I seg selv er heller ikke det oppsiktsvekkende. Det er mange ledere som ikke helt takler lederjobben de har fått. Der er forskningen tydelig. Da jeg leste om hennes forestående avgang ble jeg nysgjerrig. Hvorfor går hun av nå, før åremålet går ut? Jeg hadde nok en idé om hvorfor, og den fikk jeg bekreftet dagen etter. Det var lederstilen som visstnok var problemet.
Det som har kommet frem i media er ifølge hovedverneombud Erling Espeskog i Konkurransetilsynet at «det er et tjuetalls personer som har fått varslerstatus». Det har visstnok versert en personalsak i etaten en stund. Ifølge flere kilder er Tina Søreide en svært dyktig fagperson. Hun er professor i jus og økonomi, og betegnes blant annet som en av Norges fremste eksperter på korrupsjon. Hun har også vunnet NHHs pris for fremragende formidling. Det betyr derimot ikke at hun er egnet for leder-stillinger. Det skal mere til enn å være faglig dyktig for å lykkes, kanskje særlig i en topplederstilling.
Les også: Hvorfor skal beste fagperson bli leder?
Min erfaring fra offentlig forvaltning og Forsvaret i mer enn tretti år er at en rekke ellers rimelig dyktige fagpersoner har blitt forfremmet til sitt inkompetansenivå. Men, som nevnt er faglig dyktighet ikke tilstrekkelig for å gjøre en god lederjobb. Verken som mellom- eller toppleder. André Mundal påpeker noe av dette i sin bok «De flinkeste Slutter». Saken om Tina Søreide er dessverre ikke et enkeltstående tilfelle i staten. Vi kan lese om det samme når det gjaldt direktøren i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim. Hun hadde også fått varsel mot seg. Begge sier de «ikke kjenner seg igjen i be-skrivelsene». Dette kan vitne om sviktende selvinnsikt, noe en leder bør ha en god porsjon av.
Hvorfor det ansettes fagpersoner i statlige topplederstillinger kan vi nok bare spekulere på. Det er forsket noe på hvilke kunnskaper og ferdigheter som kreves av ledere i spesielle kontekster, men den er visstnok mindre påaktet i forskningen. Så er også ledelsesforskning et omfattende og sammensatt felt. En ting er i alle fall helt sikkert. Ingen av de ovennevnte akademiske utdanningene er lederutdanninger, de er rene fagutdanninger. Det er mulig at det har hatt betydning.
Debatten om hva som er relevante kvalifikasjoner for ledelse i Norge har bl.a. handlet om hvorvidt ledelse er en egen profesjon, eller om det behøves spesifikk fagkompetanse for å være lede effektivt. Her kommer vi inn på et komplisert tema, fordi effektiv ledelse ikke er entydig definert. Det vi vet er at fagkompetanse har betydning, men er på langt nær tilstrekkelig. Dessuten er effektiv ledelse i en organisasjon, ikke nødvendigvis det i en annen organisasjon. Overdreven tiltro til egne vurderinger er også en kjent feilkilde når ledere tar beslutninger. Det kan jo ligge noe her også, hvem vet.
Erik Døving (2016) skriver at fagledere må ha andre typer kompetanse i tillegg for å bli gode ledere. Han mener at de må ha ferdigheter i å håndtere informasjon og kompleksitet, problemløsning, og logisk resonnering, uavhengig av saksområder. De må også ha ferdigheter i relasjon til andre mennesker, forstå effekten av egen atferd på andre (utsikt, forf. anm.), samarbeide med andre, politisk teft mv.
Døving nevner også at de må kjenne særtrekk ved egen bransje og organisasjon, sentrale aktører, rammebetingelser, beherske normer og spilleregler med mer. Ledere bør derfor bestrebe seg på å holde bakkekontakten, og sørge for å ha samme virkelighetsoppfatning som omgivelsene (Iversen, 2016). Det skjer på langt nær alltid. Her finnes kanskje noe av svaret på hvorfor begge mislyktes.
Jeg nevnte bl.a. dette i Ledernytt: Å ansette de rette menneskene er ikke alltid enkelt. Derfor må de som ansetter toppledere være 100 prosent presis i utlysningstekst, intervjuer, vurderinger og jobbprøver. Vi er avhengige av solid faglig kunnskap om hva som må til for å tilsette de aller beste lederne. Det er også på høy tid at de som rekrutterer statlige toppledere selv tar et oppgjør med problemet. Her kan vi legge til statsråder og departementer. Når skal de lære?
Les også: Rekrutteringsveileder fra A-Å
