Bente Kalsnes, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, forteller at med den tilgangen vi har av informasjon i dag fra så mange forskjellige kanaler, så vil det også være veldig mange ulike kanaler og aktører som påvirker måten vi oppfatter verden på.

– Dette har også blitt endret med internett og sosiale medier. Vi har tilgang til så mange flere informasjonskilder nå enn for 20 år siden. Det vi har kjent til fra min bakgrunn i medieforskningen siden 40-50-tallet, er at det som virkelig påvirker vår oppfatning av verden, er våre omgivelser. Våre sosiale nettverk, venner, familie, kollegaer. Mediene kan samtidig være med på å definere hva som er en viktig sak akkurat nå, men ikke nødvendigvis hva vi skal tenke om den saken.

– Dersom noen føler seg villedet av media, så er nok ikke det noe mediene gjør bevisst. Det har noe med måten mediene følger det etiske regelverket som gjennom Vær Varsom-plakaten. Hvis mediene gjør feil, så er det viktig at de blir gjort oppmerksom på det. Det er et krav i Vær Varsom-plakaten at de da må korrigere sine feil.

Bred orientering

Det som kan være greit å være oppmerksom på, er at det er veldig mye som mediene ikke dekker, forteller Kalsnes.

– Det er mange saker og problemstillinger som av ulike årsaker ikke får oppmerksomhet. Det kan være saker som kanskje ikke har så høy nyhetsverdi eller som ikke passer inn i nyhetskriteriene. Det kan blant annet være saker som er mer prosessorienterte, som forsvinner litt i det daglige mediebildet. Det gjør at det er viktig å orientere seg ganske bredt for å skulle få bred tilgang av informasjon om hva det er som foregår i samfunnet rundt oss, alt fra bøker til nettsted, til ulike organisasjoner og nyhetsmedier.

– For eksempel nå under pandemien så har det vært en veldig krevende informasjonssituasjon. Kunnskapsgrunnlaget har vært i kontinuerlig endring og det har vært mange spørsmål underveis, som blant annet om det er riktig å bruke maske eller munnbind, eller for eksempel om en kan smitte selv om en har fått vaksinen. Dette er informasjon som har rullet litt fram og tilbake, hva som er riktig basert på det siste vi har av ny kunnskap. Det betyr at ting som mediene skrev for ett år og seks måneder siden, ikke nødvendigvis vil være riktig i dag fordi vi nå har et annet kunnskapsgrunnlag. Men det trenger ikke bety at de feilinformerer oss med vilje. Det er kunnskapen vi har på det tidspunktet, og derfor har mediene begynt med merking av artikler som viser hvor gamle de er og at kunnskapen eller informasjonen kan være utdatert, slik at folk er oppmerksomme på det.

Kildekritiske grep

Kalsnes påpeker at hvis man som leder er opptatt av og ønsker å finne ut om en nyhet eller artikkel er falsk, så kan man undersøke dette på forskjellige måter.

– Det finnes ulike kildekritiske grep som en kan bruke for å undersøke en sak. Man kan finne ut hva som er kilder til en sak eller om det er en sak som fremstår som manipulert – eller som kanskje er manipulert. Er det reelle kilder? Er det bilder i saken som er fra en annen sammenheng? Men når det gjelder det å skulle være generelt mer kritisk til mediene, så handler det om å kunne være i dialog med mediene, og da også kunne komme med innspill til sak eller vinklinger som kanskje har et litt annet blikk eller vinkling enn det som allerede er slått opp. Da vil man kunne få fram større bredde i en sak. Det vil for eksempel alltid være mulig å kunne dra inn flere kilder og flere vinklinger for å kunne få fram nyanser og kanskje et større perspektiv på saken.

– Ulike medier har ulike spesialiteter og ulik spesialkunnskap, og da er det klart at i en del medier vil journalister være generalister i tillegg til å kanskje ikke ha den dybdekunnskapen om bestemte tema som en er ute etter. Da kan det være lurt å identifisere hva spesialistene er innenfor det feltet og kanskje orientere deg mot noen du kjenner som for eksempel er veldig god på det. I løpet av de siste årene, særlig med framveksten av nye medier, så har vi også sett framvekst av mer spesialiserte publikasjoner. Så det å kunne følge mer spesialiserte publikasjoner både nasjonalt og internasjonalt, kan være en veldig fordel for å kunne holde seg oppdatert på sitt fagfelt. Man kan også lese mer bransjeorienterte saker eller følge med i sosiale medier, og hvis det skulle være relevant, kan man følge med på forskning. Det å for eksempel klare å identifisere folk som er oppdaterte, og kanskje følge de i sosiale medier, kan være en nyttig måte å få med seg aktuell informasjon på.

– I tillegg må man også være klar over at med en gang man beveger seg utenfor en del av de kanalene som gjør kvalitetssikring av informasjon, som redaksjonelle medier og forskning gjør, og hvis man bare leser hva det måtte være i sosiale medier, så blir det litt mer krevende å skulle vurdere troverdigheten til informasjon og til å vurdere om avsenderen har bestemte politiske vinninger eller bestemte hensikter med det som skrives. Så en må være oppmerksom på hvordan det er en kommer frem til den kunnskapen og hvilken type kvalitetsmekanismer en har gjort for å kunne kvalitetssikre informasjonen. Samtidig vil det å stadig skulle holde seg oppdatert, særlig hvis man gjør det bredt, være noe som er veldig tidkrevende. Det med tid vil alltid være en utfordring. Det å ha tiden til rådighet til å holde seg oppdatert og informert, er det kanskje ikke alle som har.

Trygt etisk regelverk i Norge

Hvis man for eksempel sammenligner Norge og USA, så har vi veldig forskjellig type mediesystem og utvalg av ulike typer medier, forteller Kalsnes.

– Det som har kommet fram de siste årene, er at i USA så har folk veldig forskjellige medievaner avhengig av hva de stemmer politisk. Medievanene deres blir rett og slett ganske formet av hvor man står i det politiske landskapet, og de orienterer seg mot nyhetsbilder som er mer enig med deres eget ståsted. Dette gjør også at en får et mer polarisert medielandskap, noe som kan være problematisk fordi man ikke får disse fellesarenaene. Man får ikke den offentligheten der man deltar på tvers av ulike politiske tilhørigheter, men man orienterer seg mot sine egne favoritter. Og det vi har sett nå i det siste etter at Trump gikk av, i tillegg til at det har vært veldig stor motgang eller skepsis til å ta koronavaksinen i USA, så henger det veldig sammen med hvilke medier folk leser og hvor de står politisk. Og akkurat nå så er det ganske store forskjeller på hvem som har tatt vaksinen ut ifra hvilke stater de bor i og hvor de står politisk. Vi ser at demokratene i veldig stor grad tar vaksinen, mens republikanerne ikke tar den – og det kan jo bli et spørsmål om liv og død.

– I Norge og i norske redaksjonelle medier har vi som jeg har nevnt tidligere et etisk regelverk med en del felles retningslinjer gjennom Vær Varsom-plakaten. Dette stiller mange krav til mediene på hvordan de kan håndtere informasjon og håndtere kilder. Jeg mener at dette er en utrolig viktig institusjon i Norge som er med på å gjøre mediene mer ansvarlige enn hva man ser i mange andre land. Så jeg tenker at akkurat dette etiske regelverket er noe som gjør at vi faktisk får mer ansvarlige medier. For hvis mediene bryter regelverket, så har vi som borgere, publikum eller lesere muligheten til å klage mediene inn for PFU (Pressens Faglige Utvalg). Og hvis medlemmene i PFU mener at her har mediene gjort en dårlig innsats eller brutt Vær Varsom-plakaten, så er det da et veldig alvorlig omdømme for mediene, avslutter Kalsnes.

Kalsnes beste tips for å unngå falske nyheter

Hvis du har et nyhetskonsum som er veldig orientert mot sosiale medier, så krever det mer av deg som leser, særlig hvis du er en som bare skanner fort gjennom. Du må følge mer med på hvem som er avsenderen. Hvem er det som har sagt dette? Hvor kommer informasjonen fra? Hvem har publisert det? For informasjonen som publiseres, om det er Facebook eller Twitter, kan se ganske lik ut. Du må derfor være litt årvåken og se hvem det er som faktisk står bak. Så hvis du primært konsumerer informasjon og nyheter i sosiale nyhetsbremmer, så må du passe litt ekstra på for å ikke bli lurt eller bli utsatt for informasjon som har til hensikt å manipulere i en bestemt retning.

Kalsnes podkasttips

  • Jeg og min kollega Ketil Raknes har en podkast på Høyskolen Kristiania som heter Dagsorden der vi snakker om hvordan en dagsorden i media blir satt og hvordan man blir påvirket.
  • Tut og kjør er en annen norsk podkast. Der retter de et kritisk blikk til media, hvordan mediesaker blir til og hvorfor de blir til slik som de gjør.
  • En amerikansk podkast som heter On the Media, handler om amerikanske medier og en del av de aktuelle debattene som pågår der.
Om Bentes Kalsnes
Jobb: Førsteamanuensis på Institutt for kommunikasjon på Høyskolen Kristiania.
Utdanning: Doktorgrad på Universitetet i Oslo.
Erfaring: har tidligere vært journalist og kommunikasjonsrådgiver, og har jobbet på OsloMet og Universitetet i Oslo.

 

TEKST: Cecilie H. Hammernes      FOTO: Jonatan A. Quintero