Ensomhet er ikke forbeholdt eldre eller folk som bor isolert – til og med de som tilsynelatende «har alt», kan slite med ensomhet

Turrettini forklarer at det første elementet handler om å bygge en relasjon til seg selv.

– Ifølge ordboken er ensomhet det å ha mindre kontakt med andre enn det vi ønsker, eller at den kontakten vi allerede har, gir så liten sosial verdi at den ikke opphever følelsen av kontaktsavn. Ensomhet er altså enten sosial isolasjon, eller at kvaliteten av relasjonene ikke er god nok. Mange vet ikke at de er ensomme, for de har venner, familie og kollegaer. I tillegg kan symptomene være diffuse og ha andre årsaker.

– Ensomhet føles ofte som

• At du er utilfreds med livet
• Mangel på formål
• At du ikke blir sett eller forstått, eller ikke får den støtten du trenger
• At du rett og slett er litt deprimert (typisk lavgrad-depresjon)

Fordi vi kan føle oss ensomme selv om vi har folk rundt oss og «har alt,» har jeg kommet frem til en tredje definisjon i tillegg til det ordboken beskriver: Ensomhet er en mangel på tilknytning til deg selv.

– Når vi mister kontakten til oss selv, så mister vi den også til andre – og vi føler oss utilfredsstilte. Vi mister også troen på oss selv, fordi vi ikke helt vet hvem vi er lenger. Og dette fører til et dårlig selvbilde. Når noen sier at de sliter med ensomhet, sier de egentlig at de ikke føler seg verdig tilknytning eller kjærlighet. Ensomhet er direkte knyttet til selvfølelsen din. Det å skape tilhørighet er en indre jobb til å begynne med. For at du skal føle deg hjemme i deg selv eller knyttet til et annet menneske, så må du først styrke relasjonen du har med deg selv.

– Tilknytning til oss selv finner vi når vi er takknemlige og godt jordet. Hvis du ser for deg en orkan, så er det alltid helt stille midt i orkanen. Det å komme tilbake til ditt senter har samme effekt. Det kan skje all verdens ting rundt deg, men i øyet av stormen står du trygt. Jording kan vi få gjennom forskjellige øvelser som yoga, meditasjon eller pusteøvelser. Likevel kan det å komme i senter oppleves som vanskelig, fordi overlevelsesmekanismene kupper hjernen vår når vi blir trigget av ytre omstendigheter.

– Jeg vil påstå at ensomhet er en direkte konsekvens av å leve i «survival mode». Siden hovedfokuset er å kontrollere og forutse alt som skjer rundt oss for å overleve, blir vi blinde for muligheter og nye forbindelser. Samtidig trigger følelsen av ensomhet overlevelsesmekanismene. Det blir en ond sirkel. Så tilknytning til oss selv handler først og fremst om å deaktivere overlevelsesmekanismene, som vi ikke trenger når vi ikke er i fysisk fare. Det å ha et daglig ritual med verktøy som pust og meditasjon blir like viktig som det å pusse tennene. Det handler om å ta ansvar for ditt eget liv og om å ta tilbake kraften din.

Ifølge Turrettini er det andre elementet for å få bukt med ensomhet, at du gir av deg selv.

– Det å gi av oss selv er et av våre grunnleggende behov. Det å bidra gir oss en følelse av å være verdt noe. Vi føler at vi betyr noe og at vi gjør en forskjell. Det er mange måter vi kan gi på, men denne ene tingen er så enkel at den er lett å gjennomføre: H.O.P.E. – Help One Person Everyday, eller hjelp én person hver dag.

– For eksempel, send en tekstmelding til en bekjent, del ideer eller artikler som du vet kan hjelpe noen. Skriv en anbefaling på LinkedIn. Få folk til å føle at du er genuint interessert når du snakker med dem. Det som er så fint med å fokusere på å gi, er at du gjør deg selv uunnværlig. Og når du er uunnværlig, kan du oppnå det du ønsker både av vennskap og personlig suksess.

– En annen side av dette er å be om hjelp. Vi vet at 90 prosent av all hjelp på arbeidsplassen skjer ved at noen har bedt om det. Det betyr at når vi trenger noe, så må vi si fra. Dersom du synes det er vanskelig å be om hjelp, tenk på dette: Når du lar noen hjelpe deg, så gir du dem gaven av å føle seg sett, hørt og verdsatt. En win-win!

Turrettinis tredje element for å overkomme ensomhet er å bygge relasjoner.

– Relasjoner er fundamentet for kommunikasjon, samarbeid og løsning av konflikter. Gode relasjoner er også det aller viktigste for helsen vår og for trivsel. En studie publisert av MIT fant at et dårlig arbeidsmiljø uten gode relasjoner er den største årsaken til at folk sier opp (relasjoner er 10x viktigere enn lønn). Men ofte prioriterer vi ikke relasjoner, til tross for at positive personlige relasjoner er noe av det vi verdsetter mest med jobben vår.

– En av grunnene er at vi tar relasjoner for gitt, og at vi ikke helt vet hvordan vi pleier dem. Mange har også en formening om at vennskap krever mye tid og energi, og vi har rett og slett ikke hverken tid eller energi til nye relasjoner. Men det stemmer ikke. Vi trenger nemlig ikke å være nære venner for å nyte godene. Slå av en prat med baristaen som lager kaffen din. Lær deg navnene på folk og bruk navn når du hilser på dem og slår av en kort prat. Folk elsker å høre sine egne navn!

– Disse korte, men intensjonsfylte møtene i hverdagen skaper relasjonell energi, som er kraftfullt fordi det setter i gang en kjede av reaksjoner. Den første reaksjonen er emosjonell – det føles godt. Den neste reaksjonen er kognitiv, det vil si vi får større klarhet, fokus og forbedret konsentrasjonsevne. Og det gjør oss mer produktive. Det som er viktig, er ikke hvor nære venner vi er, men at interaksjonene er av høy kvalitet. Det vil si at vi er varme, omtenksomme og rause.

– Tilhørighet er den viktigste valutaen i vår tid. For det er gjennom tilhørighet at vi som ledere og enkeltindivider kan oppnå et meningsfylt liv. Når vi endrer relasjonen vi har til oss selv, når vi bygger selvtillit, så forbedrer vi ikke bare helsen vår (mentalt og fysisk), vi vinner kampen om talentene, vi engasjerer medarbeiderne våre, og vi skaper en plass hvor folk trives. Gode relasjoner, en følelse av at det du gjør er nyttig, og visshet om at du er god nok, er alt du trenger til personlig suksess, avslutter Turrettini.

• Together, Vivek H. Murthy
• Skip the Line, James Altucher
• The War of Art, Steven Pressfield
• The Mel Robbins Podcast