– Hva om vi begynte å følge afrikanske – og asiatiske – gründere og selskaper i stedet for bare å se til USA og England? Hvor ofte har det vært en afrikansk toppgründer på konferanse i Oslo? Du er garantert å finne en amerikaner eller en engelskmann på disse konferansene – uansett tema. Det er enklere for oss å forstå språket, vi forstår informasjonen uten problemer fordi det ligner på det som er kjent for oss. Vi holder oss i komfortsonen og validerer vår egen kompetanse og våre løsninger som «riktige». Og slik gjør vi som vi alltid har gjort – henter inspirasjon fra de som ligner mest på oss selv. Fremtidens bankvesen bør ikke hente inspirasjonen fra USA, England eller Sveits, men heller se på Afrika.

Se til Afrika

Adlén mener at USA har utspilt sin rolle som inspirasjonskilde for selskaper i Vesten.

– Mitt råd er å begynne å følge den afrikanske økonomien og afrikanske tekniske løsninger. Noen land i Afrika ligger ekstremt langt fremme teknisk, noe vi definitivt burde holde et øye med her hjemme. Nordmenn ser på hva Sverige gjør, og svenskene ser på Norge. Dermed blir det meste ganske likt. Se bare på Oslo og Stockholm. De ser nesten identisk ut. Samme kjeder, samme butikker. Norge er ofte mer amerikansk enn det USA er. Faktum er at USA ikke ligger lengst frem lenger. Derfor burde vi ikke hele tiden se til USA – men vi gjør det.

– Den afrikanske gründeren drar ikke til Norge for å få inspirasjon. Det er ikke der han samler sine trender, impulser og ideer. De ser på andre afrikanske land, og til Asia. Der er de ikke like rigide på kulturen om at «slik gjør vi det». Afrika mangler en slik historisk forretningskultur, derfor kan de også gjøre ting helt annerledes enn det vi ville gjort her hjemme.

– Noe som også kjennetegner Afrikas økonomi, er et svært tydelig entreprenørskap. Når vi tenker Afrika, tenker vi fortsatt på utviklingsland der stammer sloss mot hverandre, der de har borgerkrig og der ingenting egentlig er ordentlig utbygget. Men det stemmer ikke. Se bare på Nigeria, Kenya, Laos og Sør-Afrika. Der ligger de langt fremme. Utviklingen i disse landene viser tydelig at de hopper over mellomleddene, og ser helt bort fra tankeganger, strukturer og dataløsninger vi her hjemme er så vante med at vi drar dem med oss videre på autopilot.

Mobile bankløsninger

Adlen peker på at landene i Afrika sør for Sahara har utviklet mobile bankløsninger som savner sidestykke i resten av verden.

– De har gått forbi hele det klassiske finansinstrumentet og hoppet bukk over de tradisjonelle strukturene. Over halvparten av verdens mobilbankløsninger er afrikanske. Store institusjoner her hjemme bør se mye mer på hva de driver med i Afrika. Der har de ikke bygget opp gigantiske strukturerer som danner rammene for hva som er mulig. Bankløsningene i Afrika er ett hundre prosent basert på mobilen. Det er ganske logisk – har du ikke all den infrastrukturen vi har i Vesten, så må du bruke mobile løsninger. Afrikanske land var mye tidligere ute, og har kommet mye lengre, enn norske Vipps og svenske Swish, selv om de ikke har verdens mest avanserte mobiltelefonløsninger. Kenyanske M-Pesa hadde allerede millioner av brukere få år etter at de så dagens lys allerede i 2007. Svenske Swish kom ikke før i 2012, og i Norge kom Vipps først i 2015, åtte år senere enn M-Pesa.

– Siden folk i Afrika gjerne ikke har de mest avanserte mobiltelefonene, nettilgangen er relativt begrenset og datapakker noe som få har råd til, måtte M-Pesa tenke enkle løsninger. Derfor er mange løsninger utformet for bruk av SMS. Å kunne overføre, sette inn og ta ut penger via mobil var en åpenbar løsning siden svært få har tilgang til en vanlig bankkonto i en fysisk bank. Du kan nå åpne en bankkonto via mobiltelefonen din. Dette kommer spesielt til gode de som hittil har hatt dårlig tilgang til tradisjonelle finanstjenester – blant annet kvinner og folk på bygda. Dette har også gjort det lettere for små bedrifter å kunne bygge virksomheten sin.

– Selv om disse utfordringene ikke er noe vi trenger å tenke på her hjemme, så er utfordringen likevel tydelig: hvordan tenke enkle løsninger når det gjelder bank og forsikring. Vi gjør ting for avansert, fordi vi tenker på bakgrunn av de løsningene vi hadde før, i stedet for å tenke som vi burde gjøre. De afrikanske statene hopper over det leddet som gjør at vi i Vesten blir hemmet. Vi står fast i tankene om at et bank skal se ut på en bestemt måte og at et forsikringsselskap skal se ut på en bestemt måte. De afrikanske landene har ikke denne forutsetningen. De utvikler ting slik de best vil fungere ut fra den praktiske virkeligheten. Du må nå frem til mottakeren på en måte som fungerer best fra mottakeren sitt ståsted.  

Helsetjenester på mobil

Adlén viser til at det ikke bare er mobile betalingsløsninger som utvikles for en befolkning som i stor grad mangler infrastruktur.

– Blant annet fantes det i 2017 202 aktive såkalte «mHealth»-tjenester (mobile health), altså mobiltjenester som støtter helsearbeidet i befolkningen. Mobiltjenesten Chanjoplus, for eksempel, gjør det mulig å registrere vaksinering av barn via selv enkle mobiltelefoner, uten engang å trenge tilgang til Internett. Dermed får helsearbeidere tilgang til korrekt informasjon uten å være avhengig av papirbaserte metoder.

– Her hjemme har vi det rett og slett for bra. Vi må ikke kjempe for noe. Vi er også ganske homogene når det gjelder samfunnsstruktur. Afrikanske selskaper må hele tiden kjempe for å bygge opp et fungerende samfunn og løsninger som fungerer i svært sammensatte og ulike befolkningsgrupper, som ofte mangler selv det mest nødvndige av infrastruktur.

– Et annet interessant aspekt er at mange av disse afrikanske landene og selskapene har et nært samarbeid med Kina. Det er mange kinesiske eierinteresser i afrikanske selskaper. Dette sier oss at Afrika ser til Asia, ikke til Vesten. Det blir spennende fremover å se disse konstellasjonene med afrikansk teknikk med kinesiske eierinteresser. Mitt råd er å ikke tenke som du alltid har gjort. Våg å finne den smarteste løsningen, tenke på nye måter. Og legg for all del overvåkning på afrikanske stater og gründere slik at dere ikke går glipp av det som skjer på dette kontinentet. Søk på «African digital trends» på Google, så får du en liten idé om hvor du bør starte, avslutter Adlén.

Utbredelse av mobile betalingsløsninger i Afrika (kilde: GSMA)

  • Mobile betalingsløsninger omfatter i dag ikke bare tradisjonelle tjenester for å sette inn, overføre og ta ut penger, men også en lang rekke finanstjenester som forsikring, kreditt og lån og overføringer over landegrenser.
  • Over halvparten av de 282 globale tjenestene for mobile penger finnes i Afrika sør for Sahara
  •  Det finnes 100 millioner aktive mobilpengekontoer i Afrika sør for Sahara, noe som utgjør 1 av 10 voksne
  • Fra 2013 til 2016 var veksten for slike kontoer mer enn 30 % hvert år. Dette øker stadig.
  • Sør-Asia er nest størst på verdensbasis når det gjelder utbredelse av mobilpengekontoer, med 40 millioner aktive kontoer
  • Løsninger basert på SMS gjør at folk uten Internett-dekning eller smarttelefoner kan få utført enkle banktjenester. SMS brukes også i andre mobiltjenester, som for eksempel mHealth-tjenester (mobile health) der helsepersonell kan registrere viktig informasjon, som for eksempel vaksiner.

TEKST: INGER LISE KONTOCHRISTOS       FOTO: KNUT KOIVISTO