LederNytt – forsiden
Hva gjør du når mennesker tolker situasjonen ulikt, trekker forskjellige konklusjoner og ikke lenger ser samme vei? Åsa Lundquist Coey, som har doktorgrad i Management & Complexity, mener ledelse i komplekse situasjoner handler mindre om å stramme grepet og mer om å skape felles forståelse og retning.
Gradert sykmelding skal brukes mer konsekvent når helsen gjør det mulig. Det krever at arbeidsgiveren tidligere avklarer hvilke oppgaver, arbeidstider og belastninger som kan tilpasses. Samtidig må medarbeideren bidra til å finne løsninger som faktisk fungerer i praksis. Her får du oversikt over hva som er nytt, og hva begge parter må gjøre.
Hva skjer når noen få medarbeidere får merkelappen «talent», mens resten blir stående utenfor? Billy Adamsen mener ledere bør bruke mindre tid på å plukke ut de mest lovende, og mer tid på å finne ut hva medarbeiderne faktisk kan og hva de kan utvikle videre.
Én person kan være nok til å endre hvordan et styre arbeider. Når én stemme dominerer, viktige innspill uteblir eller diskusjonene låser seg i detaljer, blir det vanskeligere for styret å se helheten og bruke den samlede kompetansen rundt bordet.
Du kan ha høy kvalitet, sterke fagmiljøer og dedikerte medarbeidere og likevel tape fart, penger og konkurransekraft. Når jakten på det perfekte får styre, brukes stadig mer tid på detaljer som gir stadig mindre verdi. Lederens oppgave er ikke å senke ambisjonene, men å gjøre det tydelig hva som er godt nok, og når.
De fleste ledere ser forskjellene. Færre vet hva de skal gjøre med dem. Når unge løser oppgaver med KI mens erfarne holder fast ved det som alltid har virket, oppstår det ikke bare friksjon, det oppstår tapt tempo og uutnyttet potensial. Ståle Lindblad er tydelig: generasjonsforskjeller er ikke problemet. Det er hvordan de ledes. Og virksomhetene som får det til, sitter på et konkurransefortrinn de fleste ikke har hentet ut ennå.
Mens veksten var sterk og resultatene gode, bestemte administrerende direktør Anders Kjellén og ledergruppen i Sunkost seg for å begynne å arbeide systematisk med sin egen utvikling. Ikke fordi noe hadde gått galt, men fordi de ønsket å bli bedre før de måtte. Det skulle vise seg å bli langt mer krevende enn Kjellén hadde sett for seg.
En vanskelig samtale begynner sjelden når døren lukkes. Den starter ofte lenge før, i lederens egne vurderinger. Når en medarbeider presterer svakere, samarbeidet skaper friksjon eller bekymringene vokser, er det lett å trekke konklusjoner før samtalen har begynt. Da blir målet ofte å få bekreftet egne antakelser, i stedet for å forstå hva som egentlig har skjedd.
To kollegaer unngår hverandre, himler med øynene i møter og snakker helst om hverandre fremfor med hverandre. Slike konflikter oppstår oftere enn mange tror, og de påvirker langt mer enn stemningen på arbeidsplassen. De kan svekke samarbeid, motivasjon, produktivitet og i verste fall helsen til dem som er involvert. Her får du innsikt i hvorfor konflikter eskalerer, hva som skjer med oss mennesker når vi havner i dem, og hvilke grep som kan bidra til å forebygge og håndtere konflikter på en mer konstruktiv måte.
For få år siden handlet mellomlederrollen først og fremst om å koordinere medarbeidere, følge opp driften og sikre at informasjonen fløt mellom organisasjonens ulike nivåer. Nå forventes det at den samme lederen også bruker AI aktivt, forstår teknologi, tar raske beslutninger og skaper trygghet når endringstakten øker. Arbeidsoppgavene endres, og dermed endres også lederrollen.