse, som ser nærmere på voksenlæring inklusiv teknologiferdigheter. PIAAC¹ intervjuet 200 000 voksne i 40 land og de undersøkte blant annet deres IKT ferdigheter og evnen til problemløsning i teknologirike miljøer. De fant at fra en alder av 45 – 65 fikk deltakerne stadig lavere skår på disse øvelsene. Ifølge PIAAC har de som har fylt 55, lavere IKT-kompetanse enn 16 åringer². Det er ikke bare mørke tall – hvis vi ser på det årlige Seniorbarometer fra Senter for Seniorpolitikk i Norge, ser vi at bare 26 prosent av arbeidstakere mener at jobben er vanskelig på grunn av IKT systemer og 64 prosent av de over 60 mener at de mestrer arbeidsoppgavene³.  Med data som dette, kan det være vanskelig for ledere å vite hva de kan gjøre for å få alle disse arbeidstakere mellom 45 og 65 til å holde seg oppdatert og til å engasjere seg i IKT.

I vår forskning om læring blant de over 55, hadde vi lyst til å finne ut litt mer om dette, om det er sant at seniorer ikke kan lære IKT, eller om de har trukket seg litt tilbake og mangler interesse for å lære om IKT. For å finne ut om dette, brukte vi resultater av tidligere forskning samt noen casestudier i norske bedrifter og offentlige etater. Vi fant flere eksempler på seniorer som var gode på IKT, men ikke all IKT, og vi fant eksempler på seniorer som ikke var så gode som de yngre arbeidstakere, men som bidro på en annen måte. Selv som disse er bare noen få eksempler, mener vi at de gir et mer nyansert bildet av situasjonen og kan gi oss et grunnlag for å tenke nytt på ledelsens rolle.

Alle våre eksempler er anonymisert i henhold til eksisterende retningslinjer om forskningsetikk og personvern. Et eksempel er fra en kommune hvor vi intervjuet en saksbehandler på 62 år. Det kom frem ganske tidlig i intervjuet at han ikke brukte saksbehandlersystemet som alle kollegaene brukte. Han mente at det var tungvinte og vanskelig å huske menyer og funksjoner. Han fikk noen av de «hyggelige sekretærene» til å registrere saker for ham i systemet. Allerede da, tenkte vi «her er et typisk eksempel på en eldre arbeidstaker om ikke mestrer IKT», det var helt tilfeldig at saksbehandler nevnte at han tok med seg laptop hjem hver kveld for å jobbe, det var vel ikke for å bli bedre på saksbehandlersystemet, det var for å jobbe med et internasjonalt kartsystem som kommunen brukte. Han brukte fritiden til å hjelpe andre brukere av kartsystemet over hele verden. Han hadde rett og slett blitt en global superbruker på systemet. Det å kunne jobbe med dette kartsystemet var veldig viktig for hans trivsel på jobben og ikke minst hans produktivitet.

Et annet eksempel vi kom over var innen industri hvor en gruppe med to lærlinger og to erfarne sveisere i 50-årene skulle bemanne en hypermoderne robotisert sveisemaskin. De to lærlingene bekreftet at seniorene var litt treg med teknologien, «de er litt redd for å trykke på en tast, hvis ikke de er helt sikker på hva som skal skje». De ville heller overlate denne delen av jobben til de yngre «digital natives». Vi lurte på om det ville være mer effektivt med fire yngre arbeidstakere, men nei, de vil absolutt beholde seniorene. Det var vel de med lang erfaring som klarte å løse problemene når roboten stoppet opp. De visste at man kunne flytte litt på materialet slik at det var en bedre vinkel for roboten, eller bytte ut materialet med noe annet. Dette kunne ikke de yngre arbeidstakere løse, de hadde ikke nok praktisk erfaring til å se hvordan de kunne takle uventede hendelser. I dette tilfellet hadde produsenten av sveiseroboten invitert en av disse seniorene til å jobbe med dem på design av den nye utgaven av roboten. Igjen er dette bare ett eksempel, men det viser at for å få teknologi til å fungere som det skal, kreves det ofte mer enn ren teknologikunnskap, det krever lang praksis og bred erfaring. I denne industribedriften hadde lederen tenkt gjennom dette på forhånd og hadde bevisst satt sammen et team som kombinert de som var gode på teknologi og som var uredd for å trykke på knappene med de som hadde lang erfaring og visste alt om sveising og hvordan man produserer resultater i diverse situasjoner.

I eksemplet på saksbehandleren som vil heller jobbe med kartsystemet, så vet vi at dette er noe som egentlig gjelder i alle aldersgrupper, det vil si vi jobber mest og best med det vi er selv interessert i. Kanskje forskjellen er at eldre arbeidstakere tør å innrømme at de ikke bruker tid på et saksbehandlersystem og i stedet fokuserer på det de er gode på. I dette tilfellet intervjuet vi ikke lederen, men vi fikk inntrykk fra saksbehandleren om at lederen ikke var noe særlig fornøyd med situasjonen. Det er ikke sikkert at ledelsen kan få så mye mer ut av denne situasjonen, siden det er et begrenset antall personer som bruker kartsystemet i kommunen, men kanskje saksbehandleren kunne ha fått et nasjonalt ansvar for systemet.

I begge disse eksemplene ville en spørreundersøkelse sannsynligvis ha fanget opp manglende IKT-kunnskap, uten å få med hvordan disse eldre arbeidstakere var i stand til å bidra. Basert på disse eksemplene, kan det se ut som om ledere bør være klar over at det finnes flere typer kunnskap som kan bidra til god IKT-løsninger. Ledere bør også være mer bevisst på viktigheten av tidligere erfaring og vurdere hvordan dette best kan utnyttes.

TEKST: Dorothy Sutherland Olsen har tidligere jobbet som leder i Nordea og som konsulent i daVinci. Nå jobber hun som forsker innen læring og innovasjon på NIFU. Hun har deltatt i flere prosjekter om voksenlæring og leder for tiden et prosjekt om læring blant de over 55, Silver Lining – A study of employability and learning trajectories of late career learners.

Kilder: 

¹ http://www.oecd.org/skills/piaac/aboutpiaac.htm

² https://read.oecd-ilibrary.org/education/age-ageing-and-skills_5jm0q1n38lvc-en#page1%20

³https://seniorpolitikk.no/fag-fakta/forskning-og-utvikling/yrkesaktive2017.pdf