I mange tilfeller er det ikke først og fremst endringene som er vanskelig; det er måten vi forsøker å gjøre det på som ofte skaper problemer.

- Både som mennesker og som virksomheter gjør man som regel endringer ut fra en eller annen nødvendighet. Det skjer noe i markedet eller i rammene våre som gjør at vi må gjøre endringer. Men det blir litt som å bare spille fotball når det er kamp; altså ikke særlig lurt, forteller Leif Erik Paulsen. Han jobber med å designe og utvikle læringsprogrammer for bedrifter og er lidenskapelig opptatt av én ting; hvordan vi går fra å vite hva vi burde gjøre, til å faktisk gjøre det. Han har drevet med salgs- og ledertrening i nesten ti år, og har jobbet med alt fra store internasjonale selskaper som Apple, til unge mennesker som har droppet ut av skolen. Han driver selskapet Nye Vaner, som hjelper mennesker og bedrifter til å nå sine mål gjennom å skape nye vaner.

Han forteller at uansett hvilken bransje man jobber i eller hvem man er som person, så kan man med 100 prosent sikkerhet si at «fremtiden kommer til å by på situasjoner der vi må endre oss».

- Antageligvis også mange ganger. Vi vet også at dette er noe som er krevende og utfordrende, sier han.

LEIF PAULSEN .jpg

Vi må trene og forberede oss

- Når vi vet at vi kommer til å stå ovenfor en utfordrende situasjon i fremtiden, så er det eneste fornuftige vi kan gjøre å trene og forberede oss, sier han.

Med andre ord; det er rimelig å anta at det å trene på endring er fornuftig. Det handler om å minske motstand og skape en følelse av at endring er positivt, til tross for at det også byr på utfordringer.

- Det betyr selvsagt ikke at man som virksomhet skal snu opp ned på måten man gjør alt på hele tiden. Det handler om å gjøre små, bevisste endringer for å skape opplevelser og erfaringer, legger han til. 

«Tenk smått, gjør det enkelt og skap nye vaner»

- Om jeg hadde hatt et kort, konsist og generelt svar på hvordan man går fra å vite hva vi burde gjøre til å faktisk gjøre det, ville jeg ha vært langt likere enn det jeg er i dag, sier Paulsen med et glimt i øyet.

Det er ikke et enkelt fasitsvar på dette spørsmålet, men det er enkelte ting du kan gjøre som i alle fall vil øke sannsynligheten for at du vil lykkes.

- Mitt mantra er «tenk smått, gjør det enkelt og skap nye vaner». Dette handler om å ha respekt for at de aller fleste endringer vi forsøker å gjøre kommer i «konflikt» med eksisterende vaner og adferdsmønstre. Disse må brytes og erstattes av de nye, og dette er ofte krevende, sier Paulsen.

Dessuten vil «varig endring» kreve en god mengde repetisjon over tid, noe som betyr at du må utføre målet du har satt deg også på dager der du ikke har lyst eller ikke er «motivert» til det.

Slankekurer er et godt eksempel

- La meg bruke konseptet «slankekur» som et eksempel, sier Paulsen.

Når det gjelder slanking og vekt er det selvsagt viktig å påpeke at det også er mange andre faktorer som spiller inn og som gjør dette enda mer komplisert og krevende; men det å se på slanking som et eksempel på hvordan «tiltak» er tilnærmet lik meningsløs løsning på et vane-problem kan være greit å få med seg i denne sammenhengen.

- Generelt sett kan man si at forholdene som har gjort at man i det hele tatt har behov for dette, er et resultat av vaner og mønstre, som antakeligvis har utspilt seg over lang tid. Disse mønstrene har skapt et resultat som ikke er ønskelig, forklarer han.

For å endre på dette setter man da i gang et tiltak; en slags unntakstilstand som raskt skal rette opp den ugang som er skapt av disse vanene.

- Problemet er at alle disse gamle vanene, som både handler om tanker, følelser og adferd, ligger på lur og venter. Når slankekuren er ferdig vil disse fortsatt være virksomme og de vil skape det resultatet de pleier å skape; nemlig vektøkning.

En langt mer langsiktig, solid og varig løsning ville selvsagt være å begynne å erstatte de gamle vanene med nye - steg for steg.

- Dette gir som regel ikke raske resultater, men det kan gi varige resultater, påpeker Paulsen.

Øvelse gjør mester

For å kunne trene oss selv på å bli dyktigere til å både forholde oss til, og å selv skape endringer, er det ifølge Paulsen særlig én ting som gjelder; øvelse gjør mester. Enkelt og greit.

- Det handler om å finne en strategi, og å øve seg på å gjøre små endringer der det er endringen i seg selv som er målet, og ikke resultatet, forteller han.

Som regel er det slik at vi mennesker bare gjør endringer når vi må, og når omstendighetene krever det. Igjen blir dette litt som å kun spille fotball når det er kamp; det er en ganske dårlig strategi dersom du skal gjøre det bra.

- Vi løper ikke lenger bare når vi skal fra A til B. Mange løper en runde på én time og ender opp akkurat der vi startet. Vi løfter ikke lenger bare på ting når vi skal flytte dem fra et sted til et annet; vi kan stå og løfte tunge vekter opp og ned, for så å sette dem tilbake der de stod. Dette kunne lett blitt ansett som både snodig adferd og bortkastet tid om det ikke var for det faktum at vi forstår at dette er smart og hensiktsmessig å gjøre for vår egen helse og energi, forteller Paulsen.

Dersom vi bare hadde løpt når vi skulle fra A til B, eller kun flyttet tunge ting når vi skal flytte det fra et sted til et annet, hadde vi blitt svært inaktive - noe som får konsekvenser for vår helse og velvære.

Vi må trene for å få det til

Samfunnet og den verden vi lever i har også forandret seg drastisk på dette området. På samme måte som endringer har ført til et behov for fysisk trening, så fører også endringer til et behov for det man kan kalle mental trening.

- Vi blir eksponert for så mye endring at vi rett og slett må trene på å få det til. Hvis vi ikke trener på det, risikerer vi enorme mengder stress. Vi feiler i å «henge med», og ender opp med å falle av. Vi ser en klar trend i forhold til at evne og vilje til endring er noe av det arbeidsgivere ser etter i større og større grad. Evnen til læring og avlæring; dette er ferdigheter som kan og bør trenes, forteller han.

Måten du trener på er rett og slett gjennom å øve på å gjøre ting annerledes, for endringens skyld.

- Det kan være noe så enkelt som å justere holdning, pusse tennene med feil hånd i en måned, drikke et glass vann når du står opp, legge bort telefonen i enkelte situasjoner eller til gitte tider, kjøre en annen vei til jobb, eller rett og slett starte med noe nytt som du ikke er vant med å gjøre, sier Paulsen.

Endring skaper forbedring og utvikling

Paulsen er av den oppfatning at det viktigste egentlig ikke er hvorvidt endring er positivt eller negativt:

- Det viktigste er at endringer skjer, så kan du egentlig mene akkurat det du vil om det. Å kalle endring negativt er i mange tilfeller bare motstand mot noe man ikke kan gjøre noe med. Realiteten er at jo raskere man klarer å forholde seg til, akseptere og leve med denne endringen, jo bedre er det. Når det er sagt så er det jo endring som skaper forbedring og utvikling, noe de fleste vil anse som positivt.

Når en dyktig golfspiller skal endre på sitt utslag, så vet han at den umiddelbare effekten ikke vil være forbedring. Den umiddelbare effekten er forvirring.

- Man blir dårligere fordi man går inn i en fase der man pludrer mer og opplever at «den nye måten» er mindre effektiv enn den gamle. Men, dersom man har vært bevisst på endring tidligere og har øvd på dette, vil man kunne kjenne igjen dette mønsteret, forteller Paulsen.

På samme måte er det dersom firmaet innfører et nytt IT-system som skal erstatte det gamle. Det vil i de fleste tilfeller føre til at prosesser tar mye lengre tid:

- Mennesker med liten endringskompetanse vil da raskt konkludere med at det nye systemet bare er tull, alt tar jo lengre tid. Mennesker med godt utviklet endringskompetanse vil si «aha, som forventet!», sier Paulsen.

Så, over tid, når det nye systemet begynner å sitte og de nye vanene begynner å fungere, så vil de med lav endringskompetanse grynte for seg selv - mens de med høy endringskompetanse nok en gang vil si «aha, som forventet!».

- Dette er dynamikker som ledere må være bevisst og forberedt på når man innfører og går gjennom endringer. Det gjelder å «stå i det» lenge nok til at det nye blir innarbeidet, og stole på at dette vil skape de forbedringene man ønsker på sikt. Som regel blir det litt dårligere før det blir bedre. Endring er ikke bare viktig, men uunngåelig, avslutter Paulsen. 

TEKST: Lizbeth Osnes