Fra overlege til gründer

Berit Nordstrand har i en årrekke vært overlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim, og har utdanning som kognitiv terapeut i tillegg til spesialisering innen klinisk farmakologi og rusmedisin. Etter å ha sjonglert gründervirksomhet med 50 prosent permisjon fra overlegejobben noen år, gikk hun over til å være gründer på heltid. Budskapet glødet nemlig så sterkt at hun ikke hadde noe valg.

Hun vil lære flest mulig om hvordan man skaper energi – gjennom hva vi spiser og drikker, hvordan vi tenker og hvordan vi beveger kroppen vår. Og energi har denne damen i bøtter og spann – noe som kommer godt med når hun sjonglerer seks barn, en rekke bestselgende bøker, foredrag, matkurs og andre kurs, og utvikling av apper og smarte matvarer til butikkhyllene. Men her er det ingen pekefinger – hun mener at vi faktisk må kose oss mer!

Nordstrand er nemlig opptatt av å formidle at vi kan få mer energi og gjennomføre livsstilsendringer, uten å telle kalorier, følge moteriktige dietter eller være for strenge med oss selv.

– Det nytter ikke å gjøre endringer i livsstilen hvis du ikke koser deg samtidig. Hjemme hos oss spiser vi for eksempel dessert nesten hver dag! Vi har en tavle på veggen som viser hvilke måltider familien på åtte skal kose seg med hver dag, hvilke desserter som kommer på bordet om kvelden, hva vi skal gjøre sammen – altså en koseplan, sier Nordstrand.

Byggeklosser

 Byggeklosser og byttetriks er to andre viktige ord i Nordstrands budskap.

Byggeklosser forklarer hun som de næringsstoffene som vi må få i oss for at kroppens mange prosesser skal fungere på riktig måte. Hormoner skal dannes, signalstoffer til hjernen skal bidra til at vi for eksempel føler oss fokusert, og mange andre komplekse prosesser skjer i kroppen når den mottar byggeklosser.

– Alt dette skjer i milliardvis av celler – hver eneste en som en liten fabrikk. Leveransen til fabrikken er byggeklossene. Se for deg vitaminene som arbeiderne og mineralene som verktøy. Nødvendige råvarer til produksjon kan være karbohydrater, proteiner, plantestoffer og fett. Mangler du byggeklosser, er det for eksempel som en bilfabrikk som produserer en bil uten å få levert hjul. Tilsetningsstoffer i maten forvirrer ikke bare smaksoppfatningen og matlysten, men er unyttige leveranser som fabrikken ikke trenger, og som du bruker energi på å kvitte deg med. Resultatet av mangel på nødvendige arbeidslag, verktøy og råvarer, samt feilleveranser, er at kroppen din ikke får gjort jobben sin for DEG. Som resultat kan det hende du føler deg trøtt, ukonsentrert og har mindre energi, kanskje er du mindre glad enn du burde vært, eller du sover dårligere om natta, forklarer hun.

Berit Nordstrand 1_1024x1365_cropped_1012x663.jpg

Byttetriks

Kanskje kan det virke komplisert å skulle gjøre noe med dette, men i følge Nordstrand er løsningen like enkel som den er effektiv. Den viktigste endringen er å innføre byttetriks.

– Byttetriks handler om at det er lettere å begynne med noe enn å slutte med noe. Du skal altså ikke slutte å spise sukker, men heller begynne å spise honning full av plantestoffer. Du skal ikke slutte å spise hvitt mel, men i stedet begynne å spise urgamle næringsrike konrnsorter. Du dropper ikke wienerbrød og kake på møtebordet, du velger heller å sette fram mørk sjokolade og nøtter. Poenget for å skape varig endring er at du ikke skal gå “all in”, men gjøre én enkelt ting hver uke. Derfor klarer du det, du trenger ikke mye tid for å gjøre endringer. Flere små skritt blir snart et langt steg. Små matgrep gjør beviselig betydelig forskjell. Og det er aldri «for sent» – kroppens celler fornyer seg hele tiden. Tarmen er for eksempel ny etter 22 dager, påpeker hun.

Og det tar heller ikke lang tid å få effekt, ifølge Nordstrand:

– Du får effekt av byttetriksene bare etter få dager. Da orker du faktisk ikke lenger ligge på sofaen – du får så lyst til å gjøre ting. Så du trenger altså ikke pushe deg selv ut for å løpe – du legger om kosten og koser deg mer først. Da kommer energien og behovet for å gjøre mer. Du stresser mindre og får mer overskudd, du får bedre tid og føler kontroll på en helt annen måte. Og så sover du bedre om natta, sier Nordstrand.

Hun forteller videre at kroppen reparerer seg selv hvis den får mulighet til det. Men da må man bevege seg, og gi kroppen best mulig betingelser – altså riktige byggeklosser og bevegelser tilpasset våre 85 000 generasjoner gamle genbøker. Fra den gang vi sanket og jaktet og levde et liv mer i pakt med naturen. Derfor er korte intervaller så helsebringende – vi benyttet teknikken for å løpe i sikkerhet fra farlige dyr. Enkle tommelfingerregler er rene, naturlige råvarer uten tilsetningsstoffer, kortest mulig innholdsfortegnelse, smart fett og variert protein. Og grønnsaker i alle regnbuens farger. Fargene på grønnsakene spiller nemlig en viktig rolle i cellefabrikkens prosesser, og superhelten er grønne blader. Har du fått i deg en salat med mange farger til lunsj, er du godt rustet til møtet på ettermiddagen, påpeker Nordstrand.

Engasjert gründer

Folk som møter Berit Nordstrand spør henne ofte hvordan hun kan ha så mye energi, med seks barn og en bedrift med høyt tempo fra morgen til kveld. Nordstrand mener at det handler om at hun selv følger det hun lærer bort. Derfor føler hun også på kroppen at det fungerer. I tillegg har hun et brennende ønske om å spre kunnskapen hun har skaffet seg gjennom flere tiår.

– Det handler om passion, en lidenskap for det jeg driver med. Jeg ønsker å formidle kunnskapen jeg sitter med, til flest mulig mennesker. Fordi passion ligger i bunn, føles det ikke som jobb, sier Nordstrand.

En av erfaringene hun har gjort seg som gründer, er at det er viktig å ta vare på familien og legge inn kosetid.

– Vi har som sagt en tavle på kjøkkenveggen der vi skriver hva vi skal kose oss med gjennom uka. Alle i familien kan glede seg til det som står på tavla.

Så har vi en familiekalender med alle gjøremålene til alle i familien. Ytterst har vi to kolonner, familietid og kjærestetid. Fokuset blir ikke på at man er mye borte, at det er travelt – men på hva man har å se frem til, at man har lagt planer sammen og prioritert familietid og kjærestetid innimellom slagene. Det skal så lite til, bare hver og en i familien føler seg sett. Denne uka bakte jeg og yngstemann usunne kjeks til lørdagskosen. Det stod på familiekalenderen, og hun kunne glede seg. Dette er egentlig kognitivterapeutiske verktøy, som jeg kunne ha skrevet egen bok om. Enkle tips for alle foreldre som i perioder er mye på farten.

Tidskontroll og nytelse

Når vi spør henne hva hennes beste råd til gründere er, trenger hun ikke lang betenkningstid.

– Hold kontroll på tida di! Du må ha styring på alle ballene for å unngå stress. Plott alle oppgavene inn i kalenderen, ikke bare møter og avtaler og deadliner, men også tid til forberedelse og etterarbeid og selve gjennomføringen av en oppgave. For eksempel setter du ikke bare inn et intervju eller en artikkeldeadline, men du setter også inn tid til å korrekturlese intervjuet og gjøre research til artikkelen. Mangler du kontroll på tiden, går det ut over det meste. Du stresser, husker dårligere, ting blir kaotisk, du får gjort mindre og blir mer ufokusert.

Og damen som mener at det å kose seg mer er viktig, trekker frem nytelsesøyeblikk som gründerråd nummer to:

– Skap deg øyeblikk til nytelse. De færreste trenger lang timeout. Det handler om være intenst til stede i det øyeblikket du skaper. Midt i en hektisk arbeidsdag kan du ta med deg kaffekruset ut og sette deg på en benk. Tving hjernen til å sanse alt rundt deg, hør fuglene kvitre, kjenn etter hva kaffen faktisk smaker og trekk pusten dypt et par åndedrag. Du får en full nullstilling av systemet, så du starter omtrent på nytt igjen på arbeidsdagen når du kommer inn igjen. Dermed får du to effektive halvdeler – før og en etter en sånn fokusert nytelsespause. Og mens du er i gang – finn deg gode ritualer for morgen og kveld, slik at du skaper gode øyeblikk før dagen starter og får «tømt hodet» før du legger deg om kvelden.

– Selv har jeg alltid spamodus på badet om morgenen, med kubbelys, dempet belysning og kaffe, uansett om jeg har en vanvittig travel dag foran meg. Det får hjernen min til å tenke at «nå skal jeg kose meg i dag». Dette setter standarden for dagen min, avslutter Nordstrand.