«Job crafting» eller jobbutvikling/jobbforming som det ofte kalles på norsk, handler kort fortalt om at å la de ansatte i større grad være med på å bestemme egne arbeidsoppgaver, hvordan de skal utføres, og med hvem. Jobbforming har vist seg å være svært positivt i forhold til både jobbengasjement, produktivitet og psykologisk velvære. Det er kanskje på tide å la de ansatte slippe til, i større grad enn før?

- Jobbforming skjer på eget initiativ. Fleksibiliteten og mulighetene som ligger i det å «job crafte» er nok noe av grunnen til at det fungerer så godt, forteller stipendiat ved Psykologisk Institutt ved NTNU, Sylvi Thun.

En leder bør oppfordre til å bedrive jobbforming fordi det får frem det beste i medarbeiderne.

- Det er mange positive ringvirkninger forbundet med jobbforming, og forskning tyder på at det er positivt for ens psykologiske velvære, opplevelse av kontroll, endringsvillighet og selvbilde, samt høy korrelert med jobbengasjement og en god jobbutførelse, sier Thun.

Sylvi Thun_350x263.jpg

Bilde: Sylvi Thun

Skape egen jobb, i større grad

- For å holde oss til de engelske uttrykkene; «job design» er når sjefen din forteller deg at «dette er arbeidsoppgavene dine», mens «job crafting» er når du sier «dette er det jeg vil gjøre», sier Christian H. Rafn. Han er siviløkonom og leder av Sunne Organisasjoner AS som holder kurs i blant annet jobbforming.

Han kan fortelle at jobbutvikling har blitt et fenomen som stadig brer om seg.

- Det handler om å skape sin egen jobb i større grad, forteller han.

Han forteller også at man kan se på jobbforming som en «alternativ karriere».

-  Man må ikke nødvendigvis oppover på karrierestigen; man tar seg selv bare mer i bruk. Gjennom valg av oppgaver, valg av hvem man samarbeider med og perspektivet man legger på det man gjør. Alle jobber har et høyere perspektiv; en vaskehjelp som bidrar til trivsel for de ansatte for eksempel, hindrer plager og sykdom som skyldes skitt og støv, forteller Rafn.

Fay Giæver_350x263.jpg

Bilde: Fay Glæver

Tre metoder

Førsteamanuensis i arbeids- og organisasjonspsykologi, Fay Glæver, forteller at det i hovedsak er tre metoder man kan bruke når man skal drive jobbutvikling:

1. Du kan forme arbeidsoppgavene ved å legge til oppgaver og tilpasse hvor mye tid og krefter du legger i de ulike oppgavene. En lærer som brenner for alt som har med teknologi å gjøre, kan for eksempel velge å bruke tid på å finne nye måter å inkludere teknologi i klasserommet.
2. Du kan forme relasjoner ved å ta initiativ til nye bekjentskaper, eller tilbringe mer tid med de du jobber med eller rundt.
3. Kognitiv forming; å velge å tenke på jobben på visse måter slik at det gir mening for deg selv. Dette handler rett og slett om å se på jobben din i en større sammenheng. Du som jobber i en kantine på en brannstasjon kan for eksempel tenke at du bidrar til at brannvesenet kan yte sitt beste når de er ute på oppdrag - og du er dermed med på å redde liv, sett i den større sammenheng. Du som arbeider som frisør er ofte med på å gi dine klienter en bedre selvfølelse, og du i kassa på nærbutikken og som alltid serverer et smil og et «ha en fin dag», kan gjøre hele dagen for kundene dine.

CHRISTIAN H RAFN.jpg

Bilde: Christian Rafn

Til det beste for virksomheten

- Kunsten består i å bruke medarbeideres talent til det beste for seg selv og virksomheten. Det er egentlig ikke noe nytt fenomen; det som er nytt er at dette settes i system og brer om seg mer og mer, ettersom jobbene blir mer kreative og frie, og hierarkiene flatere, forteller Rafn.

Ved å snakke regelmessig med dine ansatte, vil du kunne oppfordre til jobbforming på et samarbeidsmessig plan.

- Hvordan går det? Får du brukt dine talent? Er det noe jeg kan gjøre for å legge enda bedre til rette for deg? Min definisjon på ledelse er nemlig å legge til rette for at medarbeiderne mestrer jobben best mulig, sier Rafn.

Se mulighetene

Det er selvsagt ikke sort-hvitt, og jobbforming kan i mange yrker virke vanskelig eller nærmest umulig å gjennomføre. Er du pilot på et fly, er det selvfølgelig strenge regler for hvordan jobben skal utføres. Du kan likevel «job crafte» på andre måter enn å endre selve arbeidsmetoden, ved å for eksempel i større grad velge hvem du skal jobbe sammen med, eller hvordan du velger å se på yrket.

Om ditt perspektiv på jobben er at du flyr et fly fra et sted til et annet, er det ganske store rom for endringer. Du flyr kanskje en mann hjem igjen til sin kone og familie etter en jobbreise? Kanskje har passasjerene dine opplevd verden, eller noe fantastisk i den, etter en reise hvor nettopp du har vært piloten? Kanskje møter noen sitt livs kjærlighet i akkurat det flyet du styrer? Selv om du ikke kan endre verken ruter eller rutiner i flyet, kan du på mange måter forme arbeidet ditt likevel.

- Da jeg selv var personalsjef i Braathens, drev jeg med ganske ustrakt jobbforming. Jeg la mer vekt på leder- og medarbeiderutvikling, og mindre på drift og systemer. Det overlot jeg til andre. Jeg gjorde det jeg var god på, rett og slett, og det var langt mer styrt av meg selv enn sjefen. Det vil si, initiativet kom fra meg selv, og jeg avklarte det med sjefen min, sier Rafn.

Det er selvsagt ikke til å anbefale å «kjøre på» i sitt eget løp, uten å ta hensyn til verken bedrift eller kolleger.

-  Kanskje spesielt som leder er det viktig å være bevisst på at jobbforming ikke alltid trenger å være positivt, og at det kan foregå utenfor jobbens premisser. Hvorvidt det er bra eller dårlig for organisasjonen er avhengig av situasjonen, størrelsen på job craftingen og konsekvensens som følger av de små handlingene og grepene en gjør, forteller Thun.

Det kan med andre ord være en fordel å snakke med dine ansatte om dette fenomenet, og i samarbeid komme frem til en løsning som vil kunne passe for de enkelte.

- Å helt enkelt si; dette er arbeidsoppgavene dine, hvordan du løser dem er opp til deg, kan være en idé, sier Rafn.

«Se inn»

Sunne organisasjoner AS driver et eget kurs i jobbforming. De tre delene av kurset er «se inn», «se ut» og «se frem».

- «Se inn» betyr altså at du skal se innover deg selv. Hvilke talent har du? Hva er dine drømmer? Hva har du lyst til å gjøre?  

Når forandret du sist på din jobb på en eller flere av måter, enten det måtte være arbeidsoppgaver, relasjoner eller måten du ser på din jobb? Hva gjorde du da? Hva ble resultatet?

Når du opplevde å være på ditt beste på jobb? Tenk på en oppgave, situasjon eller periode. Hva var det du gjorde du da? Hvem var du sammen med? Hva annet kjennetegnet situasjonen?

 «Se ut»

Den store utfordringen ligger i å finne en rimelig balanse mellom det som kreves, og hva du har av ressurser.

“Se ut”, handler om at den ansatte, etter å ha sett innover dine talent og ambisjoner, ser ut etter muligheter for å realisere dette, forteller Rafn.

Videre står det at denne balansen er avgjørende for om du får oppleve optimalt jobbengasjement. For høye krav resulterer over tid i økt sannsynlighet for stress og utmatting. For lave krav gir små utviklingsmuligheter og kjedsomhet. Når ressursene er i noenlunde balanse med kravene, ligger det til rette for jobbengasjement og økte prestasjoner - også kalt «flyt».

Hva kan du gjøre for å øke dine ressurser? Hva vil du få ut av å oppnå det du ønsker? Hva vil andre få ut av det? Hva kan dine kollegaer bidra med? Hva vil du gjøre mer av? Hvilke andre, nye oppgaver ønsker du deg på arbeidsplassen? Hvilken fordel eller gevinst får virksomheten ved denne endringen? Er det noen eventuelle ulemper for deg eller andre, ved å gjøre disse endringene?

 «Se frem»

Hvilke valg ønsker du å ta?

- Når det gjelder valg og utforming av jobb styres vi nok like mye av drømmer, lengsler og instinkter som den rene fornuft. Men når det gjelder å lage en plan, kommer fornuften inn i større grad. Et ordtak heter; "Planning is everything, the plan is nothing". Det vil si; det viktigste er selve prosessen med å planlegge.

Fremgangsmåten som benyttes når det kommer til det å skulle legge en plan for endringen, er blant annet disse punktene:
1.   Lag en beskrivelse av drømme jobben. Hva gjør du? Hvem jobber du med? Hvorfor er dette meningsfylt for deg?
2.   Da du ble ansatt, hvilke forventninger hadde du da? Hvor er du i dag i forhold til det? Hva kan du gjøre for å komme nærmere drømmen?
3.   Når er du på ditt beste på jobb? Kan du gjøre mer av det? Hva må du da evt. slutte å gjøre? Er det mulig å bli kvitt noen oppgaver?
4.   Snakk regelmessig med din leder om hvordan du kan bruke dine talent og ambisjoner bedre, til beste for deg selv og virksomheten.

Beste tips til god jobbforming:
1. Søk alltid det du opplever deg best på og som du trives best med. Ofte er det samme sak.
2. Vurder om dine ønsker harmonerer med virksomhetens ønskede fremtid.
3. Diskuter dine ideer og planer med mennesker du har tillit til.
4. Be om støtte og hjelp fra folk du har tillit til for å komme videre.
5. Beskriv de første kjennetegn på at du er på rett vei.
6. Vær tålmodig!

Tekst: Lizbeth Iren Sæther Osnes / Foto: istock.com og privat