Hierarki - en utdødd arbeidsform?

Er det en utdødd arbeidsform, og i så fall; hvor går grensen mellom tydelig ledelse, og å la de ansatte løpe rundt og bestemme alt selv?

Nå er det jo som regel ikke slik at de ansatte løper rundt som hodeløse høns så snart ledelsen - eller hierarkiet - blir mindre tydelig. Heldigvis. Det å la ansatte styre arbeidsdagen sin selv til den grad det er mulig, kan ha positiv innvirkning på arbeidsforholdene.

- Ansatte har behov for å merke selvstyring. Sterke hierarkiske organisasjoner er ofte svært preget av at man skal kjenne sin plass, forteller Robert Speare. Han er spesialist i klinisk voksenpsykologi og driver Speare AS og Speare Sweden AB, som har mer enn 130 aktive psykologer som konsulenter. Han er kanskje mest kjent som en av programlederne i den populære TV-serien «Luksusfellen».

Han kan fortelle at vi i moderne tid har sett en overgang fra eksklusive eksperter til allmenn kunnskap;

- Vi behøver ikke lengre å være eksperter for å kunne gjøre en bra jobb, så lenge vi har tilgang til relevant og evidensbasert informasjon, forteller han.

Bilde: Robert Speare, spesialist i klinisk voksenpsykologi

Organisering og rangordning

- Hierarki innenfor bedriftsverden handler i stor grad om organisering av virksomheten og rangordning. Med rangordning menes det at jo høyere opp man befinner seg i et hierarki, jo mer beslutningsmakt og status ligger det i stillingen. En stor virksomhet med mange ansatte og kanskje ulike avdelinger har mange nivåer og ledd mellom toppledelsen og de som jobber «på gulvet», forteller Henrik Øhrn. Han jobber som fagansvarlig i medlemsorganisasjonen HR Norge. Hans spesialistområde ligger i krysningen mellom atferdsøkonomi, organisasjonspsykologi og ledelse.

De store forskjellene kan skap stor avstand mellom de som jobber på toppen og bunnen med tanke på samstemthet eller i det hele tatt det å forstå hverandre.

- Ordet brukes ofte synonymt med struktur, og er også på folkemunne forbundet med byråkrati fordi alle lederne som befinner seg mellom toppledelsen og medarbeiderne blir mellomledere som skal koordinere aktiviteter og avdelinger, sier han.

Det positive med å ha et klart bilde av «planen» er ifølge Øhrn at alle ansatte vet hvor de er i løypa, og hvem de skal forholde seg til:

- De som lager strukturene har gjerne et indre bilde av en maskin der alle delene fungerer perfekt sammen og er maksimalt effektiv.

Bilde: Henrik Øhrn, fagansvarlig i HR Norge

Stadig mer relevant

En av de som opplever at spørsmål rundt hierarki blir stadig mer relevant for bedriftseiere- og ledere, er Lina Holte-Leyk. Hun har mastergrad i idéhistorie og filosofi, og er blant gründerne bak Idelabnorge.no.

- Temaet hierarki er veldig aktuelt hos oss om dagen. Vi har stadig flere klienter i form av bedrifter og ledere som henvender seg til oss fordi de lurer på hvilken struktur som lønner seg best for sin drift, forteller hun.

For å være en god leder og kunne skape en struktur som har den beste kombinasjonen av stødig ledelse, autoritet og tydelighet samtidig som man ikke demper kreativitet, ambisjon og arbeidslyst hos de ansatte er ifølge henne ingen enkel oppgave.

- For en leder er det utfordrende å forsvare sin rolle som «øverst på rangstigen» uten å oppfattes som urettferdig, maktmisbruker eller rett og slett en skikkelig drittsekk. For en ansatt er uvitenhet om bedriftens struktur og etiske retningslinjer samt egen plass og rolle, ofte en årsak til konflikt. En god leder kommuniserer med alle og lar alle føle seg noe verdt for den jobben de gjør på sitt nivå, forteller hun.

Vi trenger orden

Om ikke ting ordnes blir det kaos, og det er man som regel ikke tjent med.

- Man kan dermed si at hierarkiet som sosial struktur har sine fordeler i og med at det inngir en måte å skape oversiktlighet og forutsigbarhet for mennesket. Det ligger noe trygt i det å vite hvor man har sin plass og hva ens oppgaver innebærer. Det stimulerer også en slags sosial trygghet i det å vite hvilken gruppe eller sortering man befinner seg i, forteller Holte-Leyk.

Hierarki er altså ikke utelukkende en sjefete måte å drive en bedrift på - men kan også sees på som totalt nødvendig for at en bedrift skal kunne gå rundt. Det er kanskje ikke en utdatert måte å tenke på likevel?

- Jeg tenker at grunnleggende er det ikke noe galt i at en arbeidsplass presenterer seg som hierarkisk, så lenge de som sitter på toppen regjerer med klokskap, generøsitet og ikke minst selvinnsikt. Som Sokrates sa; den som vet det rette, gjør det rette, sier Holte-Leyk.

Videre forteller hun at det positive i et velfungerende jobb-hierarki er således fornøyde ansatte som kjenner sin plass, som ikke er i tvil om ansvaret eller stillingen og som har tillit til at lederen og de andre ansatte har det slik, de også.

- De fleste kan svelge at noen over dem må ta beslutninger hvis de har tillit, og om de blir informert på en god måte. Hierarkiets beste verktøy i arbeidslivet er respekt, tydelighet og god kommunikasjon, mens hierarkiets verste fiende er en autoritær leder, maktmisbruk og misbruk av posisjon. Dette er et system som er sårbart for menneskelig svikt, og prisgitt at rett person er på rett sted. Særlig på toppen, legger hun til.

Avstand mellom topp og bunn kan være stor

Selv om de fleste bedrifter trenger en tydelig og klar ledelse, er det flere spekter innenfor begrepet «hierarki» som kan bli problematisk på en arbeidsplass.

- Hierarkiet innebærer imidlertid kategorisering etter sosial rang, og fremmer dermed ikke kvaliteten likeverdighet. Mennesker rangeres i forhold til hverandre; de som står lavest på rangstigen har minst innflytelse på avgjørelser, og vise versa, forteller Holte-Leyk.

Avstanden mellom topp og bunn kan derfor bli stor;

- Dette skaper opplevelsen av å bli sett ned på, undervurdert, urettferdig behandling også videre, som igjen genererer mindreverd, skam og opprørstrang. Når denne situasjonen oppstår mellom leder og ansatte blir arbeidsplassen dysfunksjonell, produksjonen går ned og klimaet blir utrivelig, forklarer hun.

Øhrn forklarer at et hierarki er et forsøk på rasjonell styring:

- Dette gjelder også informasjonsflyt. Det forventes at klare, hierarkiske linjer gir tydelig instruks om hva slags informasjon som skal hvor og til hvem. Men; i praksis fungerer ikke dette alltid slik det er tenkt. En toppstyrt virksomhet bygger en «logikk» basert på at korrekt informasjon om produktivitet, markedsutvikling, salg også videre flyter nedenfra og opp, og at de fleste beslutningene fattes på bakgrunnen av denne informasjonen, som igjen flyter ned i hierarkiet og fører til godt koordinert endring eller grep. Utfordringen med store hierarkier er dermed å få sann informasjon både oppover og nedover, forklarer han.

Bilde: Lina Holte-Leyk og Jan Magne Torp, gründerne bak Idelab.

Hvor går grensen?

- Grunnen til at hierarki-tematikken både provoserer og utfordrer oss er at det på den ene siden ligger en fordel i at en stat, bedrift eller arbeidsplass ledes av det klokeste hodet og at arbeidsoppgaver blir delt etter evne til å utføre dem. På den andre siden utfordrer denne ideen våre etiske retningslinjer om likeverd, frihet og brorskap, forteller Holte-Leyk.

Spørsmålet om hvor grensen mellom hierarki og anarki går, er ikke lett å besvare.

- Mennesket har til alle tider ønsket å la seg lede, men på den andre siden har mennesket til alle tider vært i opprør mot å bli dirigert og tyrannisert. At folk reagerer negativt på begrepet hierarki kan ha sin årsak i at vi lever i en tid hvor gammeldagse begreper er veldig «ut». Ikke minst gir begrepet ubehagelige assosiasjoner. Likevel tror jeg verken at strukturen eller begrepet er passé; heller tvert imot, forteller hun.

Øhrn forteller at man godt kan ta på seg personlighetsbrillene, og si at mange medarbeidere faktisk trives best under ordnede forhold med tydelig hierarki og ansvar, mens andre igjen trives best med «kaos» og spenning:

- Utfordringen er åpenbart å ivareta begge disse to typene mennesker, og skape forståelse for hvorfor vi trenger å ha det slik eller sånn. Ideelt kan det høres ut som en jevn og forutsigbar hierarkifisering er fornuftig etter hvert som virksomheten vokser. Oftest går reorganiseringer i rykk og napp; man beholder eksisterende struktur for lenge, for deretter å ha problemer med å ta for store endringer som folk sliter med å finne ut av og finne sin plass i, sier Øhrn.

- Dagens hierarkiske løsninger eller strukturer må gagne alle for å være godt, legger Holte-Leyk til.

Dette er hierarki:

Begrepet hierarki kommer fra Aristoteles’ filosofi om hvordan verden er bygd opp. Hierarkiet har fire trinn:

Nederst finnes de livløse gjenstandene som stein, jord og vann - altså det som ikke har sjel. Deretter kommer plantene som har evne til å ta til seg næring, slik at dyrene med samme egenskaper som planten - men som også har mulighet til å sanse - kan få mat.

På toppen er mennesket som har halt, men i tillegg - og viktigst - har fornuft og evnen til tenking. Denne egenskapen setter altså mennesket høyest i hierarkiet.

Med andre ord beskriver begrepet en kategorisering eller sortering som igjen henviser til en form for orden.

Tekst: Lizbeth Osnes