De menneskelige, materielle og økonomiske kostnadene er astronomiske. Heldigvis er det fullt mulig å gjøre noe med det. God beslutningstaking kan nemlig både læres og trenes.

Forskning tyder på at mer enn halvparten av de viktige beslutningene våre slår feil. Vi velger for raskt eller for tilfeldig. Vi vegrer oss og venter. Eller vi lar være. Vi baserer oss på for mye, for lite – eller gal informasjon. Konsekvensen er at vi finner for få muligheter og lager for dårlige løsninger – eller at vi rett og slett løser feil problem.

Det er i seineste laget å oppdage hvor fienden er først når han skraper på døra di!

Disse kritiske ordene kom fra sjefen min under en stor militærøvelse. Jeg var nyutdannet offiser fra Krigsskolen og ledet et team som skulle analysere etterretningsinformasjon, opplysninger om hva motstanderen vår foretok seg. Spørsmålet vi lette etter svar på, var: Når og hvor vil fienden angripe oss? Jeg kjente skamrødmen varme opp ansiktet mitt. Teamet mitt og jeg hadde oversett tegnene på fiendtlig bevegelse i et døgn, og nå hadde de havnet i fanget på oss før vi oppdaget det. Krisen var over oss og valgmulighetene borte. Samtidig hadde jeg hele tiden kjent meg komfortabel og på høyde med situasjonen. Nå føltes det som om hjernen min hadde rundlurt meg. Hvordan i all verden kunne det skje?

System 1 og system 2

Litt forenklet kan vi si at vi tenker med to systemer, system 1 og system 2. Det første er lynraskt, intuitivt og følelsesdrevet. System 2 er langt mer langsomt, logisk og oppmerksomhetskrevende. Begge er nødvendige og sammen er de uslåelige.

System 1 er en slags hverdagshelt som hele tiden forenkler verden rundt oss slik at vi kan ta lynraske valg med minimal innsats. Det virker bra for de enkle hverdagsvalgene våre – og den gang vi var huleboere, bidro de raske reaksjonene til at vi overlevde som art. Men System 1 har også mange svakheter. Blant annet gjør farten og forenklingsstrategiene at system 1 er nesten helt ute av stand til å ta krevende, komplekse beslutninger.  Her trenger vi system 2, som er fullstendig overlegent for slike valg, men likevel har vi en tendens til å bruke system 1. Hvorfor? Jo, fordi det er helautomatisk og vi merker knapt at det er i bruk.  System 2 derimot ligner mer på en smart, lat kompis som trenger et spark bak for å bruke den store hjernen sin.

Og når system 1 får lov til å bestemme alene på denne måten, hopper vi regelmessig og kjapt rett på forenklede valg basert på et altfor snevert bilde av situasjonen. Prisen vi betaler er at vi går glipp av opplysninger i starten av beslutningsprosessene våre som kan bety forskjellen mellom en god beslutning og et katastrofalt valg. Så vi kan trygt si at huleboerhjernen lurer oss – og har gjort det til en folkesport å hoppe rett på konklusjonene.

Den gode nyheten er at det er det fullt mulig å gjøre noe med det. God beslutningstaking er nemlig svært trenbart – noe som etter min oppfatning burde få langt større konsekvenser for hvordan vi arbeider med lederutvikling i norske bedrifter. I det følgende forteller jeg litt om noen praktiske grep vi kan gjøre for å engasjere system 2 – slik at vi ikke overlater de aller viktigste valgene våre til huleboerhjernen alene.

Beslutninger under usikkerhet - Når du har tatt en beslutning, hvordan forbreder deg på det uventende?

Sørg for en god start

En av konsekvensene av System 1s forenklingsstrategier er et fenomen jeg kaller lommelykteffekten. For ikke å drukne i informasjon, opererer vi mennesker til enhver tid med et snevert bilde av virkeligheten – rett og slett fordi oppmerksomhetens lysstråle kun rammer inn en del av den. Det som faller innenfor lyskjeglen ser vi lett. Alt annet blir liggende i mørket utenfor. Og siden dette skjer helt automatisk, føles det likevel som at det du ser er alt som finnes. Resultatet er at vi ofte tar raske beslutninger basert på bare en liten del av situasjonen. Det blir litt som å tro at du ser hele panoramaet fra huset ditt, bare ved å kikke ut kjøkkenvinduet. Slik bidrar huleboerhjernen til en mangelfull situasjonsforståelse og til at vi ikke oppdager viktige problemer vi burde løst. Dette gir oss en svært dårlig start på beslutningsprosessene våre.

Forskning viser imidlertid at den som bruker litt ekstra tid på å lage en god prosess i begynnelsen, tar både raskere og bedre valg over tid. Og for å få til en god start, må vi gjøre to ting. Vi må stille noen spørsmål for å finne og forstå de viktige, krevende problemene – og dernest må vi skifte perspektivbriller for å utvide mulighetene våre og se flere løsninger. Her får du noen praktiske råd om hvordan.

  1. Ikke aksepter førsteinntrykket når du får et problem i fanget – men utdyp det ved å spørre: Løser jeg rett problem? Hva er det jeg ikke får med meg her? Hva er det beste og verste som kunne skjedd akkurat nå?
  2. Enkelte problemer melder seg først bare som vage fornemmelser. Utdyp dem ved å spørre: Hvilken situasjon handler dette om? Kan den bli viktig? Berører den mange og koster den mye?
  3. Sett på jevnlig langlysene dine og se etter forventede situasjoner fremover: Hva forventer jeg kommer til å skje de kommende dagene, ukene og månedene? Se også etter «hva-hvis-problemer» som KAN komme til å skje på godt og vondt i fremtiden, for eksempel: Hva skjer hvis renta går opp og vi mister den største kunden vår?

Lommelykteffekten gjør at mange utveier kan bli liggende i mørket. Flytt oppmerksomhetens lysstråle for å finne flere muligheter. Hvis du ser beslutningen din gjennom flere ulike «perspektivbriller» før du bestemmer deg for hva problemet og situasjonen er, ja da er sjansen stor for at du oppdager flere løsninger. En robust situasjonsforståelse involverer flere perspektiv. Spør for eksempel:

  1. Hvis jeg ser denne situasjonen som et økonomisk problem, hvilke løsninger ser jeg da?
  2. Hvis jeg ser på situasjonen som et kompetanseproblem, hvilke løsninger ser jeg?
  3. Hvis jeg ser situasjonen som et organiserings- eller prosessproblem, hvilke løsninger ser jeg da?... Finn gjerne flere egne perspektiv etter behov… for eksempel: struktur, teknologi, etikk, omdømme, motivasjon, etc…

Prøv nå å tenke at du «tar valget» i det ene perspektivet etter det andre. Hvis beslutningen din virker fornuftig etter at du har sett den gjennom flere synsvinkler, er det sannsynligvis en god beslutning. Det viktigste er ikke mengden, men at du ser problemstillingen gjennom flere briller enn bare dine egne – og at du får fanget opp spesielle perspektiv som kan være viktige.

Beslutninger i organisasjoner - Kunsten å ta beslutning, lederens viktigste kompetanse

Finn flere alternativer

Etter min oppfatning er alternativer selve livsnerven i alle beslutninger. Lager du flere, øker sjansen for at du finner en riktig god en. I 1993 gikk den fremstående beslutningsforskeren Paul Nutt gjennom store mengder lederbeslutninger. Funnet hans var oppsiktsvekkende. Bare 29 prosent av prosessene tok for seg mer enn ett eneste alternativ. I arbeidet sitt identifiserte Nutt noe han kalte skal jeg gjøre det eller ikke-valg. Dette er beslutninger som bare opererer med ett alternativ og derfor er de et godt eksempel på lommelykteffektens snevre fokus. Nutt fant at mer enn halvparten av disse valgene skjærer seg. Det er faktisk dårligere enn mynt og krone, det. Men de som vurderte to eller flere alternativ gikk det adskillig bedre med. Forskning tyder nemlig på at beslutningstakere som vurderer mer enn ett alternativ tar opptil seks ganger så mange gode beslutninger over tid. Med andre ord – finner du flere løsninger, tar du sannsynligvis langt flere gode beslutninger over tid. Her får du noen praktiske råd om hvordan du kan gjøre det:

  1. Spør noen andre som har løst problemet før deg: Hvordan løste du dette? Hva er din erfaring? Hva er den beste utveien?
  2. Kjør i flere spor samtidig. La flere ulike personer, avdelinger eller prosjekter finne løsninger helt uavhengig av hverandre. Du kan også bytte mellom to typer tankesett for å finne flere løsninger: A) Hva vil jeg forhindre eller forebygge med beslutningen? B) Hva ønsker jeg å oppnå med å ta dette valget?
  3. Kjør en brainstorm (idédugnad) – foreslå så mange alternativer du og dere kommer på og skriv dem ned, helt uten å være kritisk. Plukk ut de beste først etter seansen.

Unngå bekreftelsesfella

Når du er kommet så langt i beslutningsprosessen din at du vil lete opp informasjon om alternativene, slik at du kan sammenligne dem og finne det beste, er tiden inne for å være på vakt.  Vi mennesker har nemlig en tendens til å danne oppfatningene våre svært raskt ut fra det første vi ser eller hører. Og når vi har gjort oss opp en mening, begynner den ubevisste prosessen med å søke bekreftelser på den. Dette er bakgrunnen for et fenomen, kalt bekreftelsesfellen, hvor vi blir ”blinde av forelskelse” og samler på informasjon som bekrefter oppfatningene våre – samtidig som vi sjalter ut opplysninger som tyder på at vi burde endre oppfatning. Nøkkelen til en god beslutning er å utfordre antagelsene dine og skape balanse ved å se etter avkreftelser. Her er noen praktiske råd om hvordan:

  1. Finn de gode motargumentene mot en løsning ved å bruke «djevelens advokat» – en kollega som aktivt inntar det motsatte synspunktet for diskusjonens skyld.
  2. Still konkrete avkreftende spørsmål som: Hvorfor er dette en dårlig løsning? Hvor finner jeg bevisene på at dette er et dårlig valg?
  3. Tenk på det store bildet og spør deg selv: Hva sier statistikkene, evalueringene og andre store tall om hva som er mest vanlig?
  4. Lag en prøveordning og sjekk hvordan løsningen din oppfører seg i liten skala før du går «all in».