God bedriftskultur skal lære medarbeiderne å modnes i moralsk forstand

Tønnessen forklarer at etikk dreier seg om handlingslivet vårt, eller mer nøyaktig vår refleksjon over moralske aspekter ved handlingslivet vårt.

– Som mennesker har vi et moralsk ansvar i tilfeller der vi kan handle riktig eller galt ovenfor andre eller ovenfor oss selv. Etisk bevissthet handler om å være klar over hva vi gjør, og hvordan det vi gjør virker inn på andre, og om å kunne styre våre handlinger på en måte som er til beste for oss selv og andre. Det det handler om, er i stor grad vårt ansvar for å sørge for at våre handlinger har gode virkninger for andre rundt oss, og at vi unngår å krenke andres verdighet.

– Etikk angår oss på mange måter – som medmennesker, i vårt forhold til dyr og natur, og i spesielle roller vi bekler, for eksempel innen næringslivet. Ingen av oss slipper unna et moralsk ansvar, men i kraft av sine verv eller stillinger har noen av oss mer ansvar enn andre. Som leder i næringslivet har du ansvar for medarbeidere og deres ve og vel og menneskelige utvikling. Bedriften bør være et sted hvor man kan vokse som menneske, og få realisert sitt potensiale og sine evner. Da gjelder det å ha satt riktig person til riktig jobb, men også å se potensialet i folk.

– Ledere i næringslivet har også ansvar for bedriftens forhold til samfunnet, og bedriftens økologiske fotavtrykk. Bidrar bedriften med sin profil og bedriftskultur til bedre eller dårligere kår i arbeidslivet? Fører dens virksomhet til problemer for dyr eller natur? Slike spørsmål er viktige. Gitt slike hensyn, vil kanskje noen spørre seg om de jobber i riktig bransje. Eller, de kan komme til at å jobbe i en bransje som forårsaker betydelig miljøbelastning, eller er involvert i en sektor av arbeidslivet med dårlige betingelser, er riktig fordi de slik kan arbeide for «endring innenfra». En identitet som forandringsagent er ikke det verste en kan ha, men da må man også følge opp i praksis.

Tønnessen legger også vekt på at etikk ikke er noe som du kan skyve foran deg og håpe at noen andre fikser for deg.

– Å tenke seg at etikken er noe de andre tar seg av, er uholdbart. Selv om andre i bedriften kan ha et spesielt ansvar som følger med stillingen deres, så har alle ledere et etisk ansvar. Det er viktig å være etisk bevisst, men det er ikke nødvendigvis nok. Selv den mest pliktskyldige, eller den mest rettenkende, kan komme over dilemmaer som der og da fremstår som uløselige. Det kan skje for eksempel når to ulike hensyn står imot hverandre, og det ene må ofres til fordel for det andre. Det er i slike situasjoner vi settes på prøve, og må vise hva som bor i oss, og hvilke verdier som er viktigst for oss.

– I noen tilfeller kan vi lene oss på lover og regelverk. Det kan virke trygt, og kan ofte være det riktige å gjøre. Men ikke alltid. Av og til kan vi stå i en samvittighetskonflikt hvor vår egen samvittighet ikke tillater oss å følge en regel som vi mener er gal. Er det viktig nok for oss, så må vi få andre til å innse alvoret i situasjonen, og se på hva som er riktig å gjøre i den konkrete situasjonen. Åpenhet er da avgjørende viktig, for å unngå å tråkke feil.

Tønnessen understreker at det som kreves for at bedriften skal være på rett etisk spor, i stor grad kommer an på størrelsen på bedriften.

– Driver du et enkeltpersonsforetak, må du «bare» sørge for å holde din egen sti ren. Har du ledelsesansvar for andre, så er det straks mer komplisert. Du må ha oversikt og god kommunikasjon, så du vet hva som foregår, og kan innvirke på det på en noenlunde forutsigbar måte. Er bedriften stor, må ansvarsforhold avklares. For eksempel mellom toppledelse og mellomledere. Da kan man vel lett tenke at også moralsk ansvar kan delegeres bort. Men en leder er prinsipielt og reelt ansvarlig for hele organisasjonen som ligger «under» vedkommende – og i tillegg medansvarlig for hele bedriften, og hva den foretar seg.

– Oppstår det en ukultur, så er det et ledelsesansvar. Her kan en vel tenke seg at det beste er å dyrke en god bedriftskultur, også i etisk forstand, og at satsning på dette virker forebyggende når det gjelder problemer som kan oppstå. Må du reparere, så er det fordi en skade alt har skjedd, og derfor må reparasjon aldri være mer enn en plan B.

– Medarbeiderne er kjernen i bedriftskulturen. Som antydet må en god bedriftskultur gi utviklingsmuligheter og ha rom for at hver enkelt kan ta ut og utvikle sitt potensial. Det bør en medarbeider kunne forvente fra en god bedrift. Enhver medarbeider har et medansvar for bedriften, og hva den foretar seg. De må kunne stå inne for det bedriften gjør, og gi tydelig beskjed om de ikke kan det, eller hvis de kommer over problematiske forhold. Gjennom å komme med forslag eller initiativ til forbedringer av arbeidsmiljøet eller rutiner kan medarbeidere være forandringsagenter i det daglige.

– Jeg tenker at viktige sider ved en god bedriftskultur med hensyn til etikk er å ha avklarte arbeidsforhold, tillit mellom ulike ledd i organisasjonen, og samtidig god informasjonsflyt og mulighet for avslappet (uredd) kommunikasjon. Medarbeidere bør ikke frykte for konsekvensene av at de varsler om problematiske forhold. Alle bør ha stor takhøyde for å si ifra om ting som ikke fungerer bra, og slikt bør belønnes og oppmuntres, ikke straffes eller undertrykkes. Det vanskeligste i denne sammenhengen er kanskje å godta, og ønske velkommen, kritikk av seg selv som leder. Men det må en moden leder være klar for. Å lære seg å takle det godt, er en modningsprosess.

– Når en medarbeider trår feil, så må det gis tydelig beskjed. Grove tillitsbrudd må få konsekvenser (for eksempel i form av endrede arbeidsoppgaver). Men samtidig kan det i mange tilfeller være riktig å gi medarbeideren en ny sjanse. En god bedriftskultur legger opp til at medarbeiderne kan lære og modnes også i moralsk forstand. Likevel må lederen være med på å sette en grense for hva bedriften kan akseptere.

Tønnessen forklarer at ledere er viktige gjennom beslutningene de tar. Hva bør så være grunnlaget for lederbeslutninger?

– Alle har en jobb å gjøre. Og hensynet til bedriften som helhet er selvsagt viktig, men ikke det eneste hensynet en moralsk oppvakt leder bør tenke på. Også hensynet til samfunnet må komme i betraktning. Åpenhet er tillitsbyggende, både innad i bedriften og i kommunikasjon utad. Åpenhet bygger gode, trygge relasjoner. Gå gjerne lenger enn hva loven krever.

– Av og til kan det oppstå konflikter mellom hva som er i bedriftens interesse og hva som er i samfunnets interesse. Slikt er ikke alltid lett å vurdere objektivt, siden ulike samfunnsinteresser kan stå imot hverandre. Det beste er å finne fram til vinn-vinn-situasjoner hvor noe som er i bedriftens interesse også er samfunnsgagnlig. Da kan bedriften finne sin plass i samfunnslivet og samfunnsutviklingen på en positiv måte. I konfliktsituasjoner bør også samfunnsinteresser tas i betraktning – noen ganger er det kanskje riktig å gi opp et prosjekt av slike grunner.

– Ledere er også viktige som rollemodeller. For å bidra til en god bedriftskultur, må du selv gå foran og vise veien, i håp om å inspirere andre. Som leder kan du også fremheve gode rollemodeller blant medarbeiderne som eksempler til etterfølgelse. Og glem ikke å være et godt medmenneske. Som medmennesker er vi alle på samme nivå, med krav på respekt for vår ukrenkelige verdighet, avslutter Tønnessen.

Etiske skyggedaler kan gi store konsekvenser:

• Tidligere økonomisjef Per-Yngve Monsen i Siemens Business Systems (SBS) varslet ledelsen i 2002 om det han oppfattet som overfakturering av Forsvaret, korrupsjon og smøring. Monsen varslet i 2004 ledelsen i Tyskland, siden det ikke skal ha skjedd noe med saken i Norge. Samme år ble han sagt opp. Monsen skrev senere bok om saken.
• Statlige selskaper er av og til også ute i hardt vær. DNB ble rammet av Panama Papers-skandalen i forbindelse med anklager om tilrettelegging for skatteparadis. Yara ble korrupsjonsanklaget i samme sak, mens Telenor ble rammet av VimpelCom-skandalen som avslørte omfattende korrupsjon i VimpelCom i Usbekistan. Statoil betalte milliarder til myndighetene i Angola som det i ettertid er tvil om hvor har havnet, og Hydro har vært i hardt vær i forbindelse med selskapets aktiviteter i Tadsjikistan.
• Flere enn fire av ti bedrifter i Norge har vært utsatt for økonomisk kriminalitet de siste årene, viser en undersøkelse fra revisjonsselskapet Price Waterhouse Coopers. Tallene framkommer i PwCs undersøkelse «Global Economic Crime Survey» og viser at det er særlig korrupsjon som øker. Korrupsjon i Norge utgjør 11,6 prosent av tilfellene av økonomisk kriminalitet. I Vest-Europa er tallet 6,5 prosent, og globalt 12,7 prosent.

TEKST: INGER LISE KONTOCHRISTOS           FOTO: PRIVAT OG ISTOCK.COM