Innovasjonsprofessor Sjur Dagestad mener et viktig premiss når vi tenker trender, er at vi bommer på forventningene våre på kort sikt, og så underestimerer vi hva det blir på lang sikt.
– Kunstig intelligens er et eksempel. Der har vi store forventninger og overestimerer gjerne hva som er mulig å få til på kort sikt. Jeg tror det er først når vi slutter å tro på at det kommer, at det faktisk vil sette inn for fullt. Det er som en treg masse som akkumuleres over tid. Automatisering er et annet stort begrep, men det begynte vi jo med allerede rundt 1750 med den industrielle revolusjon. Vi driver ikke med noe annet i dag enn en forlengelse av dette – men vi vil få mye mer av det og i mange flere bransjer. Av de store trendene er det innovasjon og bærekraft som nok kommer til å få størst fokus fremover. Jeg mener at bærekraft nå er på full fart inn som mer enn noe vi bare snakker om. Jeg har nylig hatt samtaler med seks hundre ledere og innovatører i forbindelse med et bokprosjekt om innovasjon, og da var bærekraft det temaet som ble trukket fram flest ganger av samtalepartneren.
– Forsikringsbransjen er et eksempel på en bransje som må omstilles mye. Det sies at halvparten av alle ansatte i forsikring skal ut innen fem år, blant annet på grunn av automatisering. Kalkulatorer som tar seg av beregninger, er et slik eksempel. Datamaskinen «er på jobb» når folk faktisk har tid til å bruke tjenestene, blant annet om kvelden. Vi kommer også å se en langt større innovasjonsvilje i det offentlige, men her er politikerne bremseklossen. De forsøker altfor ofte å løse morgendagens utfordringer med gårsdagens løsninger. I tillegg har de altfor stort fokus på forskning. Kort sagt er forskning produksjon av kunnskap og innovasjon er produksjon av arbeidsplasser. Når politikerne skal få fart på innovasjon, setter de byråkratiet i gang. Utfordringen er at mange av de som jobber i byråkratiet ikke har peiling på innovasjon.
Å jobbe med usikkerhet
Divisjonsdirektør for NewTechLab og forbrukerteknologi i DNB, Yngvar Ugland, ser mange av de samme utfordringene som Dagestad, når det gjelder å overvurdere kortsiktige endringer.
– Endringene de neste ti, tjue og femti årene kommer til å bli mye større enn vi klarer å forestille oss. Hvis vi ser ti år tilbake i tid, klarte vi ikke den gangen å se for oss hvordan ting ville se ut i 2020. Men samtidig har vi en tendens til å overvurdere hvordan ting blir på kort sikt. Vi trenger å åpne øynene litt på lang sikt, tenke ikke-lineært og frigjøre oss fra tid. Hva vil være mulig da? Det er en livslang øvelse når det gjelder strategi – å finne ut hva som ikke bare er målet ditt, men hva er grunnen til at din bedrift eksisterer. Å være sta på og trofast mot det, men samtidig være fleksibel på detaljene om hvordan du skal komme deg dit. Ofte når man tenker strategi, ser vi på hvor vi er nå, hva har vi av informasjon og hvordan kan vi navigere fremover – analysere oss ut av situasjonen. Men dette tenker jeg er taktikk.
– I min avdeling (NewTechLab) i DNB jobber vi med ekstrem usikkerhet. Vi jobber ikke med utfordringer der vi vet hva vi ikke vet, men tvert imot der vi ikke vet hva vi ikke vet. Da må vi tenke eksplorativt og øve på den muskelen som skal takle endring. For oss er det viktig å hele tiden øve på å tørre å ta store sjanser og tørre å forkaste ting som ikke funker. Vi klarte for eksempel å utvikle søknadsportalen for kontantstøtte for bedrifter på oppdrag fra Finansdepartementet under koronakrisen – et prosjekt som vanligvis ville tatt mange måneder hvis vi hadde jobbet raskt. Vi fikk tre uker på oss og klarte det. Dette er fordi vi hele tiden øver på å håndtere konstant endring.
Tre store trender
Når det gjelder hvilke trender vi kan se for oss blir store i tiden som kommer, mener Ugland at det særlig er tre viktige områder som peker seg ut.
– I stedet for det store ordet «digitalisering» tror jeg vi bør ta det ned til «stordatadrevet automatisering», som egentlig betyr kunstig intelligens. Mange opplever dette som skummelt, fordi automatisering handler om å ta vekk jobber. Men det er bare skummelt hvis du ikke evner å endre deg. Jobber som kan bli overtatt av maskiner og gjøres like godt eller bedre på denne måten, vil bli overtatt av maskiner. Sånn har det vært i alle industrielle revolusjoner tidligere, og heldigvis har vi hatt innovasjon som har gjort at vi kan produsere mer med mindre kostnad, da dette er det som driver hele velstandsveksten i samfunnet.
– Kunstig intelligens, eller intelligente algoritmer, har kommersielt mest vært brukt til å optimalisere de store tech-selskapene sin evne til å selge mest mulig annonser til oss og vite mest mulig om oss, slik at de kan ta beslutninger på våre vegne. Det er ikke slik at maskinene skal ta over, sånn som vi så i Terminator-filmene der det kommer roboter og skyter oss, men det er en kamp som er i gang. Nå er det maskinene til de store tech-gigantene som vet så mye om oss at de kan avgjøre ting for oss. Dette må vi passe oss for, og som individer ta tilbake vår egen beslutningsevne og -dyktighet.
– Automatisering gjør at mange jobber vil forsvinner – og det å omfavne det og flytte oss høyere opp i verdikjeden blir viktig. Der vi finner de unike oppgavene som kun kan utføres av mennesker på grunn av våre unike evner. Et eksempel er sentralbordet – da det ikke lenger var nødvendig, gikk sentralborddamene over til å bli resepsjonister og kundeverter. Bedriftene må altså begynne å tenke: gitt at teknologien utvikler seg like raskt som den ser ut til å gjøre – hvilke muligheter vil dette innebære for oss? Da må du begynne å tenke stort, og du må tenke langt fram. Du får jo frigjort masse menneskelig kapital fra å gjøre maskinerstattbare jobber. Da er vi tilbake til fundamentet – hvorfor er bedriften din her? Hvordan kan du ta skikkelig store steg i retningen av mulighetene som ligger i stordatadrevet automatisering?
Sirkularitet og berøringsangst
Ugland peker deretter på to andre trender – nemlig «sirkulær by design» og kontaktløs teknologi – som han mener er konkretisering av bærekraft og digitalisering som trender.
– Kloden er syk, som barna mine sier. Sirkulær by design er basert på at vi i dag bare resirkulerer søppel. Grunnen til det er at vi ikke har tenkt gjenbruk fra starten. Et eksempel på sirkulær design er bygningen Circl i Amsterdam, som er bygget av banken ABN Amro. Bygningen er utelukkende basert på gjenbrukte materialer. Alle materialene som inngår, skal ha en levetid som er lengre enn levetiden til bygget. Stokkene har en historie, rett og slett. Materialer er altså ikke noe vi bruker opp, men noe vi gjenbruker. Dette er en helt ny forretningsmodell som vi trenger for å virkelig skape bærekraft. Når du lager noe nytt, skal du tenke hva som er levetiden til materialene og at de skal ha et formål etter levetiden til produktet ditt. Her er det et stort potensial for å bruke ny, kul og avansert teknologi.
– Vi vet ikke om dette blir en trend, men vi ser store antydninger til det – nemlig berøringsangstdrevet teknologi. Dette går ut på alt som kan gjøres kontaktløst. Tre av fire betalinger med kort i desember i fjor ble gjort kontaktløst. Som mye annet i detaljhandelen blir ny teknologi drevet av forenkling og bekvemmelighet. Hvis vi ser på en typisk innovasjonskurve, starter alltid ny teknologi med de som er først ute med å ta i bruk ting fordi det er nytt. Så kommer tidlig og sen majoritet, før etternølerne slenger seg på. Sistnevnte er gjerne den eldre garde som er litt skeptiske til ny teknologi. De tok i bruk mobiltelefoner aller sist, for eksempel.
Nye bransjer og faktorer
– Men vi ser at den eldre garden er de som leder an i bruken av kontaktløs teknologi under pandemien. De har altså blitt early adopters i stedet for etternølere. De er redde for å bli syke, så da er det en naturlig konsekvens av berøringsangst. Ny teknologi i detaljhandelen blir altså ikke denne gangen drevet av «simple, cheap and convenient», men av frykten for å bli syk. Convenient er noe vi ønsker oss mest når ting går i medvind. Drivkraften for å bruke berøringsløs teknologi har altså endret seg. Frykt og angst er mye sterkere drivere enn bekvemmelighet.
– Dette snur opp ned på alt vi har trodd tidligere om hvordan ny teknologi tas i bruk. I fjor lagde teamet mitt en pilot på en kafé på Grünerløkka i Oslo der vi tok i bruk ansiktsbetaling. Der var det stort sett bare folk som regnes som innovatører og early adopters som tok det i bruk, mest fordi det var en kul teknologi. Nå som berøringsangsten har gjort sitt inntog, ser vi oppstartsselskaper som selger denne teknologien til detaljhandelen i USA og som har fått høy verdi. Dette er en ny faktor vi ikke engang visste om for bare et år siden. Ut av dette kan det vokse nye ting, kanskje helt nye bransjer, som baserer seg på helsedreven teknologi og som utnytter denne muligheten og hjelper folk å løse problemer knyttet til frykt for egen helse, avslutter Ugland.
TEKST: INGER LISE KONTOCHRISTOS FOTO: STIG B. FIKSDAL OG PRIVAT
