Hvis Arbeidsmiljøloven følges slik den er formulert, at arbeidsgiver skal sikre trygghet og sikkerhet for ansatte, så er det mange problemer som aldri hadde oppstått i utgangspunktet. Å lære oss å forstå hva som i utgangspunktet skaper et problem, er nøkkelen til mange løsninger og vekstfremmende kulturer og arbeidsmiljøer. Det vekstorienterte tankesettet lærer og utvikler seg av «feil». Vi gjentar ikke feilene, vi lærer av dem, så vi kan vokse.

Fremragende arbeidsmiljøer i fremtiden?

Arbeidsmiljøeksperten Jennifer Moss har skrevet bestselgeren Unlocking happiness at work, og holder foredrag om temaet arbeidsmiljø og årsaker til utbrenthet. Hun sier: “We tend to think of burnout as an individual problem, solvable by “learning to say no”, more yoga, better breathing techniques, practicing resilience – the self-help list goes on”.

Vi har en tendens til å se på utbrenthet som et individuelt og personlig problem som skyldes individets atferd, helse eller personlighet. Slik tar vi ofte fokuset vekk fra arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljøet – og hva ledere mer spesifikt kan gjøre gjennom sin kommunikasjon og praktiske tiltak. God dialog og tilrettelegging – sammen med et forebyggende fokus skaper fremtidens mest fremragende miljøer. De tar i bruk moderne forskning, og bygger sine strategier og organisasjoner på solid innsikt.

I en artikkel til Harvard Business Review skriver Moss at utbrenthet handler mer om arbeidsmiljø og mindre om individ. Derfor er det så viktig å kartlegge arbeidsmiljøfaktorene som leder til utbrenthet – og motsatt: hvilke som fremmer helse og jobbengasjement, og gjøre mer av det. I artikkelen «Burnout is about your workplace, not your people” skriver Moss at hvis vi ser på utbrenthet som et individuelt problem blir fokuset ofte rettet for mye over på individet og mindre på hva arbeidsplassen kan gjøre. Vi tror at løsningene er hos personen og personens ansvar for egen helse, men her er det viktig at fremtidens ledere får med seg hva forskningen sier mer helhetlig om samspillet mellom individ og miljø. Arbeidsmiljøforskningen må og bør løftes frem bedre i fremtiden, og anvendes til konkrete tiltak.

Det gode arbeidsliv

Arbeid er ikke lenger bare arbeid. Yngre generasjoner stiller krav til arbeidsgivere på andre måter enn før. De vet at miljøet er noen ganger det viktigste fundamentet for deres prestasjoner. Premisset som utgjør forskjellen. Dette gjør at de aller fleste i dag har et mer bevisst forhold til jobbhelse og arbeidshelsen enn før, og er selektive i sine valg av arbeidsmiljø. Vi vet at utbrenthet og sykefravær ofte følger et dårlig arbeidsmiljø. Arbeid skal også bidra til et godt liv. Vi skal ikke måtte bli syke fordi vi står i jobben. Vi vil ikke lenger ta dette ansvaret for andre, eller for dårlige arbeidsmiljøer. Det er et lederansvar.

I dag har de fleste forventninger til en arbeidsgiver. Arbeidsmiljøloven definerer menneskets rettigheter på jobben og vi har mer forskning tilgjengelig enn noensinne om hva som gjør mennesker syke og utbrent. Fremtidens ledere bør derfor tilrettelegge for et mer helsefremmende arbeidsmiljø. 

I boken Jobben og det gode liv (Genesis 2004) skriver lege og teolog Atle Roness om hvordan vi kan unngå stress og utbrenthet på grunn av jobben og gjøre tiltak for å øke egen livskvalitet. Han skriver også til ledere for at de kan bedre tilrettelegge for et helsefremmende arbeidsmiljø. Roness har mer enn 30 års erfaring som psykiater, har skrevet mange bøker og holdt kurs og foredrag. Han var overlege ved Modum Bad i 13 år og hadde fysisk trening som en del av behandlingen. Noen av rådene til Roness for å unngå stress og utbrenthet på jobben er følgende:

  1. Ta vare på deg selv
  2. Sett grenser
  3. Ha realistiske mål
  4. Ikke personliggjør nederlag
  5. Kjenn deg selv
  6. Tenk positivt
  7. Ta vare på familien
  8. Bruk tid på venner
  9. Reflekter over livet
  10. Vær fysisk aktiv

Han skriver at det å ta vare på seg selv er å ta ansvar for livet sitt, men også at det fins mennesker som helst vil at andre skal ta ansvar for dem. »Å finne balansen mellom det å vare på seg selv og sin neste hører til noe av det vanskeligste her i livet. Mange sliter med å finne denne balansen, og det er lett å falle i grøften», skriver Roness.

Ledere kan bli overdrevent opptatt av resultater, fremfor å være opptatt av selve prosessen som leder til resultater. Å leve et ryddig og ansvarlig liv med helsefremmede rutiner er blitt viktig for mange. Vi er fortsatt opptatt av prestasjoner men på en annen måte. Vi vil ha et godt arbeidsliv. Et arbeidsliv som vi kan stå i over tid.

Roness skriver at mange tenker at andres behov kommer først, og dersom du tar overdrevent ansvar for andres lykke og velferd risikerer du selv å rammes av stress og slitasje. Vi setter ikke grenser. Når du blir utslitt er det ofte uttrykk for at det er en ubalanse mellom det du gir, og det som du tar imot, skriver han.

Roness mener at mange mennesker ikke kjenner sine egne grenser. Det går for langt før man merker at man har gått over disse grensene. For eksempel når man «møter veggen» og ikke klarer å stå i jobben.

«Selv om de har lang livs- og yrkeserfaring, blir de overrasket når de møter veggen. De trodde de kjente hvor tålegrensen gikk, men må erkjenne at det gjorde de ikke», skriver han. Da har det gått for langt. Man har ut over grensene sine.

Så et av rådene fra Roness er: «Sett grenser»- det gjelder både for fremtidens arbeidsgivere og arbeidstagere. Særlig etter pandemien må vi passe på at vi ikke blir brannslukkere på konsekvensene av pandemien, men beholder roen og balanse i det vi gjør. Mindfulness kan være til hjelp. Både individuelt og på organisatorisk nivå har vi ansvar for å forvalte de menneskelige ressursene med «mindful touch». Med omtanke og respekt.

Ledere kan lære av «mindfulness-bølgen»

Ingen er tjent med at vi renner inn i sykefravær og stressrelaterte lidelser. Når det er ubalanse mellom det vi vil og det vi gjør, kan vi kjenne på ubehag og negativt stress. Vi tar ikke vare på egne verdier og motivasjonen daler. Vi styres av ytre forpliktelser som brenner oss ut. Derfor må fremtidens ledere spørre seg:

  • Hvilket arbeidsmiljø skaper jeg hos meg med mine ansatte?
  • Er dette noe vi kan være stolte av? Som skaper jobbengasjement, glede og trivsel?
  • Har vi den gode dialogen om hva som er god balanse for hver enkelt?

Når vi mister motivasjon kommer ofte den dårlige selvfølelsen og vi kjenner på at vi ikke strekker til. Belastningen blir stor og vi kan bli overveldet. Det er dette som må forebygges i fremtiden, og som vi kan ha lært av pandemien: ro ned, stress ned, jobb mindre, men gjør det fullt og helt.

For ledere og ansatte er boken Suveren på jobb (Kagge 2017) av professor Morten T. Hansen «et must». Den knuser flere myter om at vi skal jobbe hardest mulig og de dyktigste står på hele tiden. For en misforståelse. De mest fremragende prestasjonene kommer av dedikert fokus, seleksjon og konsentrasjon. Slik at man får gjort mye med høy kvalitet på kort tid. Da er man effektiv. Ikke når man jobber seg i hjel og ikke setter grenser.

Fremtidens ledere har mye å lære av «mindfulness-industrien» der vi lærer oss teknikker for bedre utnyttelse og forvaltning av mentale ressurser som oppmerksomhet, fokus, konsentrasjon og hukommelse. Bonusen er også bedre helse og tilgang til positive følelser som lykke, glede og medfølelse. Moderne forskning innenfor arbeidsliv peker på viktige funn som handler om hvordan vi praktiserer takknemlighet og medfølelse.    

Blir det for høyt tempo, kommer stresset, og med stresset kommer mekanismer som skaper forsvar, mer negative tanker og følelser som sinne og frustrasjon. Harmonien er stikkordet for å skape bedre utholdenhet. Hvile og restitusjon er nødvendige virkemidler for kropp og sinn.

Fremtidens fremragende ledere er ansvarlige og kloke, lærer oss å ta bedre vare på helsen og forebygge stress og utbrenthet. Sammen finner vi klokere strategier som vi bygger individ og virksomhet på. Kanskje finner vi nye strategier og kommer i mål på nye måter enn før?

Det er opp til oss. Strategiene utgjør forskjellen på de som lykkes og de som strever mer. 

Tekst: Anne Marie Iversen.  Foto: Istock.com