Hvordan vi reagerer på forskjellige målsettinger har et forskerteam i USA sett nærmere på og publisert resultatet på HBR (Harvard Business Review). I en studie spurte de deltagerne om vanskelighetsgraden av å prestere på samme nivå eller strebe etter et forbedringsmål. I dette tilfellet var det å beholde samme personlige sparekapital i stedet for å forsøke å bli rikere.

Forskerne ble overrasket over at deltagerne opplevde det vanskeligere å nå «status quo» – å beholde et allerede prestert resultat, enn å faktisk forbedre seg. Om forbedringsmålet var innen rekkevidde, altså et høyere, men rimelig mål, ble deltagerne mer optimistiske.

LES OGSÅ: kunsten å sette og dele mål.

Dette forklarer forskerne med at vi mennesker gjør en rask bedømmelse i hjernen og spør oss selv om det er et realistisk mål. Hvis svaret er nei, kan det dempe motivasjonen. Men hvis både det og at det savnes en forbedring i målsettingen, kan negativiteten slå inn og vi begynner å se etter hvordan vi kan mislykkes.

Til tross for at deltagerne i studien forstod at det høyere målet ville innebære flere arbeidsoppgaver, arbeidstimer og høyere innsats, foretrakk de det fremfor å stå på samme sted.

Les også: Målsettingsarbeid i virksomheter - ledernytt.no

Dette gjorde at forskerne kom til konklusjonen at det er bedre som leder å hele tiden sette opp høyere mål – selv i vanskelige tider. Sjansen er da større for at du vil få motiverte medarbeidere som føler at dere kommer dere fremover, i stedet for å forsøke å gjenta en prestasjon. Selv om målet til slutt kan bli vanskelig å nå, kommer arbeidet til å preges av optimisme, kontra frykten for å mislykkes.

LES OGSÅ: Strategien som tar deg helt til mål

Tekst: Cecilie Hammernes / Kilde: HBR