Mentale strategier i selvledelse

Dr. Alice Boyes er en erfaren psykolog som har forsket mye på psykologi og publisert flere bøker om temaer innenfor selvledelse og selvregulering. Hun mener at de fleste har selvsaboterende mønstre som skaper problemer for oss selv og andre. 

Alt vi gjør og ikke gjør har en effekt. Å forestille seg effekten av det vi ikke gjør, krever at vi reflekterer over hva vi kunne gjort – eller at vi spør andre om den effekten vi har på dem før reaksjonene kommer av seg selv. Fornekting eller forskyvning av uønskede tanker og følelser, er en helt menneskelig forsvarsmekanisme. Vi trenger den. Det er bare det at noen ganger så kan det også ødelegge for oss. For det hindrer oss i å se vår egen innflytelse. Vi har lett for å forestille oss at effekten av det vi ikke gjør er ikke vårt ansvar. 

I boken The Healthy Mind Toolkit- simple strategies to get out of your own way and enjoy your life (2018) skriver Dr. Boyes om ganske alminnelig selvsaboterende atferd og rådene hennes er forskningsbaserte. Siden vi ikke har plass til alle rådene hennes her, finner du en link til hennes artikler og innlegg nederst i denne artikkelen. 

“Enten du er klar over det eller ikke, de fleste av oss har selvsaboterende atferd», skriver Boyes. Denne atferden manifesterer seg på tilsynelatende ufarlige måter, men hvis det forblir ubevisst for oss kan det skape en del stress og problemer. Boyes ønsker å skape en bevissthet for å avsløre hvordan de selvsaboterende mønstrene opererer, og hvordan vi kan gripe inn for å regulere dem. I dialog med deg selv kan du jobbe med dem. Mønstre har ikke bare negativ effekt, men det er smart å vurdere effekten av dem.

Hva med de gangene du bare avviser en mulighet som faktisk hadde vært bra for deg? Hva med de gangene du havner i konflikt fordi du var stresset og ikke håndterte egne følelser? Hva med de gangene du sier eller gjør noe som sårer og skyver andre fra deg? Hva med de gangene du svekker en relasjon ved å være avvisende og distansert, mens det skulle lite til for å skape en mer produktiv relasjon med gjensidig respekt? Hva med å bygge en bro, bygge en relasjon, istedenfor å være for selvbeskyttende? 

Når vi trekker oss tilbake emosjonelt og er avvisende skyldes det ofte stress og et behov for å beskytte oss. Beskytte oss mot hva? Et vennskap? Empati? Åpenhet? Mangfold? Utvikling? Hva er det vi beskytter oss for og skyver vekk? Får vi egentlig med oss hva som skjer? 

Det første budet er å være ærlig og identifisere selvsaboterende mønstre, reflektere over hva som skjer i ulike menneskemøter, og i møte med muligheter vi avviser eller problematiserer. Spør deg selv: Hva vil være gunstig og hva vil være selvsaboterende? Hvis jeg ønsker å bevare denne relasjonen, hvordan vil jeg da virke på den andre? Boyes minner om at menneskelig atferd er kompleks, og det er ikke fort gjort å endre på selvsaboterende mønstre. Det krever tid og tålmodighet, sammen med repeterende trening i praksis. Det krever at du har tillit til deg selv og egne evner til utvikling. 

Start med å etterforske konsekvensene av ulike mønstre. Under ser du noen eksempler.  

Problemer forårsaket av lite rutiner:

1 Du bruker for mye energi på å bytte mellom oppgaver 

2 Du slurver ved å ikke konsentrere deg 

3 Du tar for mange avgjørelser på en gang

4 Du opplever ineffektivt kaos og bruker mer tid

Konklusjon: Ved å ha bedre fokus og rutiner kan du skape bedre kvalitet og mental kapasitet. 

Løsning/strategi: Innføre rutiner, prøve meditasjon. Bruke dagbok, f.eks. til å skrive ned hva du skal huske når du avbryter en rutine eller oppgave før den er ferdig. Eller til å skrive ned kreative tanker du gjør deg. 

Problemer forårsaket av for mye rutiner:

1 Livet blir monotont

2 Du skyver andre fra deg og isolerer deg for å fullføre forhåndsbestemte rutiner

3 Du blir mindre emosjonelt tilgjengelig og mindre fleksibel

4 Du gir ikke rom for følelser og spontanitet

Konklusjon: Du mister gleden ved spontanitet og den gode følelsen av frihet. Du kan også miste tilgangen til kreativitet. Du begrenser deg selv. Du blir frustrert. 

Løsning/strategi: Gjør en nøye vurdering av hvilke rutiner du bør fjerne og hvilke du trenger som et minimum. Prøv å dele opp dagen med gode avbrekk til spontanitet. Tillat deg å bryte rutiner og lytte til dagens behov – og andres behov for å bli sett og hørt. 

Problemer forårsaket av å være for optimistisk:

1 Du er kanskje for lite oppmerksom på egne eller andres fysiske behov

2 Du beskytter deg ikke nok, og utsetter deg for unødvendig mye stress 

3 Du gir andre for mye tillit, som kan skape stress eller andre problemer 

4 Du tar på deg for mye og blir sliten og ukonsentrert

Konklusjon: Ved å ha en mer realistisk tilnærming og være forsiktig, kan du være passe optimistisk, uten å bli for pessimistisk heller. 

Løsning/strategi: Vurder hva som er en balansert mentalitet. Hva er fakta og ikke i en situasjon. Hva er ressursene du har til disposisjon? Gir du deg selv nok tid?

Problemer forårsaket av å være for pessimistisk:

1 Du holder deg selv tilbake og/eller forventer problemer 

2 Du holder andre tilbake fordi du ikke tror på dem

3 Du lukker deg og holder deg til det negative 

4 Du lar være å realisere potensial i deg selv og andre 

Konklusjon: Ved å være bevisst når du blir pessimistisk istedenfor realistisk, vil du ikke gjøre så mange feil eller holde deg tilbake. Du vil ha bedre innflytelse på andre. 

Løsning/strategi: Vær villig til å løse problemer som oppstår. Du kan endre strategi underveis. Husk at du kan alltids velge, og velge vekk. Det er ikke en svakhet å ombestemme seg. Stahet kan mange ganger være en svakhet. 

Å være oppmerksom på selvsaboterende atferd, kan skape bedre relasjoner og prestasjoner, produktivitet og effektivitet, mer effektiv kommunikasjon og selvledelse, bedre kvalitet på de fleste livsområder. Du vil kunne bidra til din egen og andre sin utvikling og realisering av potensial. 

Menneskers forsvarsmekanismer består av en rekke uheldige responser på omgivelsene og i møte med våre egne følelser. Noen prøver å fornekte følelser de har eller skyve dem bort, og så blir de liggende og mer eller mindre ubevisst styre atferd. Det kan være ubearbeidet sorg eller sinne som gjør at man utvikler selvsaboterende atferd – og ofte saboterende for andre rundt også. Relasjoner blir svekket eller faller bort. 

Sterke relasjoner bygges på mer vilje til å dele, vilje til å åpne seg og være til stede. 

Hvordan kan vi åpne oss mer, først og fremst gjennom egen selvbevissthet, men også i møte med andre. Gjennom å åpne oss for andre sine behov, får følelser leve ut istedenfor å stenges inne. Å åpne seg for dialog skapes mer produktive og konstruktive relasjoner bygget på gjensidig respekt. Å bare trekke seg tilbake kan svekke en relasjon. Det kan også skape mistillit. Andre kan føle at de ikke vet hvor de har deg eller at du er egoistisk og dermed ikke til å stole på. 

Sterke relasjoner bygger på gjensidig respekt og gjensidig empati, at det er en balanse mellom å gi og ta. Adam Grant, som har skrevet bestselgeren Gi og ta – hvordan lykkes gjennom å hjelpe andre (2014) skriver om hvordan vi kan bygge smidigere relasjoner gjennom vår sosiale bevissthet, og viljen til å ta sosialt ansvar for den effekten vi har. Gjennom å tenke litt mer på andre og litt mindre på å beskytte egne interesser, så kan vi nå mye lengre, og vi etterlater et helt annet inntrykk på andre. Grant advarer mot å bli for selvutslettende. Det handler om å finne en balanse, men fremfor alt å tenke over hvilken effekt du har. Hvorfor skyve fra seg muligheten til å støtte og hjelpe andre? Hvorfor styres av frykt dersom du får bedre resultater med tillit? Hva skal til for å utvikle tillit? 

Forskning viser at lederes overbevisninger kan katalysere selvoppfyllende profetier, skriver Grant. Selv om ledere har en spesiell makt og innflytelse, gir og tar fra andre muligheter, så handler det sosiale ansvaret om ledere som er bevisste på den effekten de har på andre og prøver å påvirke på en positiv måte. Å påvirke andre og være bevisst ens innflytelse, er et valg vi tar. Noen må hente frem mer vilje enn de som er mer naturlig positive og hjelpsomme mot andre. De som allerede har en negativ effekt eller tenker mye negativt, må bruke mer bevisst viljestyrke for å snu den negative effekten til noe mer positivt. Det er dette selvledelse handler om. Å ta bevisste valg. 

Grant skriver at de som er mest opptatt av å få eller ta fra andre, har mindre forventninger til potensialet hos menneskene rundt dem. De tviler gjerne på andre sine intensjoner og overvåker omgivelsene på jakt etter noe som vil ramme dem. De behandler andre med mistenksomhet, og lave forventninger bidrar til å begrense utvikling og motivasjon hos andre. Relasjoner og resultater blir svekket.

«Selv når de blir imponert over andres egenskaper eller motivasjon, vil «taere» ofte se dette som en trussel og derfor ikke være særlig villige til å støtte og bidra til å utvikle ham eller henne ytterligere», skriver Grant. Sjelden vil de som er mest opptatt av hva de får, engasjere seg i å støtte og løfte frem andre, eller bidra til å styrke deres selvtillit slik at de kan realisere sitt utviklingspotensial. Grant har avslørt at dette skjer når vi legger for stor vekt på egne behov og meninger, fremfor andres. Da kommer du ikke så langt. 

Mennesker som er mer opptatt av hva de kan tilføre og hjelpe andre med, vil verdsette gjensidighet og inspirere andre til positive selvoppfyllende profetier. Hvis de ser at noen viser tegn til særlig potensial, vil de respondere med å hjelpe til, støtte og oppmuntre. Givere er naturlig optimistiske og ser alltid etter potensial. De vet at alle med gode vilkår kan lykkes på sin måte. Givere ser etter hva de selv kan bidra med for å få det til. 

Noen av formuleringene til Grant er veldig generaliserende. For eksempel skriver han at såkalte givere, «er naturlig tillitsfulle og optimistiske, og tenker at folk har de beste intensjoner». Det sier seg selv at man kan være en giver selv om man er i stand til å avsløre at mennesker ikke alltid har de beste intensjoner. Ulempen med å dele mennesker inn i tre grupper: «Matchere», «taere» og «givere», er generaliseringen innenfor hver gruppe, og at nyanser ikke kommer tydelig frem. Uansett er det en viktig bok og viktig forskning Adam Grant har bidratt med å oppsummere, og som bør minne oss om hva vi vil med våre intensjoner. Vil vi bare ta, eller vil vi gi? Vil vi hjelpe til med å løfte frem potensial? Eller er det stort sett det motsatte vi driver med? 

Et åpenbart hinder for at mennesker og medarbeidere ikke kommer i mål med ambisjonene sine er at de på ulike vis blir hindret av sine omgivelser og for mye samarbeid med mennesker som ikke vil hjelpe dem. Egne mentale blokkeringer kommer like mye fra den slags erfaringer som at de oppstår helt av seg selv. Å bane vei er ikke lett – kanskje umulig, uten andre sin støtte og hjelp. Skal vi skape resultater bygget på menneskers styrker og potensial, bør vi ikke holde folk igjen, men realisere talent der vi kan. Legg inn effektive sosiale strategier for kommunikasjon, kunnskap og samhandling, og dine egne personlige strategier for å redusere tanker og handlinger som ødelegger for deg selv og andre. Ta ansvar for å identifisere tankefeller og begrensende holdninger. Det er ofte frykt eller antagelser vi har som gjør at vi holder igjen der vi bør tillate fremgang. 

Tekst: Anne Marie Iversen  Foto: Istock.com

• Kilder

  In Practice | Psychology Today

  Boyes, Alice. 2018. The Healthy Mind Toolkit- simple strategies to get out of your own way and enjoy your life. Random House USA.

  Grant, Adam Grant. 2013 Gi og ta – hvordan lykkes gjennom å hjelpe andre. Cappelen Damm Akademisk.