Vil du ha en bedrift som kjapt skifter ut alle som ikke innfrir dine forventninger, eller vil du være en leder som forstår at det er ikke bare markedet du jobber i som svinger, men at de som jobber for deg også har forskjellige dager? De fleste bedrifter opplever ansatte som over lenger eller kortere perioder ikke innfrir de forventningene du har som leder, på bakgrunn av at de havner i vanskelige livssituasjoner. Hvordan du som leder forholder deg til dette, vil har stor betydning for bedriften og den enkeltes mestring.

Bianca T. Vestvik er ikke i tvil om at bedrifter som er suksessrike har gode planer for hvordan de skal håndtere nedgangstider, ikke minst at dette er noe som det legges til rette for når pilene peker oppover. Vestvik er en av foredragsholdere i virksomheten Gjør en forskjell. Her tilbyr hun kurs og foredrag i kommunikative og relasjonelle ferdigheter. Med seg på laget har hun samboer og kollega Espen O. Simonsen, og sammen hjelper de bedrifter og privatpersoner med å løse og forebygge kriser og mistrivsel både på privaten og på jobb.

Vestvik og Simonsen vet hva de snakker om når det kommer til å havne i vanskelige livssituasjoner. Simonsen mistet sin kone til kreft, hun var bare 28 år gammel. Vestvik var 31 år da hun opplevde at mannen hun elsket tok sitt eget liv. De siste årene har de jobbet nært på bedrifter og enkeltpersoner, for at de på best mulig måte skal komme tilbake til et liv som føles meningsfylt både privat og på arbeidsplassen.

-Mennesker har et grunnleggende behov for å bli sett, hørt og anerkjent. Opplever vi ikke dette, mistrives vi. Til syvende og sist handler det om kjærlighet, og det er ikke vi redde for å sette ord på når vi snakker med bedrifter, sier Simonsen.

Gode grunner til å prioritere hele mennesket

Simonsen og Vestvik hjelper alle slags næringer. Felles for alle er at de ønsker å bli bedre og modigere i møte med mennesker.

-De som kommer til oss ønsker å få ut det beste av sine ansatte og sine kunderelasjoner, og har skjønt at løsningen kan ligge i kommunikative ferdigheter og i relasjonsbygging. Det er ofte næringer som har fokus på det relasjonelle, og på å utvikle kommunikasjonen. Hvis du som leder tidlig i din relasjon til den ansatte avklarer dine forventninger, viser interesse og åpner opp for en ærlig og tydelig kommunikasjon om dine forventninger i gode og onde dager, er vi sikre på at de onde dagene blir kortere og bedre både for bedriften og den ansatte, sier Vestvik.

Det er også penger å spare dersom du velger å sette mennesket først i din virksomhet. Ikke bare i bedriften, men også i samfunnet.

-Psykiske helseproblemer er en av våre største utgiftsposter i Norge i dag, det er her de fleste sykemeldingene kommer fra. Så det å få ned fraværet ved å lære ansatte å ta ansvar og ikke bli ofre, er på mange måter et av våre viktigste budskap. Som mennesker kan vi ikke gjøre så mye med det som skjer oss, men vi kan velge hva det skal gjøre med oss videre. Når vi gir oss selv muligheten til å leve godt igjen, er ikke bare bra for oss som personer, men også mye bedre samfunnsøkonomisk, sier Simonsen.

Bianca&Espen 3.jpg

Velg den anerkjennende samtalen

Når noen av dine ansatte strever, oppfordrer Vestvik og Simonsen til å spørre hva vedkommende trenger, og avklare om arbeidsplassen kan innfri de forventingene eller ikke. Som leder gjelder det altså å ha en genuin interesse for sine ansatte, og forstå at det private til den ansatte påvirker det profesjonelle.

- Du kan kjøpe folk med utdannelse og erfaring, men ikke lojaliteten. En leder som ønsker å ha en interesse for hele den ansatte, vil få det optimale ut av dem, sier Vestvik. - Føler det ansatte at den er et problem i seg selv, og har det vanskelig på toppen, skal det mye til å få frem potensiale. Legg utfordringene på bordet foran dere, i stedet for å holde det inne i den enkelte. Da kan dere løse det sammen.

For å mestre dette fullt ut, tror Vestvik det er nødvendig at lederen er modig og ærlig i sin kommunikasjon og ser det ressurssterke i menneske selv når den ansatte har det vanskelig.

Tør å møte mennesket

Det krever mot. Mot til å ta de vanskelige samtalene, mot til å stille spørsmål, mot til å ansvarliggjøre og mot til å følge opp på veien videre. Vestvik kan ikke få sagt det nok:

-Ikke vær redd for å snakke med mennesker som har det vanskelig, eller som du opplever ikke gjør jobben sin. Jeg har en opplevelse av at vi er veldig flinke til å prate, men ikke til den det gjelder. Dette er veldig skadelig for arbeidsmiljøet. Når dette skjer, er det få eller ingen som konfronterer den det gjelder, få eller ingen som bryr seg eller tør å finne ut hvorfor vedkommende gjør det han gjør. Vi skaper en kontekst for en person uten å ha involvert han. Det skaper gnisninger og dårlig kultur, men det kan lett tas tak i hvis vi våger å ta de utfordrende samtalene.  Det handler om å spørre, og da må vi ha en genuin interesse for andre mennesker. Tør å si til din ansatt at denne bedriften ønsker og trenger at du skal få det bra igjen.

Vestvik er overbevist om at det er det riktige å gjøre, ikke minst for personen i den andre enden.

-I en utfordrende livssituasjon kan det være vanskelig å tenke og vite hva du har behov for. Da trenger du mennesker rundt deg som har mot til å spørre, og ikke minst mot til å forvente noe av deg, selv om du har det tøft. Det er vanskelig å ta i mot råd fra noen du ikke føler du kan stole på, så det er viktig å skape den profesjonelle tilstedeværelsen for hverandre.

Fagspråk til besvær

For å kunne forstå hverandre fullt ut, må vi snakke samme språk. Det høres enkelt ut, men det betyr ikke at det går knirkefritt, selv om det er norsk på begge sider av bordet.

-De fleste næringer har et fagspråk. Dette kan de ansatte bruke for å kommunisere effektivt med likesinnede, men det kan også skape et gap mellom næring og kunde, sier Vestvik. Dersom for eksempel en lege bruker latinske begreper i møte med pasienter, kan det skape misforståelser. Det blir et maktskille, og som pasient vil du kanskje føle deg dum om du må spørre.  Det å skape en felles språklig plattform er veldig viktig i møte med mennesker, i det minste være den bevisst.

Simonsen råder ledere til å legge til side fagspråket i møte med mennesker som ikke nødvendigvis får utbytte av det, for da vil du fremstå som en som vil finne felleskapet og forståelse i større grad.

- Dette kan være avgjørende for tilliten du oppnår fra en person som trenger en de kan stole på i en vanskelig situasjon. Det går et skille mellom fagperson og medmenneske. Er du kun en fagperson i møte med mennesker som har det tøft, vil det skape avstand. Vi er tjent med å møte disse som medmennesker, med hodet kaldt og hjerte foran. Jeg tør å påstå fagfolk kan faget sitt, men ikke alle vet hvordan de skal møte og legge til rette for at den som har det vanskelig opplever møte med deg som godt.

Se mannen bak masken

Mye tyder på at menn i mindre grad enn kvinner deler sine utfordringer med andre. Dette kan bli en stor utfordring både for den det gjelder og alle rundt. Vestvik og Simonsen vil også rette søkelyset mot menns psykiske helse, både på jobben og privat, fordi de opplever at det er behov for det.

Simonsens erfaring er at det ofte er de mennene med god utdannelse, i lederposisjoner i samfunnet som strever.

-Det er de vi ser på som vellykkede i ett og alt. Disse mennene lever under stort forventningspress først og fremst fra seg selv, men også fra dem rundt seg. De tar på seg en maske på jobb. Så drar de hjem, kjenner på ensomhet og tomhet, og tar på seg maska på nytt dagen etter.

Simonsen vet hva han snakker om. Da hans tidligere kone var syk, og senere døde, hadde han flere dager som lignet det han her beskriver.

-Dette kjenner jeg på mange måte igjen i, jeg har også latt som at jeg har hatt det bra i en periode av livet. Privatpersoner som ønsker veiledning av oss er veldig ofte menn mellom 30 og 50 som har det vanskelig og later som de har det bra. De tør ikke å tillate seg selv å ha det jævlig. Jeg tror at menn trenger å høre menn snakke om det. Vi er nødt å se helheten, og være ærlige. Du er ikke en dårligere leder hvis du viser hele pakka. De som våger å vise hele seg blir ikke noe mindre viktige eller dyktig på arbeidsplassen. Det må skapes en større åpenhet og anerkjennelse rundt at vi alle opplever vanskelige livssituasjoner. En holdning til at det å fortelle om, og anerkjenne at vi sliter fysisk eller psykisk, ikke er et tegn på svakhet og dårlig selvledelse.

Tips til en vellykket samtale i møte med mennesker i vanskelige livssituasjoner:

Før dere møtes

Har du fordommer eller negative tanker om denne personen, situasjonen den står i eller hvordan det påvirker deg? Gjør deg tanker om hvordan dette kan påvirke samtalen.

-Tenk over hvem du ønsker å være i møtet med vedkommende, hva slags opplevelse vil du at den andre skal ha etter møte med deg?

-Tenk over hva du ønsker å oppnå med samtalen: Skal jeg gi informasjon, skal jeg få informasjon, skal jeg bare være tilstede i samtalen eller er det en kombinasjon?

Under selve møtet

-Avklar forventningene til møtet: hva ønsker du at resultatet av møtet skal bli? Hvilke forventinger har den andre parten til deg og til møtet.

-Spør tydelige og ansvarliggjørende spørsmål, for eksempel hva trenger du av meg som leder nå eller hva kan du du gjøre for at din arbeidshverdag skal bli bedre? På den måten legger du til rette for at den andre ansatte tørre å sette ord på ting.

-Vær personlig, men ikke privat. Bli i den andres historie, ikke del egne private erfaringer fra lignende situasjoner.

-Bli enig om veien videre sammen, og evaluer møtet

-Følg opp avtaler som er gjort

Hva er Gjør en forskjell?

Simonsen og Vestvik holder kurs og foredrag for både private, organisasjoner og for næringslivet. Nav, barnevern, fosterhjem, kriseteam, helsepersonell, barnehager, opplæringspersonell, forsvaret er bare noen av deres oppdragsgivere. De skreddersyr kursene etter kundens behov. De gir veiledning, foredrag og seminarer basert på egne erfaringer og fagkunnskap. Simonsen skrev boka Sammen til verdens ende sammen med sin avdøde kone. Vestvik er hans medforfatter av oppfølgeren Etter verdens ende. Bøkene er solgt i 45.000 eksemplarer.

Tekst: Anja Heimland Løkling / Foto: Hilde Brevig

LEDERNYTT 01-2016 UTE I POSTKASSENE FRA: 4. MARS! KLIKK HER FOR Å ABONNERE!

LederNytt[2].jpg