Runar Heggen som er spesialist innen karriereveiledning mener ekstra høy følsomhet er et positivt karaktertrekk – både hos ledere og medarbeidere.

Svært mange jobbannonser etterspør arbeidstakere som er ”utadvendte”, ”gode i lagspill” og ”flinke med mennesker”. Dette er gode egenskaper, mener Heggen, men hva med de ekstra kreative, innadvendte, innovative, samvittighetsfulle arbeidstakerne, de som kanskje også er litt ”sære”? De som ikke friksjonsløst passer inn i ethvert team, men som har ekstra talent og originalitet? Er det ikke plass for dem også på arbeidsmarkedet?

– Vi er som samfunn veldig opptatt av at mennesker skal være utadvendte. Innadvendte mennesker og mennesker med stor følsomhet er ikke like verdsatt. Men i mange stillinger er dette en god og nødvendig egenskap, sier han.

Tar signaler

Heggen har vært leder i over tjue år og definerer seg selv som en innadvendt med en god del medfødt følsomhet. Han understreker at det slett ikke har hindret ham i hans egen karriere. Snarere tvert imot. Det er verdifullt for en leder å ”se” sine ansatte, ha empati overfor andre mennesker og være flink til å analysere og  reflektere over både sin egen og andres styrker og svakheter.

 -Alle mennesker sender ut signaler hele tiden, bevisst og særlig ubevisst. Hvis lederen er sensitiv, fanger han opp ting som mindre sensitive personer oftest ikke får med seg, sier han.

Heggen mener sensitive ledere ikke behøver å være mindre handlingsorientert eller konfliktsky.

– Det medfører at man tar en ekstra runde for å sikre dybde informasjon og at man er opptatt av hvordan, hvor og når man tar opp vanskelige spørsmål med medarbeidere, sier han.

Skaper ”kverulanter”

Det er en kjent sak, påpeker Heggen, at arbeidsgivere gjerne gjør mye for å unngå medarbeidere som skaper ekstra bry – de som alltid er misfornøyd med et eller annet, de som får hele arbeidsplassen til å bli et sted hvor det hviskes og tiskes i kroken og moralen er lav.

Dette vet mange ansatte. De er ofte forsiktige med å komme med forslag til endringer av frykt for a det skal bli oppfattet som kritikk. Medarbeidere vil for enhver pris unngå å bli oppfattet som ”vanskelige” og kritiske til sine overordnede. Slik kan bedrifter gå glipp av verdifulle korrektiv, og kanskje også innovative og spennende ideer. Hvis dette blir et mønster på en arbeidsplass, kan det være fare på ferde. Å stadig bli overhørt skaper mistillit og mistenksomhet - særlig hos de som er spesielt sensitive. De kan lett føle seg mistrodd og kanskje mislikt. Medarbeidere som er spesielt sensitive er gjerne også ærekjære, samvittighetsfulle og opptatt av at arbeidsstedets verdier og egne verdier skal stemme overens. Hvis de blir ignorert, kritisert eller til og med føler seg motarbeidet – særlig hvis motstanden er uberettiget eller basert på bagateller – setter det i gang sterke følelsesmessige reaksjoner.

– Det er ikke sikkert at medarbeideren med ideene eller med den gryende misnøyen alltid har rett, men det skaper tillit hvis sjefen lytter og viser genuin interesse. Hvis sensitive medarbeidere eller mellomledere blir håndtert på gal måte, kan lederen faktisk skape kverulanter og kranglefanter, sier Heggen.

Talent

Heggen understreker at mennesker kommer i ”full pakke”. Mange særlig sensitive mennesker er dyktige i faget sitt. Hvis man ansetter en medarbeider for hans eller hennes kunnskaper og kreativitet, må man ta vedkommendes mer sårbare sider med på kjøpet. Det skal ikke så mye til for å legge forholdene til rette for alle medarbeidere, også de som har litt ekstra sensitivitet. Det psykososiale miljøet er oftest det viktigste, men små endringer i det fysiske miljøet kan også gi store utslag. Noen mennesker har særlig stor følsomhet for lyder, lukter og skarpe lyskilder galt plassert. Åpne kontorlandskap passer ikke alle.

– Vi mennesker reagerer ulikt. Det er kanskje lite som skal til for å legge arbeidsplassen til rette for særlig sensitive medarbeidere, påpeker Heggen.

Riktig arbeidsplass

Heggen mener det er særlig viktig at de ikke tar på seg arbeidsoppgaver som er i strid med egne verdier, og passer på å få brukt sin kreativitet.

– Hva synes du er viktig i livet? Hvilke egenskaper har du? Hva slags egenskaper setter du pris på hos andre? Du skal ikke bare ha en jobb, du skal ha den jobben som passer for deg. Det gjelder alle mennesker at vi bør velge arbeidsplass ikke bare etter hva vi kan og hva vi er utdannet til, men at vi også må tenke på hvem vi er når vi velger arbeidsplass. Men for sensitive mennesker er det enda viktigere at de er på rett plass. Ellers fungerer de kanskje ikke. Det innser mange sensitive selv og derfor velger mange sensitive å skape sin egen arbeidsplass.

Det kan være en god løsning, men jeg mener at mange sensitive lett kan berike mange eksisterende miljøer – hvis ledelsen er litt mer observant og legger litt bedre til rette, sier han.

Empati – fordeler og skyggesider

Heggen forteller at hans intuisjon om hva medarbeiderne føler, mener og bærer på kan være slitsomt.

– Jeg synes det er utrolig vondt å oppdage at noen ikke trives. Det kan være fristende og ikke ta hensyn til alle signalene jeg oppfatter rundt meg. Men jeg har erfart at jeg bør ta hensyn til min intuisjon. Når jeg har en følelse av at det er noe galt et sted, så viser det seg oftest å stemme, sier han.

Han advarer imidlertid sensitive ledere i å misbruke sin evne til å lytte og vise empati.

– En lederstil som innbyr til fortrolighet, resulterer i at man hører om mye personlig. Noen medarbeidere forteller deg alt om privatlivet sitt. Du må vite når du skal stoppe dem og si at du ikke trenger å vite mer. Du skal heller ikke ta alt på deg selv. Be dem om å oppsøke nettverket sitt. De som har alvorlige psykiske problemer trenger profesjonell hjelp, sier Heggen. 

Ærlighet lønner seg

Han understreker at det verste du kan gjøre som leder er å misbruke tilliten som medarbeidere viser deg når de kommer med personlige betroelser. Du må aldri bruke det som et våpen mot dem i en senere arbeidssituasjon.

– En leder bør alltid ha ærlige hensikter, være oppriktig og ønske det beste for de ansatte. Da blir du også lettere tilgitt hvis du gjør feil – og det gjør vi jo alle, sier han.

Mange av oss er sensitive

Å være ekstra sensitiv, ”høysensitiv” eller sensitivt begavet er en medfødt egenskap og like vanlig blant menn som blant kvinner, ifølge den amerikanske psykologen Elaine Aron. Hun har en doktorgrad i psykologi og har forsket på høysensitivitet.

Aron definerer også seg selv som høysensitiv og understreker at det ikke er noen diagnose.
Å være følsom er heller ingen svakhet, men kan oppfattes som en svakhet dersom samfunnet ikke verdsetter denne egenskapen, mener hun.

I sin bok ”The Highly Sensitive Person” skriver Aron at ekstra sensitive personer oppfatter mye mer enn andre, både av fysiske lyder, lys og lukter, men også av psykologiske konflikter mellom mennesker. De har større problemer enn flertallet med å hanskes med opphopningen av inntrykk, så de blir lettere utslitt, tomme eller fortvilet. Sensitive personer har et særlig behov for å trekke seg tilbake for å ta seg inn igjen.

Ikke nevrose

Høysensitive mennesker kan ikke bare ”ta seg sammen” og slutte å ”se så alvorlig på alt mulig” og være så ”overfølsomme”, ifølge Aron. For da kreves enda større psykiske krefter, og da blir den sensitive enda mer satt ut. Et medfødt, sensitivt nervesystem lar seg verken fjerne eller fornekte. Aron viser til at sensitivitet er ulikt fordelt også blant dyr. I dyreflokker finner vi også de forsiktige individene som tenker seg ekstra nøye om og overveier fordeler mot farer. Disse sensitive dyrene er nødvendige for flokkens overlevelse.

Den amerikanske psykologen mener sensitive individer fint kan leve med sitt karaktertrekk dersom de planlegger livet sitt etter det. De må unngå å stresse mer enn de tåler, og de må legge inn hvilepauser. Hun understreker at sensitivitet er noe annet enn nevroser eller angst. Men sensitive mennesker kan bli nevrotiske hvis sensitiviteten ikke bli møtt med forståelse. Aron har etter å ha intervjuet tusenvis av mennesker utarbeidet en selv-test hvor du kan sjekke om du selv er særlig sensitiv. Hvis du kjenner deg igjen i utsagn som ”Jeg legger merke til små, subtile ting rundt meg” og ”Andre menneskers humør går inn på meg” er svaret kanskje ja.

Skribenten: Lian Kirksæther,