Livskvalitet og balanse kommer med bevisst regi i eget liv

Mange opplever at mål og ønsker i arbeidslivet ikke er forenlige med mål og ønsker på hjemmebane. Man ønsker både det og det andre, og ender som regel opp med kompromiss, konflikt og frustrasjoner. Man kommer lett i ubalanse av for mange og store ambisjoner.

I boken Selvledelse, teori og forskning (Gyldendal) av Lars Glasø og Geir Thompson, skriver Geir Thompson og Kjersti Hatlevoll et kapittel om å ta regi i eget liv. Dette er tema som de ser ofte dukker opp på lederutviklingskurs. Deres arbeid bygger på forskning og utstrakt samarbeid med ledere.  

«På mange lederutviklingskurs har temaet for diskusjonen vært hvordan man kan bedre regien i eget liv» skriver de. De presenterer tanker og refleksjoner som har vært fremme i diskusjonene og råd som deltagere har funnet verdifulle. De bemerker også at det vil naturligvis være situasjonsbetinget hva som er mest gunstig for hver enkelt.

Thompson og Hatlevoll presenterer noen tanker om «hvordan man kan redusere utilsiktede konsekvenser knyttet til høyhastighetslivet, med hovedvekt på det som øker gleden i livet». De skriver at den enkelte må skape sin egen, personlige balanse mellom jobb, fritid, privatliv og utdanning, «i stedet for å la livet få en form styrt av andre».

«Både ledere og medarbeidere har glede av å bevege seg mer i retning av å være handlende aktører. Det betyr å ta en bevisst regi i eget liv. Regi er viktig for å være tilfreds i det daglige, men også for å legge grunnlaget for høye prestasjoner i arbeidssfæren».

Thompson og Hatlevoll skriver blant annet at arbeidstakere med lite konflikt mellom arbeid og familie tar med seg videre den positive atferden fra familien inn i jobbsfæren. Når ledere prioriterer familie kommer det som regel også jobben til gode. Hvordan vi har det privat og hvordan vi har det på jobben virker sammen.

Mange ledere lar egne behov komme i annen rekke. De lar såkalte «hasteoppgaver» komme først, og opplever en konflikt mellom det de føler de burde gjøre og det de gjør. Det oppstår et dilemma når «uansett hva vi gjør blir det galt». Vi skuffer noen. Vi leverer dårlige resultater, får kjeft fra kona, kjeft fra sjefen, mister kunder, mister kontakten med barn, venner og viktige relasjoner. Så kommer dårlig samvittighet, og negative følelser som blir til gift for vekst og pågangsmot. Mange stagnerer eller er ulykkelige med situasjonen. Den krever for mye av dem og de ser ikke løsningen.

Ved å lytte til forskning som foreligger kan dette forebygges, men det krever at du tar bevisste valg og personlig ansvar i eget liv – regi i eget liv. Du kan lede deg selv med bedre integritet – på lag med indre verdier, på lag med deg selv i balanse. Leder du deg selv med integritet, vil du se en rekke effekter av et mer stabilt og balansert liv. Noen får det til. De setter sunne grenser og lærer seg å si fra om behov. De er ærlige og kommuniserer tydelig, lærer seg å lytte til egne behov og ta pauser mellom krav og forpliktelser. Et viktig fokus er å huske hva som gir glede i livet, indre motivasjon og handlefrihet.

«Mange opplever det som vanskelig å balansere krav og forventninger fra arbeidsgiver, medarbeidere, kolleger, ektefelle/samboer, barn, venner osv. Det blir ofte en konflikt mellom uforenlige krav; ivaretakelse av krav i privatsfæren kommer i konflikt med krav i arbeidssfæren. Dette oppleves som frustrerende for lederne», skriver Thompson og Hatlevoll.

Når de spør lederne hvordan de forholder seg til denne skvisen, varierer svarene betydelig, men noen går igjen:

• De tilpasser seg omgivelsenes krav og forventninger
• Er fleksible, forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen
• Opplever situasjonen som en kamp om å beholde styring over egen agenda
• Opplever situasjonen i det daglige som å «bli levet»
• Er daglig i forhandlingssituasjoner med ektefellen, barna, overordnet, leder, medarbeidere og andre som de må forholde seg til
• Opplever dilemma mellom individuell utfoldelse og selvrealisering på den ene siden og det å ta ansvar for dem som er avhengig av deg, på den andre

Som vi ser er dette ikke løsninger. Dette er situasjonen med de opplevelser, belastning og tilpasning det krever. Måten lederne forholder seg til det som skjer. Den naturlige tendensen vi gjerne har til å stå i det som skjer – med de konsekvensene det har å tilpasse seg.

Måten vi forholder oss til omgivelsene på er ikke nødvendigvis løsninger. Det virker kanskje slik der og da, men løsninger krever ofte energi, overskudd og varige endringer. En reell erkjennelse av situasjonen. Det er derfor noen blir oppgitt av å «måtte ta tak i ting» og innføre endringer. Vi vil helst bare stå i det som skjer og la det skje. Kanskje overlate det til andre eller omstendighetene å bestemme. Det virker så enkelt der og da.

Ofte lar vi altså problemer ligge fremfor å løse dem. Vi forholder oss til dem istedenfor. Det blir som å gå rundt grøten og vi stanger til slutt hodet i veggen. Vi vet at vi er i feil bane. Vi leder ikke oss selv bevisst da, vi blir ledet av alle mulige distraksjoner, forventninger og forpliktelser. Dette er generaltabben for enhver leder: de havner i hamsterhjulet. Noen vil ikke engang innrømme det. Hva skulle jeg ellers gjort da? Ja, hva skulle du ellers gjort er et spørsmål som fortjener grundige svar og refleksjoner.

Ofte er det slik at når vi er overveldet og stresset, blir vi mer som respondenter som reagerer – istedenfor at vi bruker våre klare, rasjonelle, ikke minst kreative evner til refleksjon, og kommer frem til det som gir oss progresjon. Uten positiv endring eller nye riktige tiltak på en vanskelig situasjon, blir vi stående fast.

Den strikken vi strekker så langt, ryker til slutt, og det er her vi ser både ledere og medarbeidere som møter veggen eller blir sykemeldt fordi tapet av energi og energitilførselen ikke lenger er i balanse.

Det har vært sagt at det er våre mentale utfordringer og all grublingen som ikke leder noe sted, som ofte krever mest av oss. Det er altså ikke den typen negativ grubling vi trenger mer av. Vi trenger å praktisere løsninger og mer positiv konstruktiv tenkning der vi ser muligheter for endring og utvikling – og tillater dette å skje. Se etter fremoverlente mennesker som liker å lene seg fremover, og la deg inspirere av dem. Ta motet til deg og våkne opp. Si fra til toppledelsen og ikke gi deg med første forsøk.    

Den mentale belastningen av å bare skulle tenke, reagere, lytte, bekymre seg for alt man ikke får gjort, og aldri få den nødvendige tiden eller handlekraften til å gjøre det rette, bryter oss ned. Når vi gir vekk vår indre kraft til omstendighetene svekkes vår vilje og handlekraft. Noen blir veldig overrasket når de mister energi. Det kan også skje når du har for lite å gjøre, da kan du komme i ubalanse. Vi trenger handling for å produsere handlekraft, mens mye av arbeidet i dag er blitt altfor mentalt. Noen har kanskje merket det når de går hjemme. De blir sløve og mister konsentrasjon. Da er det viktig å ta grep og gjøre noe i tide.

Vi mennesker trenger å bruke – men ikke misbruke - fornuften vi er utstyrt med, bruke hjernen til å velge selv og finne sunne konstruktive løsninger – ikke la oss lede av andre hele tiden. Fremfor alt ikke fortsette å tjene et mønster som bryter oss ned. Det er ikke bærekraftig og innerst inne vet vi det når vi er på feil spor. Vi må bare lære oss å sette sunne grenser, lytte mer til det indre sporet av sannhet og intuisjon. Det vi innerst inne vet, når vi roer ned, når vi våger å hente frem den indre styrken som gir oss fred.

Thompson og Hatlevoll skriver om ledere som tar med seg jobben hjem, tar den med seg på kurs, tar den med seg til lesesalen. «Noen tar med seg PC og veksler mellom å skrive forelesningsnotater og arbeide med «viktige saker» som haster. Pausene benyttes ofte til telefonmøter.»

Noen haster slik gjennom dagene at de går glipp av mange viktige rom for refleksjoner og innlæring. I disse rommene for refleksjoner ligger ikke bare livskvalitet, men ofte også løsninger på komplekse problemer, og erkjennelser av hvordan vi medvirker og bruker oss selv, fremfor å lede oss selv på kloke måter og utvikle oss som individer. 

«Våre informanter forteller at de raskt blir en brikke som ikke evner å prioritere utviklingstiltak i hverdagen.» I noen virksomheter blir en overfylt kalender et tegn på hvor attraktiv og viktig en person er. En slik kultur kan være et stort hinder mot å bruke tid på egen utvikling», skriver Thompson og Hatlevoll.

Kulturen vil påvirke forventningene ledere har til seg selv, til sine ledere og sin egen selvledelse. Kanskje pandemien har justert noe av «høyhastighetslivet» og slavedriften av menneskelige ressurser. Det kan jo tenkes at noen trengte en pause for å bli mer bevisst på hvilken bane de har valgt i livet sitt- og hva de kan gjøre for å ta tilbake regien i eget liv. Til syvende og sist er det vi selv som tar valgene og står igjen med konsekvensene av dem.

1. Ta bevisst regi i eget liv – finn din egen vei og skap balanse mellom ulike ansvarsområder
2. Unngå å fylle opp all tid med bestemte formål
3. Ta deg tid til helsebringende aktiviteter, ro og trivsel
4. Ta deg Time Out – kople deg av den daglige rytmen og hasteoppgavene, det store oppgavetrykket – skap et rom der du ikke er tilgjengelig
5. Finn veier til fornyelse, fremfor å bare være klar over din situasjon
6. Ta deg tid til refleksjoner og ettertanke, dypdykk i ditt indre, få klarhet i hva du vil, hva som gir dybde, mening og retning, ha refleksjoner over verdier, veivalg og mål
7. Gjør mer bevisste valg knyttet til hva som er viktig for deg
8. Skap muligheter for utfoldelse, vær en aktør som åpner opp for muligheter

Tekst: Anne Marie Iversen

Kilde: Thompson, Geir og Glasø, Lars (2020). Gyldendal.