Stressmestring og bygging av motstandsdyktighet

Det er særlig tre vaner eller uvaner som saboterer vår evne til å bygge motstandsdyktighet, ifølge den kjente entreprenøren og foredragsholderen Anne Grady. Grady skriver at vi har en tendens til å tro at vi får gjort så mye når vi er travle, mens for mange betyr det å være travel det samme som å være brannslukker. Man løper fra det ene ærendet til det andre uten egentlig å ha fått gjort så veldig mye. Det å være på farten tar tid i seg selv.

Når vi er travle med et høyt tempo, blir vi lettere sliten, og vår motstandsdyktighet blir lav. Det er her vi trenger våre forhåndsregler for å bevare styrke, fokus og utholdenhet, og for å kunne lede oss selv slik at vi kan levere høy kvalitet på vårt arbeid, og samtidig ha mye tid til overs til de tingene som betyr mest for oss på fritiden.

Her er ifølge Grady de tre viktigste vanene og tankemønstrene som saboterer din evne til motstandsdyktighet – «resilience», og noen tanker om hvordan du bekjemper dem:

Når vi forteller oss selv hvor travle vi er setter vi oss selv fort i et reaktivt mønster, fremfor et som er mer proaktivt og strategisk. Kutt heller ned på det som ikke haster eller er så viktig. Multitasking for å bli ferdig mener Grady ikke er bra. Tren deg selv opp på å være mer tilstede og fullfør hver enkelt oppgave uten forstyrrelser. Pusteteknikker og dype åndedrag kan også være til hjelp for å senke stresset og gjøre deg mer fokusert.  

Grady mener at mange har utviklet avhengighet til smart-telefonen sin for eksempel. Hun mener at ironisk nok gjør dette jaget etter å sjekke oppmerksomheten vi har fått siden sist, oss enda mer «disconnected», og bekrefter og forsterker behov for noe utenfor oss selv.

Hun spør derfor hvordan vi kan ta tilbake kontrollen over teknologien, fremfor at den kontrollerer oss? Start med å følge med på mønsteret ditt, og legg merke til hvor mye tid og energi det tar.

Det tredje er at du praktiserer mer tilstedeværelse og unngår å bruke tiden din på digitale medier for å unngå kjedsomhet, eller som en automatisk innarbeidet vane/uvane. Eller kanskje enda verre, som en slags løsning på psykiske og emosjonelle «behov» eller utfordringer. Hva er normal og nyttig bruk, og hva blir destruktivt? Det er ikke alltid like lett å innrømme disse grensene for seg selv.  

Det å fylle tiden med distraksjoner gjør oss ikke mer produktive, skriver Grady. Hvis distraksjonene har gått ut over din produktivitet, stjeler mye energi og i tillegg gir deg unødvendig negativt stress, har (u)vanen blitt destruktiv i sin form.

Grady skriver om “selective attention» og at hjernen vår styrer oppmerksomheten vår mot det som er “top of mind». “Our brain directs attention to things that match what is already top of mind, and it basically means that you find what you look for”, skriver hun.

Så hvor velger du å fokusere oppmerksomheten din?

Når du grubler på ting du ikke kan gjøre noe med eller skulle ønske du gjorde annerledes, gir du bort noe av din mentale kapasitet. Når du bekymrer deg for fremtiden eller andre mennesker sine meninger, gir du bort noe av deg selv. Hver gang du lar noe eller noen diktere dine tanker, gir du bort noe av din egen «mental real estate», som Grady kaller det. 

Vær forsiktig med hvordan du bruker din oppmerksomhet hvis du vil bygge opp din motstandsdyktighet og bevare din fulle mentale kapasitet. Det kan i verste fall påvirke hele dagen din og redusere ditt gode humør og evne til stressmestring.

Grady har laget en liten sjekkliste for om du må hente deg inn igjen:

Gjør du dette er det et tegn på at du lar andre styre din oppmerksomhet for mye. De første 30 minuttene av starten og slutten på dagen er tidspunkter vi er sårbare, og tidspunkter vi bør holde for oss selv og til noe positivt.

Prøv å bruke de første 30 minuttene av dagen til å kose deg på badet, meditere, strekke ut, lese eller lytte til noe hyggelig, gjøre yoga eller noe annet for å sentrere deg selv. Gå en kort tur i skogen. Unnlat forstyrrelser. Slik vil du mer effektivt bygge opp din mentale kapasitet. De siste 30 minuttene av kvelden bør du slappe av, slå av skjermen og gjerne skrive ned noen stikkord om dine intensjoner for neste dag.

Tar dette din energi og oppmerksomhet? Ja.

“Social media can be great if it helps you connect with others and build relationships, but not when it starts impacting your mood or causes you to constantly compare yourself with others. Doing that is just waging mental war with yourself. The next time you find yourself heading for a social media fix, ask yourself if it is serving you”, skriver Anne Grady.

Sosiale medier er til nytte på mange måter, men vær forsiktig så de ikke styrer humøret ditt eller stjeler for mye energi, fokus og mental disiplin.

Med andre ord: blir du lett distrahert og mister fokus?

Grady mener at du kan kontrollere dette og se på hva det egentlig gir deg. Hva har du oppnådd? Pass på at du styrer din intensjon, og bevisst velger ditt fokus for din oppmerksomhet. Det handler om å gjøre små, men viktige valg i hverdagen og beholde fokus på oppgavene som er viktigst, og ha fokus på deg selv. Det trener også hjernen og bygger din motstandsdyktighet ifølge Grady.

«Being in the moment and being thoughtful and deliberate about how you think and behave retrains your brain to form new habits. It takes courage and practice, but it is also where resilience is built”, skriver hun.

Med andre ord bygger vi vår motstandsdyktighet gjennom å styre vår oppmerksomhet.

Grady viser også til forskning på glede og at smil kan løfte ditt humør, senke stressnivået og forsterke immunforsvaret. Et ekte smil som aktiverer musklene rundt øynene setter i gang endringer i hjerneaktiviteten som er knyttet til godt humør. Smil kjøler ned hjernen, senker hjertefrekvensen, og roer ned nervesystemet ditt, skriver hun.

Hun mener at humor ikke bare er fint å ha, det er helt nødvendig! Humor er så viktig i hverdagen for å tåle stress og bygge motstandsdyktighet. Noe av det hun mener vil hjelpe deg til å bygge motstandsdyktighet med latter og glede handler om tre ting:

1 Lær å le av deg selv

Vi liker å være rundt mennesker vi kan relatere til, og de fleste kan relatere til det å tabbe seg ut, gjøre eller si noe galt, eller være litt klumsete. Litt selvironi og det kunne le av seg selv er en bra ting. Vær autentisk og ekte og få andre med deg på humoren.

2 Tilbring tid med mennesker som får deg til å le

Omring deg med mennesker som gjør deg oppløftet og ler med deg. Når vi er nedfor er det lett for å isolere seg, men prøv heller å få mer latter inn i livet ditt som bygger deg sterkere. «Fight the urge because social connection and laughter can calm your nervous system and actually help you build resilience”, skriver Grady.

3 Smil selv om du ikke føler for det

Grady mener du skal trene deg selv på å smile selv om du ikke føler for det, fordi det kan narre hjernen din til å løfte humøret ditt likevel. Hun advarer likevel mot å fornekte vanskeligheter. «This doesn’t mean you ignore difficult or uncomfortable feelings. You process them and then find ways to smile».

Tekst: Anne Marie Monsen