Improvisasjonstrening kan gjøre deg til en bedre leder

I møte med store mengder informasjon gjør vi mennesker forenklinger. Vi tar kognitive snarveier, og vi kategoriserer og karakteriserer basert på bias og fordommer. Ledere som tar slike snarveier, kan ende opp med å ta dårlige beslutninger.

Persepsjon, altså våre oppfatninger, er i sving for eksempel når kandidaters jobbsøknader evalueres, og når ansatte vurderes til å lede det nye prestisjeprosjektet. I slike situasjoner må ledere ta beslutninger basert på oppfatninger av andre mennesker, og disse oppfatningene er ikke alltid korrekte.

Ledere må evne å overkomme egne bias og utvikle alternative atferdsmønstre.

Vi klassifiserer informasjon fra miljøet rundt oss hele tiden. Alt prosesseres og danner grunnlag for beslutninger og handlinger. I mangelen på tid eller energi, tar vi snarveier og forenkler; kognitive modeller lar oss prosessere omverdenen raskere.

Rask prosessering gjør at vi kan handle raskt i farlige situasjoner, men noen ganger gjør vi grove feil.

Øret kan skille mellom 11000 separate toner, øyet kan skille mellom 35000 fargetoner, mens hjernen kan prosessere 7 informasjonsbiter av gangen. Det er kanskje ikke så rart at vi forenkler alle signalene vi tar inn?

For ledere kan disse feilene ha stor betydning. Snarveier er assosiert med sviktende dømmekraft, for eksempel at ansatte blir vurdert til å prestere godt basert på irrelevante kriterier.

Når vi oppfatter og kategoriserer noe, om noen, basert på tidligere erfaringer og kognitive modeller, kaller vi det perseptuelle og kognitive snarveier. Resultatet er at den kognitive belastningen blir mindre; vi effektiviserer bruken av vår egen hjernekapasitet.

Persepsjon basert på forventning

Vår oppfatning baserer seg på forventninger vi har skapt oss, og vi kan skille mellom følgende tre typer forventninger:

1. Kategoribasert forventning: En refleksjon av individuelle eller samfunnsmessige syn på enkelte grupper, f.eks. at et helt folkeslag er gode i matematikk, eller at alle med bred dialekt har lavere intelligens.
2. Målbasert forventning: Vi bruker kunnskap om en person til å trekke utvidede slutninger, f.eks. at en person som er god i matematikk også er god på andre vitenskapsfelt.
3. Normativ forventning: Forventninger om hva som vil skje i en interaksjon basert på faktorer som kultur eller kontekst, f.eks. at en kandidat i et jobbintervju kler seg profesjonelt.

Persepsjon basert på bias

Bias er en forutinntatthet som gjør at vi reagerer på en bestemt måte eller inntar et bestemt synspunkt. Implisitt bias handler om at vi gjør slike favoriseringer uten å være klar over det selv.

Bekreftelsestendens, kjent som «confirmation bias» på engelsk, handler om at vi har en tendens til å søke ut og tolke informasjon på en måte som bekrefter oppfatningen vi allerede har. Vi har også en tendens til å ignorere informasjon som taler imot denne oppfatningen. Snarveiene som understøtter bias kan vi dele i tre: Stereotypifisering handler om at vi plasserer individer i grupper basert på diffuse, synlige kriterier som f.eks. hudfarge. Halo-effekter er når vi trekker slutninger om andre aspekter av en person basert på én observasjon, når det i utgangspunktet ikke er en sammenheng. F.eks. er det en tendens til at høye mennesker blir sett på som attraktive. Implisitte personlighetsteorier handler om at vi grupperer egenskaper, f.eks. ved at vi ser på regnskapsførere som stille og uinteressante.

Kombinasjonen av forventninger og bias er svært virkningsfull og kan føre til at ledere tar dårlige beslutninger.

Trening i improvisasjon, eller «impro», kan hjelpe ledere på tre måter. Jo mer informasjon som samles inn, og jo høyere kvalitet informasjonen har, jo mer nøyaktig blir persepsjonen. Forenklingene våre står i veien for denne prosessen.

1. Økt bevissthet skaper sterkere intuitive evner.

Første steg er å skape bevissthet rundt forenklingene vi gjør, noe impro er spesielt godt egnet til.

I impro jobber man med verbale og non-verbale signaler, kroppsspråk og følelser, i øvelser som er gøyale og avanserer raskt. Øvelsene trener deltakernes evne til å raskt prosessere flere signaler fra miljøet, og til å minimere bruken av perseptuelle snarveier.

På sikt utvikles sterke intuitive evner som kan anvendes til å omstille atferd etter behov, og til å ta gode beslutninger raskt.

En bi-effekt av denne bevisstgjøringen er at det også gir ledere en anvendt forståelse for psykologi, som kan gi styrket problemløsningsevne, beslutningstaking og mellommenneskelige ferdigheter.

2. Kontekstbasert bruk av kunnskap gir bedre tilpasningsevne.

Den andre måten impro kan hjelpe ledere er ved å utvikle strategiske evner. Øvelsene gir trening i å koble på erfaring og kunnskap i situasjoner etter behov.

Ledere kan altså utvikle større fleksibilitet og tilpasningsevne som er nødvendig for å lede og ta beslutninger. Når bias og forenklinger er minimert, kan ledere tilnærme seg miljøet sitt objektivt og strategisk.

3. Selvstyrte, mellommenneskelige øvelser styrker tillit

Den tredje måten handler om at øvelsene skaper en syntese av informasjon, eksperimentell læring og glede. Læringen er selvstyrt og legger til rette for umiddelbar praktisk anvendelse av personlig kunnskap og erfaring, i kontrast til prestasjonsorientert læring styrt av en kursleder.

Øvelsene er mellommenneskelige og relaterbare, og bringer frem fra under overflaten aspekter som ikke ville kommet frem i tradisjonelle former for lederutvikling. Ettersom deltakerne aktivt bidrar til å forme læringsopplevelsen, skapes et miljø hvor psykologisk risiko reduseres og tillit mellom mennesker styrkes.

• Om forfatter

  Tekst: Marius Vetaas Thomassen, Institutt for markedsføring, Høyskolen Kristiania  Foto: Høyskolen Kristiania