Innenfor hver av disse finner vi et stort spekter av faktorer som influerer de valg som blir tatt underveis i prosessen. Det vi ser i arbeidsmarkedet i dag, er et sterkt fokus på de yngre generasjoner når det gjelder nyansettelser. Dette kan forklares på mange måter, men jeg vil her forsøke å se på problemstillingen ut fra et filosofisk ståsted, og da spesifikt et som tar for seg den logiske resonnerings prosessen.

Spørsmål, problemstilling, og metode for å lete etter et svar!

Hvilke faktorer er grunnlaget for vurderingen av en søker, og hvilke rasjonelle logiske prosesser blir aktivert bevisst eller ubevisst av den som behandler en søknad?

Dette er en omfattende problemstilling, og blir derfor videre avgrenset ytterligere for å kunne behandles tilfredsstillende i et format som dette. Målet er å belyse om det stemmer, og hvordan det kan forklares at vurderingen av kompetanse og verdi, ofte er preget av aldersdiskriminerende holdninger. Dette må sees med et bakteppe som er samfunnets uttalte ønske om en digital transformasjon, samt det fakta at vi snart har fem arbeidsføre generasjoner, og at den «eldre» generasjonene stadig har bedre helse og lever derfor lengre.

Om få år har vi for første gang fem arbeidsføre generasjoner samtidig:
1946 - 1964 Babyboomer, 1965 - 1980 Gen X, 1981 - 1995 Millenials, 1995 - 2010 Gen Z, 2010 - t.d.d Gen Alpha
 

Det kan antas, med stor sannsynlighet, at den generelle kunnskapen om Logikk som disiplin blant de som ansetter personer, er i beste fall rudimentær. En slik konklusjon/slutning er ikke-deduktiv, siden det ikke kan sies være en allmenn sannhet at den generelle kunnskapen er som beskrevet ovenfor. Da måtte en undersøke kunnskapen til «alle» som ansetter mennesker, og det er irrasjonelt rent metodisk i denne sammenhengen. Likevel har den et sannhetspotensiale gjennom observasjon og erfaring, og kan derfor sees som en induktiv konklusjon/slutning.

Det ovenfor her beskriver problemstillingens utfordring. Legger vi til problematikken som beskrives av Cyberpsykologen Mary Aiken i forordet til sin bok The Cyber Effect (2016

Our lives are changing, and human behaviour is evolving. As a cyberbehavioral scientist, I believe this is because people are behaving differently when they are interacting with technology than they do in face- to face real world.”

Definisjon: «Logikk er en filosofisk disiplin som befatter seg med tenkningens «lover», opprinnelig med røtter i Aristoteles' (384–322 fvt.) syllogismelære. Logikken utforsker de regler, prinsipper, lover og begreper som er forutsatt i korrekte og holdbare resonnementer, slutninger og bevisførsler.»
( kilde snl)


så må det fra et logisk ståsted også stilles spørsmål om hvorvidt denne utviklingen endrer noen av parameterne for logisk tenking. Spesielt det som kalles induktive resonnement. Hvilken innflytelse har denne digitale revolusjonen vi opplever nå på hvordan vi som mennesker resonnerer på generelt, og endres måten vi reflekterer over «menneskers verdi i arbeidslivet» aspektet av dette.

 

Induktiv vs. Deduktiv metode, resonnering - og slutninger

Induktiv metode går fra de enkelte fakta til allmenne prinsipper eller lover. Fordelen er at lovene får virkelighetskontakt eller empirisk innhold, men er alltid usikre. Deduktiv metode trekker logisk nødvendige slutninger fra allmenne til mindre allmenne – singulære eller partikulære – utsagn. Fordelen er at de alltid blir sikre og sanne, men deres relevans for virkeligheten er tvilsom.

Ved å bruke tematikken i denne artikkelen til å belyse forskjellen mellom induktiv- og deduktiv metode, resonnering og tilhørende slutninger, kan det beskrives som følger:

Induktivt: Det finnes mange som enten har hørt, eller opplevd, at et voksent menneske ofte har problemer med omstillinger og endringer på arbeidsplassen. Noen opplever at voksne har motforestillinger mot å tilegne seg ny kompetanse (her digital kompetanse), og at lang erfaring er ofte knyttet opp mot utfordringer i forhold til «slik gjør vi det her» sosialisering på enten en gammel eller ny arbeidsplass. Det kan argumenteres at dette har et sannhetspotensiale, og en ender derfor med slutninger basert på noen(s) opplevelser, og «vanlige, allmenne oppfatninger», singulære og/eller partikulære utsagn/opplevelser. Det foreligger ikke en allmenn sannhet, en verifiserbar hypotese: «voksne arbeidssøkere er vanskelige», som er dokumenterbar fra et vitenskapelig ståsted. Kun oppfatninger, opplevelser og normative utsagn som er grunnlaget for både resonnementet og slutningen. Man skaper det som kan påstås være «en sannhet», eller en tilsynelatende valid logisk hypotese ut fra disse forutsetningene: «En bør ikke ansette voksne arbeidssøkere!»

Deduktivt:  Nå snur vi det hele på hodet. Vi tar den påståtte «sannheten» fra den induktive metoden, og starter med den. «Voksne arbeidssøkere er vanskelige, og derfor er det logisk å ikke ansette en voksen arbeidssøker». Kan dette stemme? For å kunne svare på det spørsmålet må «alle voksne arbeidssøkere» observeres. Dette vil være en praktisk umulighet, og derfor må vi foreta en sannsynlighetsberegning for å hjelpe oss med å svare. Kompleksiteten i en slik beregning skal jeg ikke belemre noen med her, så la oss være rasjonelle og bli enige om at det ikke kan være matematisk mulig at svaret på en slik beregning er «Voksne arbeidssøkere er vanskelige»! En deduktiv resonnering- og slutning vil da føre til at det ikke finnes et logisk grunnlag for en slik påstand, og at denne «sannheten» er motbevist, hypotesen er falsifisert. Det kan ikke på noen rasjonell måte verifiseres at «Voksne arbeidssøkere er vanskelige». Derfor er det logisk å si at en også bør ansette voksne arbeidssøkere.

 

Problemet med induktiv resonnering beskrives best med «Cygne Noir» teorien (Sort Svane), som ble popularisert av filosofen og vitenskapsteoretikeren Karl Raimund Popper (1902- 1994). «Alle Svaner er hvite»!  Vi har alle sett enten bilder av, eller levende svaner, og vi vet derfor at «alle voksne svaner er hvite». Konklusjonen er basert på mange opplevelser, og antagelser, og er derfor induktiv. Vi har ikke sett alle svaner, men nok til å trekke en konklusjon.
Dette ble ansett som en sannhet helt frem til det ble oppdaget at det i Australia finnes en svane art som er sort (https://animaldiversity.org/accounts/Cygnus_atratus/). Ergo kan ikke alle svaner være hvite! Påstanden/hypotesen er dermed falsifisert, og kan ikke være en allmenn «sannhet».
Siden svært få av oss har sett en sort svane, så er det vanlig å tenke på svaner som hvite, og det preger da også måten vi tenker og resonerer rundt denne tematikken, selv om det beviselig ikke er en sannhet.

Nå er det ikke slik at Induktiv metode er dårlig, og Deduktiv metode er bra.
Et svært godt eksempel på feilaktig bruk av Deduktiv metode finner vi i komedien «Erasmus Montanus» (1723), av Ludvig Holberg. Erasmus Montanus sier (her parafrasert som en syllogisme): «En sten kan ikke fly, Mor Lille kan ikke fly. Ergo er Mor Lille en sten!». Her er det en allmenn sannhet at en sten ikke kan fly (av seg selv, underforstått), og Montanus bruker denne allmenne sannheten på et konkret tilfelle. Så selv om det er en allmenn sannhet at stener ikke kan fly, så beviser det ikke at Mor Lille er en sten. Det beviser kun at Mor Lille heller ikke kan fly.

Det finnes eksempler der én utlysning av en ledig stilling, har fått mer enn 500 søknader. Det er da rasjonelt at det må foregå en preliminær filtrering av søknadene. Spørsmålet blir: «Hvilke premisser legges til grunn i filtreringen?» Her spiller kognitiv bias en sentral rolle, enten en vil det eller ikke. Det har blitt skapt «logiske brister gjennom feil bruk av logisk metode». Disse «bristene» blir til allmenne sannheter. Slike allmenne sannheter er ofte meningsdannende i hvordan vi oppfatter virkeligheten. De kan skape holdninger som preger både vår indre- og ytre argumentasjon i beslutningsprosessen. Når en så finner seg i en situasjon der en skal håndtere store mengder informasjon, som i en behandling av søknader som beskrevet ovenfor, vil kognitiv bias sørge for at «en filtrerer bort informasjon som ikke passer med allmenne sannheter». En «rasjonell» beslutning rundt en preliminær filtreringsprosess i forkant av en søknadsbehandling, vil derfor kunne bli: Vi tar bort alle voksne søkere over 45 -50 år!

Jeg hadde nylig en dialog med en nær venn som i sin jobb som leder, har ansatt flere. Dialogen belyste det faktum at kognitiv bias er svært aktivt i denne prosessen. Samtidig pekte dialogen også mot at det kan finnes et element av rasjonalitet i argumentasjonen: «Ikke alle voksne er like villige til å akseptere endring». Det som må problematiseres er at det har blitt nærmest et dogme at «alle» voksne er vanskeligere å sosialisere/forme inn i en organisasjon enn yngre, og dette dogmet er ubevisst veiledende i en søknadsbehandlingsprosess. Premisset at det skal foreligge en definerbar forskjell på dette området, basert på alder, kan ikke være rasjonelt. Det finnes ingen logisk, vitenskapelig begrunnelse for en slik påstand som kan validere den. Kun en intuisjonsbasert opplevelse som kun kan forklares med holdninger skapt av kognitiv bias grunnet en logisk «brist».
Argumentet «Vi tar bort alle voksne søkere over 45 -50 år» kan forklares med et effektivitetsargument. «Siden mange over 50 er vanskelige, så vil det ta for mye tid å gå igjennom alle de søknadene skikkelig, ergo: Vi tar bort alle voksne søkere over 45 -50 år.
I flere forskningsrapporter blir det bekreftet at denne formen for «filtrering» forekommer aktivt, og samtidig nektes det for noen form for diskriminering. «Vi diskriminerer definitivt ikke på grunn av alder….. Men……». Dette er muligens ikke bevisst diskriminering, men det endrer ikke det fakta at det er diskriminering i praksis. Paradokset er at i moderne lederutdanning er kognitiv bias kun en liten del av pensum, og filosofi og logikk er noe «en må gjennom, kanskje!».  

Det å legge skylden for dette på enten en faktor «A eller B», er ikke spesielt produktivt slik jeg ser det. Problemstillingen bør desimeres gjennom kunnskap og refleksjon rundt logisk tenking, kognitiv bias og holdningsdannelser i ansettelses-, og rekrutteringsprosessen.

 

Tekst: Aslak Molvær. Han har bred yrkeserfaring. Han forsker på innvirkningen av den digitale transformasjonen når det gjelder ledelse, organisasjons- og næringsliv, og psykososialt miljø, mennesket i den digitale transformasjonen. Foto: Vera S Graasten Holt