Superhjernen – de beste strategiene for læring

– Hjernen er det mest komplekse vi vet om i hele universet. Den er kraftigere enn den mest avanserte datamaskinen, og den har mer lagringsplass enn du noen gang har sjans til å klare å fylle. Dette gjelder alle. Utfordringer er at hjernen ikke kommer med noen bruksanvisning og at man ikke lærer særlig mye om hjernen eller det å lære på skolen. Så man har denne fantastiske gaven, men vet kanskje ikke helt hvordan man får brukt den optimalt. Litt som om man har fått en maskin med masse knapper man ikke vet helt hvordan man skal bruke. Så å ha en superhjerne handler om å forstå hvordan hjernen jobber og hvilke teknikker man kan bruke for å utnytte den bedre.

Schewe forklarer at når man forstår hvordan hjernen lærer best, kan man lære ny informasjon raskere og med mindre frustrasjon, legge tilrette for bedre læring for andre på arbeidsplassen, bli mer effektivt i hverdagen, ta bedre avgjørelser, komme opp med bedre løsninger på vanskelige utfordringer og kommunisere på en måte som gjør at alle forstår.

– Typiske hindre for å lykkes med læring er lav selvtillit, at man tror man ikke klarer å lære noe og derfor ikke gidder å prøve. Det kan også dreie seg om mangel på gode ressurser eller flinke folk en kan lære fra, eller mangel på motivasjon: Hvis man ikke har lyst til å lære seg noe, blir ofte resultatet mye dårligere.

– De mest effektive strategiene for læring basert på forskning, er å spre læringsøktene ut i tid. Ikke sett av en full dag og så «sign off». Man kan gjerne jobbe med noe en hel dag, men det er viktig med oppfølging. Ta også pauser når du står fast. Hjernen fortsetter å jobbe i bakgrunnen, og etter pausen vil du ha større sannsynlighet for å få det til. I tillegg er det lurt å bytte omgivelser når du skal lære. Ikke sitt på samme plass og i samme rom hele tiden. Slik blir kunnskapen mer uavhengig av én spesifikk kontekst og enklere å hente frem i ulike situasjoner.

– Prokrastinering, eller utsettelser, er et av de største hindrene for å lykkes med læring. Et nyttig verktøy for å overvinne prokrastinering er pomodoro-teknikken, som vil gjøre lærings- og arbeidsøktene dine mer effektive:

• Fjern alt som kan distrahere deg. Unngå pop-ups på PC-en, varsler på mobilen eller andre ting som kan forstyrre.
• La en klokke telle ned 25 minutter. Bruk timer på mobilen, men legg den utenfor rekkevidde slik at den ikke forstyrrer deg.
• Jobb så konsentrert du kan. Kommer tankene dine på avveier, tving dem tilbake til det du jobber med.
• Ta en fem minutters pause. Belønn deg selv med å slappe av eller gå en liten tur.
• Gjenta: Gjør flere pomodoroøkter til du er ferdig.

– Om du lærer, er korte pauser på rundt fem minutter med full avslapping det beste du kan gjøre for at ny kunnskap skal feste seg.

– Det å stå fast når du lærer er ganske vanlig. Men ved hjelp av forskjellige teknikker kan du komme deg raskt løs igjen. Tøff start-teknikken er en enkel teknikk for oppgaveløsning:

• Les over alle oppgavene du skal løse, og sett et lite kryss ved dem som virker spesielt vanskelige.
• Begynn med den vanskeligste oppgaven. Antakeligvis vil du stå fast etter bare noen minutter.
• Så fort du står fast, går du videre til en enkel oppgave.
• Returner til den vanskelige oppgaven etter at du har løst en eller flere enklere oppgaver. 

– Når du går tilbake til de vanskelige oppgavene etter å ha løst noen enkle oppgaver, vil du bli overrasket over hvor mye mer du kan klare. Det er fordi mens du løser de enkle oppgavene, fortsetter hjernen å jobbe med de vanskelige oppgavene i bakgrunnen.

– Arbeidsminnet er et midlertidig minne som du bruker til å behandle og holde på informasjon, som for eksempel når du skal huske et telefonnummer til du får skrevet det ned. Når arbeidsminnet ditt blir overbelastet, kan det være vanskeligere å lære.

• Let etter essensen i det du skal lære, og identifiser de viktigste ideene – nøkkelideene. Ikke bli overveldet av detaljer. Dette må du også gjøre når noen forklarer deg noe.
• Bryt stoffet ned i mindre biter. Hvis du skal lære deg et nytt språk, konsentrer deg om noen få ord av gangen som du kan sette sammen til en setning.
• Før du begynner å lære, tøm arbeidsminnet ditt for andre tanker. Det gjør du ved å lage en gjøremålsliste. Da gir du arbeidsminnet rom for å lære noe nytt.
• Skriv ideer ned på et papir for å utvide arbeidsminnet.
• Ta notater fra møter. Informasjon forsvinner fort hvis du ikke jobber aktivt for å lagre den i langtidshukommelsen. Notater lar deg organisere og bearbeide det du skal lære.

– Du bruker selvdisiplin til de oppgavene du ikke er motivert til å gjøre, og den beste måten å bli mer disiplinert på, er å ta valg som reduserer behovet for i det hele tatt å måtte utøve selvdisiplin.

• Fjern fristelser, distraksjoner og hindringer som for eksempel mobilen.
• Gjør ting klart på forhånd slik at det er enkelt å ta de rette valgene. Før du går fra jobb, kan du for eksempel samle sammen alt du trenger til neste dag og legge det slik at det er klart.
• Etabler gode vaner. Velg en liten vane som du ønsker å endre, og sett i gang. Først må du finne ut hva som trigger den dårlige vanen, deretter finner du måter å fjerne det som trigger vanen på. Hvis du pleier å overspise når du blir sulten, unngå å bli veldig sulten, spis heller oftere. Hvis du jobber i rykk og napp fordi du sjekker e-post konstant, så lag en vane der du for eksempel sjekker e-post kl. 08, 12 og 15.
• Planlegg hvordan du skal nå målene dine. Det å ha et sterkt ønske om å nå et mål er ikke nok. Du trenger en plan for når, hvor og hvordan. Du må også vite hvordan du skal reagere når du møter hindringer på veien.
• Involver andre ved at du lover å fullføre en oppgave innen en viss tid. Det kan skape et meningsfullt press som gjør at du lettere får jobben gjort.

– Det er enklere å finne motivasjon når det er noe du liker å gjøre. Motivasjon kan skapes, styrkes og opprettholdes ved hjelp av enkle teknikker

• Mestringsfølelse er en sterk motivasjonsfaktor, og for at den skal være så sterk som mulig, bør det du skal lære være krevende, men overkommelig. Blir det for vanskelig, blir du frustrert, og er det for lett, kan det bli kjedelig.
• Test ut ulike teknikker for motivasjon som kan passe for deg.
• Minn deg selv på fordelene ved å fullføre en oppgave, og belønn deg selv for å fullføre vanskelige oppgaver.
• Sett deg mål. Langsiktige mål bør være noe som engasjerer deg og som får deg i godt humør. Et bilde eller gjenstand i nærheten som representerer det langsiktige målet ditt, vil minne deg på det og motivere deg videre. Du kan også bruke teknikken «mental contrasting»: Sammenlign livet ditt i dag med livet når det langsiktige målet er nådd. De langsiktige målene bør suppleres med delmål, milepæler som for eksempel et kurs som ikke ligger for langt frem i tid. Delmålene bør suppleres av prosessmål: Hva du må gjøre for å nå milepælene, som å lese 20 sider av en bok hver dag.
• Jobb sammen med noen. Dersom du jobber med en vanskelig oppgave, kan en arbeidskollega bidra til å opprettholde motivasjonen din.  

– For å sikre at du bruker rett verktøy og for å bli mer effektiv når du skal lære noe nytt trenger du noe som kalles for metakognisjon. Metakognisjon er som en slags hjerne på utsiden av hjernen din, som tenker over hvordan du tenker. Har du god selvinnsikt, og har evnen til å se deg selv utenfra, er du god på metakognisjon. For å bli mer metakognitiv kan du stille deg metakognitive spørsmål:

• Hvilke ressurser kan hjelpe meg når jeg sliter?
• Fokuserer jeg på de riktige tingene når jeg skal lære? Bør jeg prioritere annerledes?
• Hva kan jeg gjøre for å bli mer effektiv i hverdagen?
• Hva er det jeg ikke forstår, og hvorfor?

– For å øve opp evnen til metakognisjon kan du bruke en firestegsmodell for selvregulært læring:

• Steg 1: Forstå hva du egentlig skal lære. Skal du ta er kurs, må du forstå hva som kreves av deg, hvordan du vil bli vurdert, hvor mye tid du har, og hvilke ressurser du har tilgjengelig.
• Steg 2: Sett mål og planlegg. På hvilket nivå ønsker du å prestere? Bryt ned det du skal lære i konkrete mål. Planlegg deretter når, hvor og hvordan du skal jobbe.
• Steg 3. Lær ved å følge den planen du selv har laget.
• Steg 4: Evaluer og juster. Med jevne mellomrom, ta et skritt tilbake og vurder hvordan det går. Gjør du fremskritt? Bruker du de rette verktøyene? Iblant må du justere måten du lærer på, noe som er en viktig del, spesielt når du strever.

1) Tren regelmessig og prioriter søvn.
2) Ikke forhast viktige beslutninger. La de «modnes», slik utnytter du hjernens avslappede modus og kan ta bedre avgjørelser.
3) Ikke bare les eller se video når du skal lære: diskuter det med andre, jobb aktivt med det, forsøkt på egenhånd.

4) Bruk/finn tegninger og visuelle bilder når du lærer selv og til å støtte opp om budskapet ditt når du kommuniserer viktig innhold til de ansatte. Hjernen tar ting raskere når den får presentert informasjon visuelt i tillegg til auditivt.
5) Bruk fem minutter-teknikken på kjipe oppgaver. Si til deg selv at du i hvert fall skal jobbe med oppgaven i fem minutter. Det gjør det enkelt å starte, og når du først har kommet i gang, vil du oppleve at det er mindre smertefullt enn du trodde.

Tekst: Cecilie H. Hammernes         Foto: Morten Falch Sortland