Ifølge Ringnes er eksponentiell teknologi, enkelt forklart, teknologier som utvikler seg utrolig raskt.

– Økningen i hastigheten og kraften i den dobles cirka hvert annet år, samtidig som prisen ofte halveres. I løpet av de siste 20 årene har vi utviklet raskere, billigere, mer skalerbar og solid teknologi sammenlignet med hele menneskets historie. Dette har ført til at store deler av verden og hverdagen er blitt digital, bransjer er blitt omveltet og fornyet, tjenester som tidligere var forbeholdt de rikeste, er blitt billigere og ofte gratis, produkter har emigrert fra fysisk til virtuell form og verdens byggestener er i større grad demokratisert, som informasjon, teknologi, utdanning og talerør gjennom sosiale medier.

– I løpet av de siste seksti årene har det for eksempel vært en trilliard ganger økning i hva dataprosessorene våre kan gjøre. I 1985 fikk du mindre kraft i en superdata som veide 2,5 tonn og var prissatt til 35 millioner dollar sammenlignet med en smartklokke i dag som koster en brøkdel og har nesten dobbelt så mye kraft i seg.

– Eksponentielle teknologier er for eksempel kunstig intelligens, robotikk, nanoteknologi, bioteknologi, VR og AR. Teknologiene står sterkt alene, men i kombinasjon får de superkrefter. For eksempel når man kombinerer maskinlæring og DNA-sekvensering for å kunne løfte forskningen innen helsesektoren, tilby tidligere diagnoser og personalisert medisinsk behandling.

En avgjørende faktor for fremtiden

Ringnes forklarer at våre forventninger er basert på våre erfaringer. Som mennesker står vi opp og gjør stort sett de samme tingene hver dag og forventer at dagen i morgen er relativt lik dagen i dag.

– Det er vanskelig å forstå eksponentiell teknologi fordi våre hjerner er skrudd sammen til å tenke lineært, og med det mener jeg at vi intuitivt føler at alt utvikler seg med en jevn, forutsigbar takt. I motsetning til våre lineære liv, er teknologiens liv eksponentiell. Hvis jeg for eksempel ber deg gå 30 lineære steg, så vil du forflytte deg omtrent 30 meter fremover i rommet. Men dersom jeg ba deg gå 30 eksponentielle steg, ville du faktisk kommet deg 26 ganger rundt jordkloden – nærmere en milliard meter.

– Den eksponentielle teknologien kommer til å fortsette å påvirke oss på et personlig og profesjonelt plan – den vil fortsette å endre måten vi kommuniserer, lever, jobber og forholder oss til hverandre på. Tenk hvilken verden vi lever i nå sammenlignet med for 15 år siden. Da jeg var 18 år, så hadde vi ikke iPhone eller Facebook. Folk satt ikke på trikken med hodet begravet i telefonen. Da jeg gikk på skolen, var ikke data og telefon lov, og vi tok notater med penn og papir. Vi dro inn til fastlandet og lånte hotell-PC-er om vi skulle sjekke internett i sommerferien. Vi kjøpte papiraviser for å sjekke at verden fortsatt gikk rundt. I ferier omadresserte vi posten. Vi handlet fra papirkataloger. Vi ringte hverandre når vi skulle snakke, hvilket vi for så vidt gjorde mye oftere fordi fraværet av sosiale medier gjorde at vi ikke ante hva andre drev med.

– For de fleste av oss ville det vært umulig å forestille seg denne hverdagen for ti år siden, og derfor er det vanskelig å forestille seg hverdagen vår om ti år. Men med et retrospektivt blikk er det enklere å forstå potensialet i fremtiden, og kanskje dermed innse vår viktige rolle i å utvikle den – vi vet at teknologi kommer til å være en avgjørende faktor.

isabelle ringnes 2.jpg

Se etter mulighetene i teknologien

Ringnes mener at ledere i dag bør ha ett øye på den nåværende forretningen og ett øye på hvilke teknologiske trender som har evnen til å påvirke deres fremtid.

– Det er ikke nødvendigvis en enkel manøver, ettersom koblingene ikke alltid er opplagt.  Et eksempel er Xerox, som var blant de aller første som oppfant PC-en. Her tenkte ledelsen at digitalisering ville bli en for dyr investering, og overså mulighetene de hadde. De var overbevist om at fremtiden deres lå i kopimaskiner, og tenkte at de nye digitale kommunikasjonsmulighetene aldri ville utkonkurrere blekk og papir. De oppfant fremtiden, men klarte ikke å realisere potensialet i teknologien fordi de fulgte feil marked.

– Vi står i et veiskille nå hvor nye aktører uten etablerte tradisjoner vil utfordre de store, gamle. De får ofte gjort mer med færre ressurser og med langt raskere tempo. Som leder må man vurdere samarbeid, fusjon og muligheter – ikke nødvendigvis konkurranse, isolering og utfordring. Det koker vel ned til at man må være bevisst og proaktiv – endringer vil skje om vi liker det eller ei – og begynne å sette en strategi. Jack Ma, grunnlegger av Alibaba, brukte en fin analogi for å underbygge viktigheten av å lære barn de riktige kunnskapene i en teknologisk verden: «Vi må ikke oppdra dem for å løpe raskere enn hester, vi må lære dem å ri dem». Tilsvarende råd kan gis til ledere; vi må ikke forsøke å konkurrere med teknologi med gamle prosesser, vi må se etter mulighetene den gir for å gjøre oss mer verdifulle.

Kontinuerlig læring

Arbeidsmarkedet vil utvilsomt se store omskiftninger og endringer i løpet av de neste ti årene, ifølge Ringnes.

– For 20 år siden fantes det knapt noen jobber innenfor design, koding eller brukeropplevelser, og ingen av jobbene i verdens største tech-selskap eksisterte. Man kan argumentere at vi er i en forskjellig tidsepoke, og at omstillingen vi står ovenfor nå er større enn noensinne, men den innstillingen har tidligere generasjoner også kjent på før oss, og vi mennesker er heldigvis tilpasningsdyktige.

– Ifølge World Economic Forum kan teknologisk utvikling føre til 133 millioner jobber globalt sammenlignet med de 75 millionene som forsvinner som følge av automatisering. I tillegg rapporterer de at innen 2025 vil maskiner gjøre mer enn halvparten av arbeidsoppgaver mennesker gjør i dag, som er rundt 30 prosent. Mennesker vil ikke bli overflødige som helhet, men naturen i måten vi jobber på, vil endres. Rutinearbeid, dataanalyse, standardiserte oppgaver eller oppgaver som ikke krever mye nyanse eller avansert kunnskap og tenking, vil trolig forsvinne. Det kan være produksjonsjobber, transport, logistikk, kundesupport, krevende fysiske jobber og administrasjonsarbeid.

– Samtidig vil det ikke nødvendigvis bety at alle blir arbeidsløse. Nye og mer verdiskapende arbeidsoppgaver utover det teknologien kan ta seg av, vil oppstå. Jo mer jobben din krever å interagere med andre mennesker, være kreativ eller original, desto mindre sannsynlig er det at den forsvinner. Kunstig intelligens kan i dag utføre en oppgave veldig bra, mens mennesker kan gjøre flere ting samtidig og forstå hvordan det henger sammen, som for eksempel kompleksitet og uforutsigbarhet – som det samspillet mellom mennesker er. Det positive med denne revolusjonen er at det vil føre til bedre kvalitet på jobbene, økt produktivitet, man vil kunne sette bort farlige jobber til maskiner, og kanskje blir det mer fokus på velferd og generell livskvalitet i befolkningen enn ren produksjon og økonomisk vekst.

– På den annen side vil revolusjonen trolig ramme de med minst utdannelse og dårlige forutsetninger for å omstille seg. Mest sannsynlig vil det være en periode der arbeidsløsheten øker i enkelte grupper i befolkningen, og nettopp derfor er det ekstremt viktig å tilby omskolering og læring, tilrettelegge for eksternt arbeid og bygge sikkerhetsnett for å beskytte de gruppene som står ovenfor størst risiko. Ifølge en undersøkelse av WEF vil 54 prosent av ansatte i store selskap trenge omfattende oppgradering og omskolering for å maksimere utbytte av vekstmulighetene i den fjerde industrielle revolusjon.

isabelle ringnes 3.jpg

Datamengden øker

Ringnes fastslår at digital transformasjon gir grobunn for helt nye forretningsområder.

– Kunstig intelligens som roboter, bioteknologi, store data, utvidet virkelighet, droneteknologi, selvkjørende biler og blockchain er blant de mest omdiskuterte trendene på markedet, og vil fundamentalt endre måten vi jobber og navigerer samfunnet på. Kunstig intelligens er blitt snakket om helt siden 50-tallet, men det er skjedd mer innenfor denne sektoren de siste fem årene enn de siste 50. Årsaken til dette er blant annet kraftig forbedring av software og hardware, men ikke minst er det drevet av tilgang til enorme mengder data. Hvert minutt genereres nå mer data enn vi hadde samlet i 2003. Den globale datasfæren, det vil si volumet av data som er opprettet, fanget og kopiert, forventes å vokse fra 33 zettabyte i 2018 til 175 zettabyte i 2025. Én zettabyte tilsvarer tusen milliarder gigabyte.

– Det nye i vår tid er med andre ord mengden data som produseres, samt de muliggjørende teknologiene som lar oss hente verdifull informasjon ut av digitale data. Etter hvert som alle arbeidsprosesser og aktiviteter i samfunnet gjennomgår en digital transformasjon, vil mulighetene for å skape mer verdi ut av data øke. Som gründer av en bedrift som er bygget på verdien av data – Equality Check – er det enkelt å se gevinsten av data. Bedre data og klok systematisk innsamling av data fører til mer inntekter for samfunnet som følge av verdiskapingen, produktivitetsvekst i offentlig og privat sektor og velferdsøkning som bruk av data i offentlige tjenester kan utgjøre, som bedre helse, færre ulykker, reduserte køer og reduserte klima- og miljøproblemer.

– Menon Economics har grovt anslått at norsk dataøkonomi representerer en årlig verdiskaping tilsvarende cirka 150 milliarder kroner og en sysselsetting tilsvarende 100 000 arbeidsplasser i 2020. I årene fremover mot 2030 vil Norge kunne realisere store økonomiske verdier fra ressursen data. Menon anslår at verdiskapingen kan dobles innen 2030 til 300 milliarder kroner i 2030, eller cirka syv prosent av BNP.

Sats på økt mangfold

– For å lykkes må vi ha bedre datakvalitet og tilgjengelighet, infrastruktur som gjør det mulig å realisere verdier fra data, og vi må ha bedre kompetanse. Data er en fornybar ressurs, og verdien øker av at den deles, fordi det kan bidra til nye innsikter og løsninger på tvers av bransjer. Data er også fundamentet i å utvikle kunstig intelligens og automatisering. Virksomhetene som har en langsiktig og ambisiøs strategi for utvinning, utnyttelse og implementering av kunstig intelligens, vil være de som lykkes og blir konkurransedyktige i en global økonomi. Samtidig må vi sørge for at morgendagens løsninger er inkluderende og svarer på et mangfoldig befolkningsbehov. For ti år siden var 1,4 milliarder mennesker på nett. I dag er mer enn fire milliarder, halvparten av jordens befolkning, tilkoblet. Dette betyr at de tjenestene vi skaper, og de produktene vi selger, ikke lenger bare påvirker naboene våre, men har muligheten til å påvirke millioner av mennesker hvor som helst i verden.

– Det krever at vi begynner å skape kulturer som reflekterer en verden som er tilkoblet på tvers av alle kulturer og landegrenser, og som belønner de som evner å lære og endre seg raskt. Derfor brenner jeg for å få mer mangfold inn i utviklingsprosessene – det er helt avgjørende om vi både skal møte fremtidens behov for teknologer, men også at vi utvikler teknologi som ikke favoriserer en samfunnsgruppe som i dag er de som utvikler teknologien, avslutter Ringnes.

De seks D’ene – en prosess av Peter Diamandis

  • Digitalisering: En teknologi blir eksponentiell når den blir digitalisert, altså omgjort til enere og nuller.
  • Deception: Idet teknologiene kommer til markedet, tar det en stund før de realiserer potensialet sitt. Innimellom dør hypen rundt dem – og folk tenker at det bare var en fase. Dette kan være 3D-printere, AI og roboter, teknologier som mange har vært skeptiske til, men som nå realiseres.
  • Disrupsjon: Teknologiene inntrer markedet og utfordrer tradisjonelle markeder og forretningsmodeller, som Airbnb, Uber og Amazon.
  • Demonitisering: Inntektsmodellene forsvinner. Idet man kunne lagre digitale bilder på et kamera, så ble tradisjonell film noe man ikke ville kjøpe lenger. Inntektskilden forsvant.
  • Dematerialisering: Det som var fysisk, er blitt digitalt. Tenk på alt utstyret du måtte kjøpe før du hadde smarttelefon. I dag har vi GPS, leksikon, radio, musikk, kamera og nøkler i form av en app. For 30 år siden måtte du ut med 10 millioner for å få tilgang til alt du i dag har tilnærmet gratis på telefonen, og du slipper å bære med deg en hel koffert.
  • Demokratisering: Teknologiene blir rimeligere og enklere å bruke. Før søkemotorene organiserte internett, måtte vi investere masse tid eller ressurser for å finne all den informasjonen vi har tilgang til bare et par klikk unna, og 1000 ganger bedre, på google i dag. På 80-tallet var mobilen en luksus forbeholdt de rikeste, i dag har 50 prosent av verden en mobil i lomma. Denne utviklingen har inspirert oppstarten av en masse selskaper og plattformer som utnytter den nye teknologien og eksisterende infrastruktur til å disrupte: Airbnb til hoteller, Uber mot transport, Spotify til musikk, Amazon til shopping.

Ringes’ 5 beste tips

  1. Involver deg i det globale samfunnet, les deg opp på trender, og omgi deg med mennesker som har andre bakgrunner og perspektiver enn deg selv.
  2. Du skal ikke ha alle svarene, men du har et ansvar for å lytte, og basert på informasjonen du tror på, tørre å ta avgjørelser og sette en strategisk retning.
  3. Jobb klokt for å inspirere de ansatte til å gå sammen med deg. Det er viktig å skape forankring internt, men samtidig være tydelig, agil og rask i beslutningene.
  4. Alle sektorer vil ha ulike utfordringer og muligheter, men det handler om å ta et grundig oppgjør med forretningen slik den drives i dag og se til markedet for å finne smartere måter å gjøre ting på.
  5. Vær forberedt på at omstilling vil kreve kortsiktige tap. Man må ha mot og is i magen for å kunne realisere langsiktig gevinst.

Ringnes’ tips til mer innsikt

Nyhetsbrev:

  • Jeg leser min tidligere sjef i Schibsted, Azeem Azhar sitt nyhetsbrev Exponential View, som er blitt populært blant ledere globalt. Hver uke tar han opp nye tema, og klarer ofte å identifisere større trender før de når de kjente mediene.
  • Peter Diamandis’ nyhetsbrev Abundance Insider trekker frem en del oppstartsselskaper som jobber med spennende, nye teknologier.
  • Financial Times, Fast Company, New York Times, Singularity Hub og HBR har gode artikler om tema.

Bøker:

  • The Originals av Adam Grant. De fleste liker originale mennesker, men få tør å være en selv. Boken skildrer hvordan livet er som en «original» der man stadig må fatte mot til å heie frem utradisjonelle ideer, stå på sitt og ikke følge strømmen i søken om å forbedre verden.
  • Exponential Organisations av Salim Ismail. Den handler om hvordan verdens organisasjoner ikke vil overleve som lineære, hierarkiske og sentraliserte, men må omstilles og tilpasses til en verden som endres i eksponentiell hurtighet. Boken gir gode rammeverk for strategisk og mental omstilling for å overleve i en global verden drevet av eksponentiell teknologi.

 

Om Isabelle Ringnes
Jobb: Medgrunnlegger og Chief Evangelist i Equality Check
Utdanning: Bachelor i økonomi fra Handelshøyskolen BI, Master of Science i Media Management i New York, Global Solutions Program ved Singularity University
Erfaring: Med-gründer i selskapet EqualityCheck.it – en plattform for anonyme vurderinger om mangfold og inkludering på arbeidsplassen. Gründer av TENK, et teknologinettverk for kvinner. En av grunnleggerne bak #Hunspanderer, en organisasjon fokusert på likestilling. Har vært deltaker ved det anerkjente Singularity University på NASA i Silicon Valley, der hun i dag er foreleser. Hun har også jobbet som trainee i Schibsted. Hun er to ganger blitt kåret til Inspiring Fifty women in tech og utnevnt som 1 av 6 nordmenn blant de 100 mest innflytelsesrike menneskene i Nordic Tech. Hun er styremedlem i Dermanor, varamedlem i Kreftforeningen, samt medgrunnlegger av SOS Barnebyer sitt Digital Village-prosjekt. Hun har produsert en av Norges mest populære teknologi-podkaster: Future Forecast, og gitt ut boken Hvem Spanderer. Isabelle holder jevnlig foredrag om teknologi og mangfold for næringslivsledere og politikere i Norge og internasjonalt. 

 

Tekst: Cecilie Hals Hammernes        Foto: Kristoffer Myhre