AI versus det kreative mennesket

De fleste bedrifter anerkjenner i dag viktigheten av å ta i bruk AI for å fremme effektiviteten og ytelsen til den menneskelige arbeidsstyrken. For eksempel blir AI brukt til å gi råd til leger under operasjon, i kundeservice og i varehus.

For to år siden kom Github Copilot med en AI "pair programmerer" som gjør koding enklere for nybegynnere. I tillegg har designere og filmskapere begynt å bruke bildegeneratorer som DALL-E 2, verktøy som ikke krever noen spesiell teknisk kunnskap.

I stedet for å være en trussel mot kreativitet, vil AI støtte mennesker til å gjøre arbeidet de allerede gjør – raskere og mer effektivt. Produktiviteten vil øke, ettersom generative AI-verktøy reduserer tiden og kreftene som kreves for å komme opp med nye ideer. Samtidig vil mennesker fortsatt måtte korrigere og redigere den nylig genererte informasjonen. I tillegg, hvis flere mennesker lærer "prompt engineering" – å stille maskinen de riktige spørsmålene – vil AI kunne produsere svært relevant og meningsfylt innhold.

Et annet mulig scenario er at urettferdig algoritmisk konkurranse og utilstrekkelig styring kan føre til at autentisk menneskelig kreativitet forsvinner. Det vil si at forfattere, produsenter og skapere etter hvert kan forsvinne til fordel for algoritmisk generert innhold. Hvordan skal vi da generere nye ideer?

Det har nylig vært søksmål mot generative AI-plattformers brudd på opphavsretten. Lover om opphavsrett har ikke fanget opp de teknologiske fremskrittene innen AI-forskning, og regjeringer kan bruke tiår på å balansere insentiver for teknisk innovasjon samtidig som de beholder insentiver for autentisk menneskelig skapelse. Innovasjon vil avta ettersom mennesker lager mindre ny kunst og nytt innhold. Skapere er allerede i konkurranse om menneskelig oppmerksomhet, og denne konkurransen vil øke ytterligere hvis det er ubegrensede forespørsler om innhold.

Dette kan også bety endringer i hvordan innholdsskaping ser ut. Presset for å tilpasse seg vil øke, ettersom generativ AI har et stort potensial til å lage tilpasset innhold som blir stadig mer representativt for spesifikke forbrukere. Hvis denne praksisen brukes bredt, risikerer vi å miste opplevelsen av å se den samme filmen og de samme nyhetene. Det vil være lettere å spre feilinformasjon, ettersom den gjennomsnittlige kvaliteten på innholdet synker sammen med andelen autentisk menneskelig innhold.

Det tredje scenariet som kan utvikle seg, er at "techlash" fortsetter med fokus mot algoritmisk generert innhold. Men med en overflod av syntetiske kreative produksjoner, vil folk begynne å verdsette autentisk kreativitet mer og kan være villige til å betale for det. Mens generative modeller viser bemerkelsesverdige evner, har de problemer med nøyaktighet, og produserer ofte tekst full av faktafeil. Mennesker kan derfor kreve større nøyaktighet fra innholdsleverandørene og begynne å stole mer på menneskelige kilder.

I dette scenariet opprettholder mennesker et konkurransefortrinn mot algoritmer på grunn av det unike ved menneskelig kreativitet, inkludert bevissthet om sosial og kulturell kontekst. Informasjonsplattformer kan oversvømmes av falskt eller villedende innhold, og er derfor avhengig av menneskelig inngripen og nøye utformede styringsrammer.

Tekst: Cecilie Hammernes  Foto: Istock.com  Kilde: hbr.org