Å være leder er gøy

Det er ikke så ofte jeg leser om hvor fint det er å være leder. Hvor enkelt det kan være og hvor gode hverdager en leder kan ha. Som oftest kan man lese om de komplekse hverdagene og om konflikthåndtering og personalhåndteringer. Vi vet at det er komplekst å være leder, og at det er utfordringer i relasjoner. Vi vet også at dagene er ulike, tiden blir ofte styrt av møter og med avbrytelser. 

Kan det likevel tenkes at det å være leder kan være gøy? At det å ha ansvar for mennesker, møte ulike mennesker og forstå komplekse sammenhenger er skikkelig artig? Jeg vil utfordre litt på det å se et lederskap med humor, glede og energi.

Det er ikke ukjent å høre at mange av lærerne klager over det å være lærer. Vi kan høre det samme fra sykepleiere og flere i helsetjenesten. Vi kan helt sikkert få med oss både ingeniører og bussjåfører på samme klagesangen. Det er rett og slett mange som kan klage over arbeidsdagen og arbeidsrollen sin. Jeg vil med dette slå et slag for det å velge å bli leder. For å bestemme seg for at selv om det kan være mye å håndtere og ta seg av som leder, er det til syvende og sist en grunn til at vi velger det. Iallfall bør det være intensjonen; At om du skal være leder, så velger du den rollen fordi du vil ha det gøy. Velg det å være leder fordi du oppriktig er glad i mennesker og at det beste du vet er å se at folk får til ting sammen. Ta aldri på deg en lederrolle om du ikke liker å motivere folk eller om du tenker at folk er slik eller slik. Fordi vi er nettopp det. Vi er ulike. 

Noen av oss er sansende, andre tenkende. Vi kan være intuitive eller observante. Kanskje du møter på en sjelden introvert som samtidig er følende, eller en påståelig og tenkende. Ifølge Meyer-Briggs typeindikator[1] kan vi enklere akseptere og forstå hverandre. Vi har ulike kart i livet både utfra genetikk og erfaringer. Å lede mennesker er komplekst, og det finnes ingen «one size fits all». Å forstå våre ulike preferanser med for eksempel en typeindikator som Meyer-Briggs sin, kan det enklere åpne opp for forståelse. Samtidig er det ingen fasit. En del av personligheten mener enkelte at vi har med oss fra vi er født. I tillegg kommer alt vi har erfart i livet og den tilknytningen vi fikk som små[2]. Førsteamanuensis ved BI, Per-Magnus Thomson, har studert tilknytning sett opp mot ledelse. Det er interessant å vite at ledere kan få avgrensninger i lederrollen nettopp med bakgrunn i hvordan de ble møtt som barn. Det er ikke rart det er komplekst å være leder i dag. Ikke bare skal du effektivisere og forbedre rutiner, men du skal også være god til å forstå den enkelte sin psykologi. 

For noen år siden stod Mor Theresa på scenen i Davos under World Economic Forum. Hun hadde takket ja til å holde foredrag om ledelse. Foredraget hennes var på to setninger. Disse to setningene repeterte hun flere ganger. De gikk slik:

«Do you know your people?»

«Do you love your people?»

Når jeg tenker på det å være leder, så faller det ned til disse to setningene fra Mor Theresa. Og når det er på plass, kan jeg kjenne at gleden kommer. Å se at folka får til ting sammen, at det oppstår engasjement, at de knytter bånd og skaper resultater, er det aller beste med å være leder.

I veldig mange år var jeg konsulent. Jeg var den som kom inn og skulle bistå med leder- og organisasjonsutvikling. Ofte var det frustrasjon i gruppene og folk kunne være oppgitte – på hverandre. Og på lederen. Aldri var det så gøy som når vi lyktes i at avdelinger, team og ledere oppnådde det målet de hadde satt seg. Uten unntak handlet dette om gode relasjoner. Gode relasjoner kommer ikke av seg selv. 

Den amerikanske poeten og aktivisten Maya Angelou sa det så bra; «Folk husker ikke det du sa, heller ikke det du gjorde, men hvordan du fikk dem til å føle seg». Ledere må forstå kunsten å få folk til å føle seg sett. Hvordan kan vi trene oss opp til det? For det første kan en spørre seg selv hvordan en anerkjenner og verdsetter seg selv. Er du en leder, så trenger du også å anerkjenne deg selv. Ofte er vi selvkritiske og den indre kritikeren er stadig med oss. Noen av oss har den kritikeren som dømmer oss når vi dummer oss ut, mens andre aldri føler seg god nok uten at ting er helt perfekt. Å trene opp evnen til å akseptere seg selv kan være nyttig om du er leder og ikke får det helt til med folka dine. Det er ikke sikkert feilen er der ute eller hos de andre, men at du trenger å ta lyskasteren på deg selv. 

For ledelse skal være gøy.

Etter mange år som konsulent har jeg i dag en rolle som leder, og det er skikkelig gøy. Det er gøy fordi folka rundt meg er fantastiske og fordi vi samhandler godt med hverandre. Jeg er glad i hver og en nettopp fordi vi er ulike og fordi de er ulike meg. Hver dag trenger jeg likevel å se meg i speilet, fortelle meg selv noen fraser som minner meg på hvorfor jeg i dag er leder, og hva som er det viktigste i den rollen.

Med dette håper jeg at du som leser, bestemmer deg for å ha det gøy. Hver eneste dag som leder. Fordi du fortjener det. Fordi de rundt deg fortjener det.

Lykke til.

• Om Gro Mykkeltvedt:

  Hun er fabrikksjef ved Vik Ørsta, en fabrikk i Saferoad konsernet. Hennes hoved kompetanse kommer fra mange år som leder- og organisasjonsutvikler. Hun er også den første kvinnelige fabrikksjefen uten industribakgrunn. Tekst: Gro Mykkeltvedt Foto: Privat.