Hva er det disse lederne gjør? Hvordan leder de? For det første er de ekstroverte, det vil si at de får energi sammen med andre mennesker. De er også selvsikre og tiltrukket av makt. De er overbevisende i intervjusituasjoner og lette å komme i kontakt med. Når de jobber er de ofte sikre i sin sak og hører ikke særlig godt etter. Spesielt ikke når det er snakk om råd fra andre. De forfølger ofte sin egen agenda og fremmer seg selv og sine synspunkter fremfor andres. De kan være manipulerende og nedlatende overfor egne medarbeidere. Høres dette kjent ut?

De bygger ofte tillit oppover i hierarkiet, men sjelden nedover. Men destruktive ledere er ikke nødvendigvis destruktive i alle situasjoner. Ei heller overfor alle medarbeidere. En destruktiv leder kan også være en briljant fagperson, en økonomisk begavelse, eller en dyktig markedsfører. Det er for så vidt vel og bra, men destruktive ledere oppfører seg dessverre oftest ikke særlig oppbyggende.

Det som kjennetegner ledere med destruktive trekk, er blant annet at det ofte er snakk om indirekte og skjulte handlinger som er til skade for medarbeiderne. Typiske trekk er å holde rede på andres feil, å «fryse ut» medarbeidere eller bevisst å overse deres arbeidsoppgaver- og resultater. Også direkte ydmykende handlinger og urettmessig kritikk av underordnede forekommer ofte.

Konsekvensene av slik atferd kan gjerne deles i to: Konsekvenser for den enkelte medarbeider og konsekvenser for organisasjonen. For den enkelte medfører det ofte manglende jobbtilfredshet, følelse av hjelpeløshet eller til og med alvorlige helseplager og helseskader. For en organisasjon kan destruktiv ledelse medføre økt sykefravær og økt gjennomtrekk blant personalet. En studie av norske arbeidsmiljøer viste at rundt 25 prosent av norske medarbeidere opplever grader av slik atferd hos sin nærmeste leder. Det skal ikke forundre meg om dette skjer i koronatiden også.

Kanskje det viktigste spørsmålet mitt er når vi først har oppdaget dem, hva gjør vi da? Det er jo det mange organisasjoner synes er problematisk, og det kan ha mange årsaker. Det er gjerne problematisk å tilnærme seg den det gjelder på en konstruktiv måte. Vi nordmenn har respekt for autoriteter og kan ofte være redde for å konfrontere andre om ubehagelige temaer. Hvis det er en leder med den oppførselen vi har sett så er det kanskje enda verre.

Er det egentlig noe vi kan gjøre? En del av dere har sikkert vært nødt til å ta «den vanskelige samtalen». Det er en av lederes viktigste oppgaver å gjøre nettopp det, selv om det kan være ubehagelig. Det er en del av det å være leder, og det kan du rett og slett ikke la vær å gjøre. Hvis du lar vær, utfører du det som i ledelseslitteraturen heter «Laissez-faire-ledelse», som er å la det skure og gå uten å gripe inn. Og det er verre enn å gjøre noe, nesten samme hva. I samme åndedrag nevner jeg dette uttrykket: «Bad is stronger than good». I korthet handler dette om at det destruktive ledere utfører av uønskede handlinger har større effekt enn god og effektiv ledelse.

Forresten: Gode og effektive ledere er sterkt relasjonsorienterte og bryr seg genuint om medarbeidernes ve og vel. Det er ikke noe jeg har funnet på. Forskningen på dette er krystallklar. Dette er like aktuelt i koronatider som ellers. Ta nå godt vare på hverandre da. Det blir det gode resultater av, både på jobb og hjemme.

Tekst: Johan Bergh. Han er pensjonert kommandørkaptein i Marinen. Han har innehatt en rekke leder- og fagstillinger i Forsvaret, senest som avdelingssjef for avdeling for militær ledelse og styring ved Forsvarets høgskole. Han har jobbet med ledelse, undervisning, HR og organisasjonsendringer i en rekke år. Johan har vært medforfatter på artikler og bokkapitler om ledelse som er publisert nasjonalt og internasjonalt.

Johan bergh.jpeg