Hva skjer med selvledelse når ingen tør å snakke?

Psykososiale faktorer har stor innvirkning på hvor godt ledere klarer å lede seg selv – og én faktor skiller seg særlig ut: snakkbarhet. Når takhøyden er lav for å dele bekymringer, be om støtte eller snakke åpent om belastning, svekkes evnen til selvledelse betydelig. 

Snakkbarhet handler om trygghet – om at det er lov å si ifra, stille spørsmål, dele tvil og si stopp. I kulturer med høy snakkbarhet blir det lettere å ta ansvar for egen balanse og kapasitet

• Oppsummering: Selvledelse krever snakkbarhet

  1. Selvledelse er ikke bare personlig – det er relasjonelt.
  Lederes evne til å motivere seg selv, sette grenser og prioritere klokt avhenger sterkt av rammene de jobber innenfor. Psykososiale faktorer som tillit, støtte og innflytelse legger grunnlaget for god selvledelse.

  2. Snakkbarhet er en nøkkelfaktor.
  Når det er lav takhøyde for å dele bekymringer, be om støtte eller si ifra, svekkes selvledelsen dramatisk. Åpenhet og trygghet gjør det mulig å regulere seg selv – og stå støtt i krevende situasjoner.

  3. Lav innflytelse = høy risiko.
  Data fra 1198 lederintervjuer viser at ledere med lav innflytelse over arbeidshverdagen:
  - Skårer betydelig lavere på arbeidsglede og motivasjon
  - Har høyere risiko for utmattelse
  - Viser større tilbøyelighet til å forlate jobben

  4. Små justeringer gir stor effekt.
  Tiltak som refleksjonsmøter, tydeliggjøring av handlingsrom og støtte for å gi tilbakemeldinger oppover i systemet, styrker både eierskap og trivsel.

  Saken passer særlig for: Ledere på alle nivåer, HR-personell, ansatte, forskere/fagfolk innen arbeidspsykologi og organisasjonsstudier, tillitsvalgte og verneombud