I møte med store mengder informasjon gjør vi mennesker forenklinger. Vi tar kognitive snarveier, og vi kategoriserer og karakteriserer basert på bias og fordommer. Ledere som tar slike snarveier, kan ende opp med å ta dårlige beslutninger.
Persepsjon, altså våre oppfatninger, er i sving for eksempel når kandidaters jobbsøknader evalueres, og når ansatte vurderes til å lede det nye prestisjeprosjektet. I slike situasjoner må ledere ta beslutninger basert på oppfatninger av andre mennesker, og disse oppfatningene er ikke alltid korrekte.
Ledere må evne å overkomme egne bias og utvikle alternative atferdsmønstre.
Et bombardement av inntrykk
Vi klassifiserer informasjon fra miljøet rundt oss hele tiden. Alt prosesseres og danner grunnlag for beslutninger og handlinger. I mangelen på tid eller energi, tar vi snarveier og forenkler; kognitive modeller lar oss prosessere omverdenen raskere.
Rask prosessering gjør at vi kan handle raskt i farlige situasjoner, men noen ganger gjør vi grove feil.
Øret kan skille mellom 11000 separate toner, øyet kan skille mellom 35000 fargetoner, mens hjernen kan prosessere 7 informasjonsbiter av gangen. Det er kanskje ikke så rart at vi forenkler alle signalene vi tar inn?
For ledere kan disse feilene ha stor betydning. Snarveier er assosiert med sviktende dømmekraft, for eksempel at ansatte blir vurdert til å prestere godt basert på irrelevante kriterier.
På hvilke måter forenkler vi?
Når vi oppfatter og kategoriserer noe, om noen, basert på tidligere erfaringer og kognitive modeller, kaller vi det perseptuelle og kognitive snarveier. Resultatet er at den kognitive belastningen blir mindre; vi effektiviserer bruken av vår egen hjernekapasitet.
Persepsjon basert på forventning
Vår oppfatning baserer seg på forventninger vi har skapt oss, og vi kan skille mellom følgende tre typer forventninger:
- Kategoribasert forventning: En refleksjon av individuelle eller samfunnsmessige syn på enkelte grupper, f.eks. at et helt folkeslag er gode i matematikk, eller at alle med bred dialekt har lavere intelligens.
- Målbasert forventning: Vi bruker kunnskap om en person til å trekke utvidede slutninger, f.eks. at en person som er god i matematikk også er god på andre vitenskapsfelt.
- Normativ forventning: Forven