Hvordan bør du som leder på best mulig håndtere dine ansattes kriser, og på den måten bidra til et godt forhold mellom ansatt, leder og arbeidshverdag?

Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal håndtere andres kriser. Hver enkelt person, og dermed hver enkelt ansatt, reagerer ofte svært ulikt på de mange sitronene livet måtte kaste i deres retning.

- En krise vil si at vi opplever en psykisk ubalanse eller psykisk stress som følge av en hendelse eller opplevelse. I løpet av livet vil alle mennesker oppleve dette, forteller Bodil Lindgaard. Hun er psykolog og spesialist i klinisk psykologi, i tillegg til at hun er daglig leder ved Psykologsenteret.no.

«Krise» varierer fra person til person

Det som ville ha virket for deg i en viss situasjon, trenger ikke nødvendigvis å virke positivt for en annen. Å huske på at vi alle er forskjellige og at vi opplever ting ulikt er gull verdt i en situasjon hvor du på et eller annet vis blir en støttespiller for en som opplever å være i en form for krisesituasjon.

- Kriser handler ofte om at vi utsettes for påkjenninger som overstiger vår opplevde evne til å mestre situasjonen vi er i. Hva som oppfattes som en krise og hvordan denne påkjenningen oppleves og håndteres vil imidlertid kunne variere sterk fra person til person, forteller Lindgaard.

Selv om noen kan valse ut av et årevis langt forhold uten å en gang ty til tårer eller å føle på frustrasjon, vil det selvsagt ikke si at alle brudd oppleves like enkelt for alle.

- Å oppleve kriser er en del av livet, og slik sett å forstå som noe «normalt» selv om typen krise vil variere fra de traumatiske og alvorlige, til de lettere krisene. Felles har alle kriser de psykiske reaksjonene som oppstår i etterkant, forklarer Lindgaard.

Oppstår ofte ved store endringer

Noe av det Lindgaard mener er blant de vanligste årsakene til at vi opplever kriser, er når det skjer store endringer i livet.

- Det kan dreie seg om alt fra å skifte jobb, kjøpe bolig, gifte seg, oppleve at barn flytter hjemmefra, å gå av med pensjon, konflikter på arbeidsplassen eller usikker økonomi, forteller hun.

Hun legger til at de mer alvorlige krisene ofte knytter seg til tapsopplevelser og sorg;

- Eksempelvis sykdom eller død hos en person som står deg svært nær, brudd i kjærlighet- eller vennskapsforhold, tap av arbeid eller tap av anseelse.

Arbeidslivet påvirkes av det private

Det sier på mange måter seg selv at det er en så godt som umulig oppgave å sette et klart skille mellom arbeid og fritid når man gjennomgår en krise. Det er ingen enkel oppgave å tre inn i arbeidsklærne og si til seg selv at «nå er jeg på jobb, nå skal jeg ikke være i krise før arbeidsdagen slutter».

- Det som skjer i våre private liv vil i stor grad være med på å påvirke den enkelte i arbeidslivet, forteller Lindgaard.

Som leder har du ansvaret for at de ansatte har en arbeidsplass som bidrar til god psykisk helse.

- Dette innebærer også at lederen har et ansvar for å fange opp ansatte som i kortere eller lengre perioder sliter som følge av belastninger eller livskriser. Mange bedrifter er flinke til å tilpasse kravene for sine ansatte, men dette krever at den enkelte leder både klarer å «fange opp» den ansatte, samt å initiere den viktige samtalen rundt det som er vanskelig, forteller Lindgaard.

Kan være utfordrende for lederen

Hvor privat kan man være? Hva er det beste å gjøre i de ulike situasjonene? Hvordan kan jeg som leder legge til rette for en ansatt som har det vanskelig? Det er mange spørsmål man stiller seg selv i en situasjon hvor en ansatt gjennomgår en krise.

- For mange ledere oppleves dette som utfordrende, og mange uttrykker usikkerhet for hvor grensene skal gå for hvor privat man kan være når man tar opp problemet med den ansatte, sier Lindgaard.

Hun mener at frykten ofte handler om at man er redd for å gjøre eller si noe feil, eller for de reaksjonene som kan komme i samtalen.

- Det handler da om å finne den rette balansen mellom å gi noe en oppmerksomhet og å vise engasjement, og det å involvere seg i noens privatliv, forteller Lindgaard.

Legg opp til en samtale med fokus på hva arbeidsplassen kan bidra med

Når det er på tide å snakke ut med den ansatte om hans eller hennes opplevelser, kan et godt tips ifølge Lindgaard være å vinkle samtalen inn mot hva arbeidsplassen kan bidra med i den aktuelle perioden.

- Dette kan dreie seg om alt fra å la den ansatte komme senere på jobb, til å endre på noen oppgaver også videre.
Å bli møtt med omsorg og trøst når tilværelsen snur vrangsiden til er noe alle vil oppleve som lindrende, mener Lindgaard.

- Dernest vil de aller fleste av oss søke anerkjennelse for våre reaksjoner på krisen, og en forståelse fra omgivelsene på at noe oppfattes som vanskelig og krevende. Når en krise rammer oss vil dette ofte føre til midlertidige psykiske reaksjoner som kan påvirke evnen til å håndtere dagligdagse gjøremål, enten det er i hjemmet eller i arbeid. Det betyr at mange vil oppleve å ha behov for hjelp og støtte, enten det er snakk om praktiske forhold i hjemmet eller tilrettelegging i en konkret arbeidssituasjon, forteller Lindgaard.

Det å vite at man har noen rundt seg som stiller opp og ønsker oss vel, er en tanke mange finner styrke og økt mestring i.

Viktige punkter før «samtalen»

Lindgaard har flere gode råd til deg som leder før samtalen om hvilke grep som kan tas og hvilke løsninger som kan virke positivt i forhold til din ansattes livssituasjon:

  • Innkall til samtalen tidlig, altså når du oppdager eller får informasjon om en ansatt som har det vanskelig.
  • Informer om hvorfor du innkaller til denne samtalen; hva skal møtet handle om?
  • La samtalen ha fokus på det som er relevant for jobben.
  • Vær et medmenneske, ikke en terapeut. Du skal ikke løse den ansattes problemer
  • Vis forståelse for at det vedkomne opplever er vanskelig, men behold fokus på hvordan arbeidsplassen kan bidra i en positiv retning, eksempelvis kolleger, samhold, mestring, engasjerende oppgaver også videre.
  • Sjekk ut hva den ansatte selv tenker, og eventuelt om han eller hun selv har forslag til tiltak
  • Vær raus med tilrettelegging; vis den ansatte at han eller hun er viktig og ønsket på arbeidsplassen
  • Vær tydelig på at det er viktig å være på jobb selv om man ikke kan yte 100 prosent.
  • Informere om eventuelle tilbud gjennom bedriftshelsetjeneste
  • Følg opp med regelmessige møter - ikke la det bli kun med dette ene.
  • Gjør så godt du kan. Bruk din sosiale kompetanse. Å gjøre et forsøk er langt bedre enn å la det være.

Gode råd til deg som er i en krisesituasjon:

Å oppleve kriser er en del av livet, og dermed også noe «normalt», selv om typen krise vil variere fra de traumatiske og alvorlige, til de lettere krisene.

- Både stressreaksjonene som følge av kriser, og krisen i seg selv, vil for de fleste gå over av seg selv med tiden. Å vite at noe vil gå over er et viktig bidrag til å kunne finne håp når alt ser svart ut, forteller Lindgaard.

Hun har flere gode tips til deg som opplever en krisesituasjon:

  • Å komme seg gjennom kriser handler mye om å søke støtte hos familie og venner eller kolleger. Å kunne motta hjelp der det er behov for det er viktig, og for mange vil det å kunne sette ord på og dele egne opplevelser føles godt.
  • Sørg for å holde fast ved rutiner og vaner i hverdagen. Det er dette som holder hjulene i gang; som for eksempel arbeid. Det er en svært viktig del av det å komme seg gjennom kriser.
  • Husk at det å sitte alene hjemme med din egen smerte og motløshet ikke er noen god medisin i det lange løp.
  • Det kan være verdt å huske på at til tross for at kriser ofte settes i forbindelse med noe negativt og uønsket, rapporterer mange av de som har opplevd alvorlige kriser, om en økt mestringsfølelse og en indre styrke som følge av å ha kommet seg gjennom krevende hendelser. Mestringstro er et bidrag til god psykisk helse.

Forskjellen på livskrise og traumatisk krise:

En livskrise er en kriseopplevelse som er utløst av hendelser som hører til det normale livet. Det kan dreie seg om å flytte hjemmefra, begynne i ny jobb, gifte seg, få barn, oppleve at barn flytter hjemmefra eller å gå av med pensjon. Det kan også dreie seg om tap og sorg, for eksempel sykdom eller død hos en person som står deg nær, egen sykdom, brudd i kjærlighetsforhold, økonomiske tap, tap av arbeid eller tap av anseelse.

En traumatisk krise er en kriseopplevelse utløst av en plutselig, helt uventet og som regel farlig hendelse. Det kan dreie seg om en nestenulykke eller ulykke, om mobbing, vold, overgrep, selvmordsforsøk eller krig.

Tekst: Lizbeth Osnes